Christofer Columbus. Dette maleriet av Sebastiano del Piombo (1519) er et av de mest kjente portrettene av Columbus, selv om det råder en viss tvil om maleriet virkelig forestiller ham.

Anon. begrenset

Kristoffer Columbus, født i Genova, handelsmann og oppdagelsesreisende, kjent som den som oppdaget Amerika i 1492, da han forsøkte å finne den vestlige sjøveien fra Europa til India. 

Columbus var ikke den første europeer som krysset Atlanterhavet og vendte hjem til Europa. Men det var hans reiser som fikk betydning og som innledet europeernes kolonialisering av Amerika.

Navnet Kristoffer Columbus, som på norsk også kan skrives Christofer Columbus, er en latinisert form av det italienske Cristoforo Colombo. På spansk heter han Cristóbal Colón.  

Columbus var sønn av en vever i Genova og drog til sjøs som 14-åring. I 1476 slo han seg ned i Portugal, hvor han 1479 giftet seg inn i en velstående familie som hadde spilt en betydelig rolle under oppdagelsen av øyene i Atlanterhavet. Fra Portugal gikk det på den tid ut en mengde oppdagelsesekspedisjoner mot sør langs Afrikas kyst. Columbus var med på flere av disse, samtidig studerte han flittig reisebeskrivelser og kart.

Han ble også kjent med fysikeren Toscanellis ideer. Toscanelli mente at den europeisk-asiatiske landmasse opptok 2/3 av jordklodens omkrets, og denne oppfatning gav han uttrykk for på et kart, hvor han inntegnet alt hva man da trodde å vite. På dette kart er den vestlige vei til India bare halvparten så lang som den østlige.

Tanken om å søke India ad vestlig vei grep Columbus, og fra den tid satte han hele sitt liv inn på å gjennomføre den. Han tilbød 1484 sin plan til den portugisiske regjering, men ble avvist. Så reiste han til Spania, men ble avvist også der. Også England tilbød han sin plan, og han tenkte på å reise til Frankrike. Men 1491 traff han ved et tilfelle innflytelsesrike folk som tok seg av ham, og han fikk støtte fra dronning Isabella av Spania. 1492 ble det opprettet en avtale mellom Columbus og kong Ferdinand 5 «den katolske» og dronning Isabella den katolske, hvoretter han ble utnevnt til admiral og til visekonge over alt det land han måtte oppdage, dessuten skulle han nyte en hel del andre fordeler. Han fikk tre små skip; det største, Santa María, tjente som flaggskip. De to andre het Pinta og Niña.

Med sine tre skip seilte Columbus 3. aug. 1492 ut fra Sør-Spania. 12. okt. nådde de land. Det var en øy, som Columbus kalte San Salvador, mens den av de innfødte ble kalt Guanahaní, sannsynligvis Watling Island i Bahamas. Columbus tok øya i besittelse for Castillas (Spanias) regning. Han trodde han var kommet til en øy ved India og kalte derfor de innfødte for indianere. Han hørte tale om en stor øy som de innfødte kalte Cuba; dette trodde han måtte være Zipangu eller Japan. Han kom til denne øya, og her lærte spanierne å kjenne bruken av tobakk. Senere nådde han Haiti, som han kalte Española (senere på lat. Hispaniola).

I januar 1493 begynte han hjemreisen, og 15. mars var han tilbake i Spania. Han drog til Barcelona, hvor hoffet var. Hans reise gjennom Spania formet seg som et triumftog, og mottagelsen i Barcelona var glimrende, fyrstelig; men man trodde jo også at han hadde vært i India og Japan. Alle hans rettigheter ble stadfestet, og han ble adlet.

I 1494 seilte han ut på en ny reise. Nå hadde han 17 skip, og en mengde adelsmenn, prester, håndverkere osv. fulgte med, alt i alt 1500 mennesker. Med Columbus' andre reise begynte koloniseringen av Amerika. Han nådde nå frem til flere av de små Antiller og anla på Española den første spanske by, som han kalte Ciudad Isabela. Han søkte å befeste Spanias herredømme i de nye land, men måtte kjempe mot sine folks griskhet og grusomhet. Han innsatte sin yngre bror, Bartolommeo, til guvernør og seilte hjem 1496. Han ble også nå nådig mottatt, men ikke begeistret, da det viste seg at rikdommen ikke straks veltet inn over Spania.

Først 1498 kunne han dra ut på sin tredje reise. Under denne kom han til Sør-Amerikas kyst (Orinocodeltaet), men fulgte den ikke, da han ville til Española. Han fant kolonien i fullt opprør. Da han prøvde å slå dette ned, klaget opprørerne til kongen. Denne sendte en kommissær over, som lot Columbus og hans bror fengsle og sende hjem i lenker. Men i Spania ble han straks satt fri.

Han fikk også skip til en fjerde reise (1502). Under denne nådde han Mellom-Amerika; han landet på kysten av Nicaragua og flere andre steder og traff her «siviliserte» indianere; han ble derfor bestyrket i sin tro at han hadde funnet det østlige Asia.

Etter mange uhell og forfølgelse fra sine fienders side i de nye land kom han 1504 tilbake til Spania. Columbus døde i Valladolid 20. mai 1506. Før sin død testamenterte han sine rettigheter og admiraltittelen til sin sønn Diego, som ble visekonge over Haiti; hans sønnesønn oppgav rettighetene, men fikk til gjengjeld tittelen hertug av Veragua og marki av Jamaica. Disse titler har etterkommerne senere beholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.