Geologi, læren om jordens oppbygning og historie. Geologien bygger på aktualitetsprinsippet som sier at nåtiden er nøkkelen til fortiden. For å forstå hvordan jordens utvikling har foregått, må man studere de krefter og prosesser som virker nå og som former jorden, både på overflaten og i dypet. Det er bare den øverste del av jordskorpen som er tilgjengelig for observasjoner, når det gjelder de dypere lagene er man henvist til studiet av meteoritter og til geofysiske metoder.

Spekulasjoner over geologiske emner finner man allerede hos flere av oldtidens filosofer, og i renessansen ble det gitt geologiske beskrivelser bl.a. av Leonardo da Vinci. På denne tiden og tidligere var geologien nær knyttet til bergverksdriften. Tyskeren G. Agricola (1494–1555) var den første som beskrev malmer og gruver på en vitenskapelig måte. Ordet geologi, i den nåværende betydning, ble brukt for første gang i 1657 av nordmannen M. P. Escholt, og noen av de fundamentale prinsipper ble oppdaget av dansken Nicolaus Stensen (1638–87). Fra midten av 1700-tallet kom geologien for alvor i gang som naturvitenskap. De ledende forskere var franskmannen G.-L. de Buffon, tyskeren A. G. Werner, briten J. Hutton og briten W. Smith. Fra midten av 1800-tallet var bl.a. briten Charles Lyell og tyskeren E. Suess de store banebrytere. En rekke norske forskere har også gjort en betydelig innsats i geologien, ikke bare i utforskningen av Norges geologi, men også internasjonalt. De viktigste er: J. Esmark, B. M. Keilhau, Th. Kjerulf, H. Reusch, J. H. L. Vogt, W. C. Brøgger, V. M. Goldschmidt, O. Holtedahl og T. F. W. Barth.

Geologien er en utpreget tverrvitenskap som bruker metoder og modeller fra andre vitenskaper til å forklare jordens oppbygning og historie. De viktigste er kjemi, fysikk og biologi. Avhengig av hvilke materialer og hjelpemidler man benytter, deles geologien inn i spesialfelter.

Paleontologien behandler de fossile dyr og planter og deres utvikling, geofysikken behandler jordens fysikk, og geokjemien jordens kjemi og de prosessene som styrer utviklingen av den. Dynamisk geologi beskjeftiger seg med de geologiske krefter, dels de indre (endogene) krefter som virker i jordskorpen, dels de ytre (eksogene) som virker på jordoverflaten. Andre felter er beskrivende, som mineralogi og krystallografi, mens strukturgeologien behandler prosesser og strukturer som tektonikk (bevegelser i jordskorpen), og her spesielt platetektonikken, som forklarer hvordan de store segmenter (plater) i jordskorpen er dannet, og hvordan de beveger seg. Stratigrafien behandler de sedimentære lag og deres dannelse, geomorfologien dannelsen av landskapsformer og petrologien (petrografi og petrogenese) dannelsen av bergartene, både de magmatiske og de sedimentære. De siste behandles ofte særskilt i sedimentologien.

Beskrivelse av geologien innen bestemte områder kalles regional geologi. De viktigste råstoffer, både til industri og energi, kommer fra bergarter, og studiet av råstoffenes geologi kalles økonomisk geologi eller ressursgeologi. Det omfatter malmgeologi, petroleumsgeologi, geoteknikk eller ingeniørgeologi og jordbunnslære. Det spesielle ved de geologiske ressursene er at de dannes meget langsomt i forhold til den takt de utnyttes med, de kalles derfor ikke-fornybare ressurser.

Vitenskapelige foreninger dannet av geologer arbeider ved møter, ekskursjoner og utgivelse av publikasjoner. Den eldste er The Geological Society of London (1807). Norsk Geologisk Forening ble stiftet i 1905, og har siden stiftelsesåret utgitt Norsk Geologisk Tidsskrift, senere kalt Norwegean Journal of Geology. I tillegg har man en rekke foreninger for amatørgeologer, tilsluttet Norske Amatørgeologers Sammenslutning, som også utgir det nordiske magasin for populærgeologi, Stein. Også Norsk Petroleumsforening og landsforeningene for Bergindustrien, Steinindustrien og Pukk og grusleverandørene tar opp geologiske emner, arrangerer konferanser og utgir bøker med interesse for geologer.

