Fra argentinsk del av Andesfjellene.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Andesfjellene, eller Andes, på spansk Cordilleras de los Andes, er verdens lengste og Sør-Amerikas høyeste fjellkjede, og går langs kontinentets vestkyst fra Det karibiske hav i nord til Kapp Horn i sør. Andesfjellene dekker et areal på over 1,8 millioner kvadratkilometer, er over 9000 kilometer lang og er Sør-Amerikas hovedvannskille. Den største bredden, 920 kilometer, finner man ved vannskillet mellom Madeira og Pilcomayo på 19 grader sørlig bredde. Smalest, 170 kilometer, er Andesfjellene ved 47 grader sørlig bredde i Chile. Middelbredden er 500 kilometer. Høyeste topp er Aconcagua på 6962 meter over havet. Tidligere er Aconcagua målt til 6959 meters høyde.

Geologisk henger Andesfjellene sammen med fjellsystemet i de vestlige delene av Nord-Amerika, og er som disse foldet i kritt- og tertiærtiden. Fjellmassen er ved forkastninger brutt opp i store blokker og fremtrer i dag som fjellrekker stort sett parallelle med kysten, med mellomliggende høysletter. Vulkanisme og jordskjelv viser at uroen ennå ikke er slutt. Av de mange vulkanene regnes om lag 60 fortsatt som virksomme. Fjordene i sør er gravd ut av store breer under istidene.

Kamhøyden overstiger i enkelte tilfeller 5000 meter over havet, og synker sjelden under 2000 meter. Topphøyden er også forskjellig, størst er den i Chile og Peru med over 6500 meter. Snøgrensen ligger i sør på 1500 meters høyde, ved 15 grader sørlig bredde på over 5000 meter og under ekvator på 4500–5000 meter. Innenfor Valparaíso er det et pass, Uspallatapasset, på knapt 4000 meters høyde. I Peru og Bolivia ligger ingen av passene under 4000 meter. Tross den store passhøyden fører flere jernbaner over Andesfjellene, og Arequipa–Punobanen ved Titicacasjøen i Peru har en passhøyde på 4580 meter.

Foruten at Andesfjellene er Sør-Amerikas viktigste vannskille, deler de Sør-Amerika i klimatisk henseende. Også plante- og dyrelivet er ulikt på de to sidene.

Man kan dele Andesfjellene i tre deler, de nordlige Andesfjellene, de midterste Andesfjellene og de sørlige Andesfjellene.

De nordlige Andesfjellene strekker seg helt til Det karibiske hav, og disse kan igjen deles i tre deler:

1) de peruanske, fra Arequipa til 4 grader sørlig bredde, som består av tre hovedkjeder med smale høysletter uten vulkaner;

2) de ecuadorianske, fra 4 grader sørlig bredde til 1 grad nordlig bredde, som danner to kjeder som begge er sterkt vulkanske, og;

3) de colombianske, fra 1 til 8 grader nordlig bredde. Disse har tre kjeder, som i sør er vulkanske. Isolert fra de øvrige Andesfjellene ligger fjellkjeden Sierra Nevada de Santa Marta, nær Colombias kyst ved Det karibiske hav. Den når en høyde av 5800 meter.

De midterste Andesfjellene går fra Aconcagua til Arequipa, og har i nord to hovedkjeder. Mellom disse ligger et av Jordens største høyplatåer. Denne delen av Andesfjellene er meget vulkansk. Den indre og vestlige delen er ørkenaktig, mens den østlige delen fra 25 graders sørlig bredde er skogkledd.

De sørlige Andesfjellene regner man fra Ildlandet til Aconcagua. De består av to parallelle kjeder. Den vestligste er delt opp i øyer lengst sør, til Chiloé. Videre nordover går den langs kysten, skilt fra den østlige kjeden ved den chilenske lengdedalen. Høyden tiltar fra sør mot nord til Aconcagua.

meter over havet
Aconcagua1 6962
Ojos del Salado 6863
Huascarán 6768
Nevado Sajamo 6542
Illimani 6457
Chimborazo 6310
Cotopaxi 5897
Huila 5750
Ruiz 5400
Pico Bolívar 5007

1 Tidligere målt til 6959 meters høyde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.