Dovendyr, og Bradypodidae, to pattedyrfamilier i ordenen gomlere. Forlemmene er betydelig lengre enn baklemmene. På forlemmene er det tre fingre (nr. 2–4) eller bare to (nr. 2–3), på baklemmene alltid tre tær (nr. 2–4). Kloleddet kan slås inn mot hånd- eller fotflaten. Halsen er lang og bærer et lite, rundt hode med små øyne. De ytre ører ligger skjult i den tette pelsen, som består av tørre, grove dekkhår over de korte ullhårene. Halen er ikke synlig. Dovendyrene hører hjemme i Sør- og Mellom-Amerikas urskoger og er ekte tredyr, som kryper langsomt frem langs grenene, hengende etter klørne med ryggen ned. Pelsen er tilpasset dette levevis, hårene er, motsatt andre pattedyrs, rettet mot ryggsiden slik at regnvann renner lett av når dyret henger i normal stilling. De lever av unge skudd, blad og frukter. På bakken beveger dovendyrene seg bare med stor vanskelighet.

Etter fingrenes antall deles de i to familier: trefingrede dovendyr, Bradypodidae, med flere arter, og tofingrede dovendyr, Megalonychidae, som omfatter to arter. Til de første hører blant annet trefingret dovendyr eller aien, Bradypus tridactylus,fra Brasils østkyst. Det er vel 0,5 m langt, lyst rødlig, med sølvgrå buk. Til den siste familien hører tofingret dovendyr eller unauen, Choloepus didactylus,som er litt større enn en katt og gråbrun; finnes særlig i Guyana og Surinam; se også gomlere. Fossile dovendyr, se kjempedovendyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.