Fra argentinsk del av Andesfjellene.

iStockphoto. begrenset

Andes, sp. Cordilleras de los Andes, Sør-Amerikas lengste (også verdens lengste) og høyeste fjellkjede, langs kontinentets vestkyst fra Karibiske hav i nord til Kapp Horn i sør. Andesfjellene dekker et areal på over 1,8 mill. km2, er over 9000 km lang og er Sør-Amerikas hovedvannskille. Største bredde (vannskillet mellom Madeira og Pilcomayo, 19° s.br.) er 920 km, den minste (i Chile, 47° s.br.) er 170 km, middelbredden er 500 km. Høyeste topp er Aconcagua, 6962 moh. (tidl. målt til 6959 moh.).

Geologisk henger Andesfjellene sammen med fjellsystemet i de vestlige deler av Nord-Amerika, og er som disse foldet i kritt- og tertiærtiden. Fjellmassen er ved forkastninger brutt opp i store blokker og fremtrer i dag som fjellrekker stort sett parallelle med kysten, med mellomliggende høysletter. Vulkanisme og jordskjelv viser at uroen ennå ikke er slutt. Av de mange vulkaner regnes ca. 60 fortsatt som virksomme. Fjordene i sør er gravd ut av store breer under istidene.

Kamhøyden overstiger i enkelte tilfeller 5000 moh., synker sjelden under 2000 moh. Topphøyden er også forskjellig, størst er den i Chile og Peru, over 6500 moh. Snøgrensen ligger i sør 1500 moh., ved 15° s.br. over 5000 moh. og under ekvator 4500–5000 moh. Innenfor Valparaíso er det et pass på knapt 4000 moh., Uspallatapasset, og i Peru og Bolivia ligger ingen av passene under 4000 moh. Tross den store passhøyden fører flere jernbaner over Andesfjellene; Arequipa–Punobanen i Peru ved Titicacasjøen har en passhøyde på 4580 moh.

Foruten at Andesfjellene er Sør-Amerikas viktigste vannskille, deler de også Sør-Amerika i klimatisk henseende. Også plante- og dyrelivet er ulikt på de to sider.

Man kan dele Andesfjellene i tre deler, de nordlige Andesfjellene, de midterste Andesfjellene og de sørlige Andesfjellene.

De nordlige Andesfjellene strekker seg helt til Karibiske hav, og disse kan igjen deles i tre deler: 1) de peruanske, fra Arequipa til 4° s.br., som består av tre hovedkjeder med smale høysletter uten vulkaner, 2) de ecuadorske, fra 4° s.br. til 1° n.br. som danner to kjeder, begge sterkt vulkanske og 3) de colombianske, fra 1° til 8° n.br.; de har tre kjeder, som i sør er vulkanske. Isolert fra de øvrige Andesfjellene ligger fjellkjeden Sierra Nevada de Santa Marta, nær Colombias kyst ved Karibiske hav; den når en høyde av 5800 meter.

De midterste Andesfjellene går fra Aconcagua til Arequipa, og har i nord to hovedkjeder. Mellom disse ligger et av Jordens største høyplatåer. Denne delen av Andesfjellene er meget vulkansk, den indre og vestlige delen er ørkenaktig, mens den østlige delen fra 25° s.br. er skogkledd.

De sørlige Andesfjellene regner man fra Ildlandet til Aconcagua. De består av to parallelle kjeder. Den vestligste er delt opp i øyer lengst sør, til Chiloé, videre nordover går den langs kysten, skilt fra den østlige kjeden ved den chilenske lengdedalen. Høyden tiltar fra sør mot nord til Aconcagua.

moh.
Aconcagua1 6962
Ojos del Salado 6863
Huascarán 6768
Nevado Sajamo 6542
Illimani 6457
Chimborazo 6310
Cotopaxi 5897
Huila 5750
Ruiz 5400
Pico Bolívar 5007

1 Tidl. målt til 6959 moh.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.