Geofysikk
Geokjemi
Mineralogi
Petrologi
Sedimentologi
Paleontologi
Historisk geologi
Stratigrafi
Strukturgeologi
Geomorfolgi
Ingeniørgeologi
Ressursgeologi
Petroleumsgeologi
Miljøgeologi
Æra Periode Epoke Varighet (mill. år) Tid fra begynnelsen av perioden til nåtid (mill. år)1 Naturgeografiske forhold Planteliv Dyreliv
Kenozoikum (Jordens nytid) Kvartær Holocen (nåtid) 0,0117 0,0117 Siste istid slutter; klimaet blir varmere Treaktige arter minker; urter øker Menneskets tidsalder
Pleistocen 2 2,568 Gjentatte istider, men ustadig klima med store svingninger Mange plantearter dør ut Mange store pattedyr dør ut; første hominider (medlemmer av menneskefamilien)
Tertiær Pliocen 2,753 5,333 Betydelig klimaforverring Skogene minker; gressland øker; nålevende, enfrøbladete blomsterplanter utviklet Elefanter, hester, kameler nesten lik nålevende arter
Miocen 17,697 23,03 Alpin fjellkjedefolding, landhevning i Norge Pattedyrenes største artsrikdom; første menneskeaper
Oligocen 10,87 33,9 Landmassene lave; klimaet varmere Skogenes største utbredelse; enfrøbladete blomsterplanter øker Primitive pattedyr dør ut; aper utvikles; forløpere for de fleste nålevende pattedyrslekter
Eocen 22,1 56 Fjellene eroderes ned; ingen kontinentale hav; klimaet varmere Placentale pattedyr med stort mangfold og spesialisering; hovdyr og rovdyr utviklet
Paleocen 10 66 Primitive pattedyr sprer seg
Mesozoikum (Jordens middeltid) Kritt 79 145 Andesfjellene, Alpene, Himalaya, Rocky Mts. blir til mot slutten av perioden. Mikroskopiske kalkskall avleires i havet, som er mer utbredt enn noen gang tidligere. Tykke avleiringer gir kritt og krittkalkstein Første enfrøbladete; første eike- og lønneskoger; nakenfrøete går tilbake; frøbregner dør ut Dinosaurene når toppen og dør ut; første moderne fugler; primitive pattedyr vanlige; bløtdyr og fisk dominerer havene
Jura 56 201 Kontinentene ganske lave; grunne hav over deler av Europa og vestlige USA; Atlanterhavet begynner å åpne seg i sør; jevnt, varmt klima. I Nordsjøen ble det dannet kildebergarter for olje og gass Økning av tofrøbladete; konglepalmer og bartrær vanlige Første fugler; dinosaurene større og mer spesialiserte; primitive pattedyr; ammonitter og marine øgler dominerer havet
Trias 51 252 Kontinentene blottlagt over store områder; ørkenklima; mange landavsetninger Nakenfrøete dominerer, minsker mot slutten Første dinosaurer og eggleggende pattedyr; primitive amfibier dør ut
Paleozoikum (Jordens oldtid) Perm 47 299 Kontinentheving; istider og ørken; store saltavsetninger; langvarig istid på sørlige halvkule; jordskorpebevegelser. Vulkanisme og oppsprekking ved Oslo Nedgang for kråkeføtter og sneller Mange tidlige dyreformer dør ut; pattedyrlignende krypdyr; moderne insekter utvikles
Karbon 60 359 Kontinentene ganske lave; store sumper der det dannet seg avleiringer som ble til kull; klima først varmt og fuktig, senere kjøligere pga. landhevning; havavsetninger Kråkeføtter og sneller dominerer; nakenfrøete sprer seg: etter hvert store skoger av frøbregner og nakenfrøete Sjøliljer når toppen; haier og benfisk sprer seg; første krypdyr; insekter vanlige; amfibier vanligere
Devon 60 419 Land høyere og tørrere; ørkenforhold med avleiring av mye sand i nord. Fjellkjedefoldingen avsluttes Første skoger; landplanter vel etablerte; første nakenfrøete og moser Første amfibier; lungefisker og haier vanlige; koraller, brachiopoder og blekkspruter vanlige
Silur 25 444 Store kontinentale hav; lavere land; jevnt, varmt klima. Forløperen til Atlanterhavet (Iapetus) lukket seg under den kaledonske fjellkjedefoldingen Første sikre landplanter; alger dominerer i vann Marine chelicerater; første (vingeløse) insekter; fiskene utvikles
Ordovicium 42 486 Mye land under vann; varmt klima også i Arktis; bare marine avsetninger; den kaledonske fjellkjedefolding tar til; istid i Nord-Afrika, Europa og Amerika Trolig første landplanter; marine alger vanlige bare marine avsetninger; den kaledonske fjellkjedefolding tar til; istid i Nord-Afrika, Europa og Amerika Første fisker; graptolitter og trilobitter vanlige; mange forskjellige bløtdyr
Kambrium 55 541 Rolig periode, varmt klima og høy vannstand. Marine alger. Blågrønnalger registrert ved fossile stromatolitter og kalkstein. «Eksplosiv» utvikling av livsformer slik at de fleste av de nåværende dyregruppene ble representert. Vanlige fossiler er trilobitter, brachiopoder, arkeocyatider, mollusker og pigghuder
Prekambrium (Jordens urtid) 541 ca. 4600 Store deler av Norge er bygd opp av bergarter som ble dannet i dette tidsrommet. Mange mineralforekomster, f.eks. gull, krom, nikkel, kobber og sink er knyttet til prekambrium. Mot slutten av prekambrium ble berggrunnen slitt ned til en nesten plan flate Primitive vannplanter – alger, sopp, blågrønnalger
Jorden blir til ca. 4600

1Tidsangivelsene følger International Commission on Stratigraphy, som jevnlig justerer tallene etter hvert som nye data blir tilgjengelig.

2Alder for de eldste kjente bergarter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.