Quito. Utsikt over byen, med vulkanen Pichincha i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Quito av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Quito er hovedstaden i Ecuador og provinsen Pichincha. Det fullstendige navnet er San Francisco de Quito. Den er landets politiske og kulturelle senter, og er med 1 619 432 innbyggere landets nest største by etter Guayaquil. Storbyområdet Quito Distrito Metropolitano, som også omfatter omkringliggende kommuner, har et folketall på 2 289 191.

Faktaboks

Uttale
kˈitå

Byen befinner seg i Andesfjellene på 2800 meters høyde, ved foten av vulkanen Pichincha, 20 kilometer sør for ekvator. Quito er delt i 32 parroquias (sogn), og ledes av et byråd med en direkte valgt borgermester i spissen.

Quitos historiske sentrum er utnevnt av UNESCO til en del av verdens kulturarv. Byen var sammen med Krakow i Polen den første til å motta denne utmerkelsen i 1978.

Natur

Quito ligger i en dal omringet av høye fjell. Byen befinner seg ved foten av den fremdeles aktive vulkanen Pichincha. Det er et betydelig antall parker i Quito. I bykjernen finner vi La Carolina på 670 hektar, El Ejido og Alameda. Området der den tidligere flyplassen befant seg, ble omgjort til parkområde i 2014.

Offentlige institusjoner og kultur

Flere av de mest prestisjefylte universitetene i Ecuador befinner seg i Quito.

Det er mer enn 30 museer innen byområdet. Blant de mest besøkte er Museo del Banco Central med landets største samling av arkeologiske funn, kunst og håndverk fra føreuropeiske kulturer. Det har også en stor kunstsamling fra kolonitiden. Bymuseet, Museo de la ciudad, holder til i det gamle hospitalet som er en av byens eldste bygninger (1536). Capilla del Hombre er et stort museum og kunstprosjekt oppført av landets mest meritterte kunstner i moderne tid, Oswaldo Guayasamin (1919–1999).

Naturhistorisk museum og botanisk hage befinner seg i Carolina-parken. Quito Zoo er plassert noen mil nord for bykjernen i kommunen Guayllabamba.

Befolkning

Befolkningstallet har vært jevnt økende siden Quito ble offisielt grunnlagt i 1534. Urbanisering av landet og effektivisering av landbruket har ført til et jevnt tilsig av innflyttere.

Etnisitet i henhold til folketellingen i 2010:

  • Mestiser 82,80 %
  • Hvite 6,70 %
  • Afroecuatorianere 4,70 %
  • Urbefolkning 4,10 %
  • Montubiere 1,30 %
  • Andre 0,40 %

Næringsliv

De fleste innbyggere livnærer seg i serviceyrker. Turisme er en stadig økende inntektskilde. Det er også noe industri med produksjon av næringsmidler, tekstiler og bildeler.

Samferdsel

Taubanen TelefériQo leder opp til foten av Rucu Pichincha på rundt 4000 meters høyde. Herfra kan man ta fotturer videre inn i Pichincha og opp mot toppen av vulkanen.
TeleferiQo av . CC BY NC ND 2.0

Den nye internasjonale flyplassen Mariscal Sucre, som ble innviet i 2013, befinner seg i Tabalela 18 kilometer øst for Quito. Den erstattet den gamle flyplassen med samme navn som lå midt i byen. Med sin beliggenhet og korte rullebane ble den betraktet som en sikkerhetsrisiko.

Den største bussterminalen Quitumbe ligger helt syd i byen. Her er det nasjonale og internasjonale bussavganger sydover, østover og vestover. Avgangene nordover går fra terminalen La Ofelia i nord.

Innenfor bygrensene er det vesentligste transportmiddelet trolleybussnettet. Tre parallelle ruter, El Trole, La Ecovia og El Metro, krysser Quito på langs fra nord til syd. Den ble etablert i 1995. Det er imidlertid problemer med å fylle transportbehovet, særlig i rushtiden.

Et T-banenett, Metro de Quito, er under utbygging og var planlagt ferdig i 2016. På grunn av budsjettoverskridelser og finansieringsproblemer er åpningen utsatt til juli 2019. Når den er ferdig vil den dekke en strekning på 22 kilometer, fra bussterminalen i Quitumbe i sør til Labrador i den nordlige delen av byen.

Bybeskrivelse

Det urbane Quito befinner seg på et dalplatå som strekker seg 50 kilometer fra syd til nord. I bredden er det 8 kilometer fra øst til vest. Det historiske sentrum like nord for Panecillo-høyden utgjør et naturlig skille mellom den sørlige og nordlige delen av byen.

Det historiske sentrum ligger rundt de åpne plassene Plaza de Independencia og Plaza de San Francisco. Ved Plaza de Independencia ligger presidentpalasset Palacio de Carondelet og den store katedralen La Catedral (påbegynt 1562). San Francisco-kirken (påbegynt 1550) befinner seg på plassen ved samme navn. I det historiske sentrum ligger også kirkene San Agustin og La Compañia (påbegynt 1605). Sistnevnte er kjent for sitt interiør hvor ornamentene er dekket av gull.

Nord for det historiske sentrum finner vi parkene Alameda og El Ejido som også er klassiske bymotiver. Deretter kommer Mariscalområdet med en konsentrasjon av hoteller og restauranter. Her finnes den såkalte «Zona rosa» hvor Quitos uteliv blomstrer. Området rundt Carolina-parken omtales som «det moderne Quito». Bankene og de store nasjonale og internasjonale firmaene holder til her. Det er også reist store leilighetskomplekser i de høyere prisklasser. Bydelene lenger nord består hovedsakelig av boligbebyggelse.

Den sørlige delen har vært preget av innflytting fra landsbygda og bebyggelsen er mindre planmessig. Mangelen på vedlikehold av bygninger er mer iøynefallende enn i nord.

Historie

Det har levd mennesker i Quito-området siden år 10 000 før vår tidsregning. De første var nomader, jegere og samlere. De første faste bosettingene fant sted rundt år 800 før vår tidsregning. De dyrket mais, quinoa og gresskar. Vi vet også at de handlet med folk på kysten. I den arkeologiske parken Rumipamba er det avdekket mange funn etter quitu- og carafolkene fra perioden år 1500 før vår tidsregning til år 900 etter vår tidsregning.

I det femtende århundre ble området innlemmet i det ekspanderende Inkariket. Det hadde sitt utspring i Cusco, Peru, og hadde på et par hundre år underlagt seg et område som overgikk Romerriket på sitt største. Quito ble den nordlige hovedstaden i riket. Den siste inkakeiseren Atahualpa ble født her.

Den offisielle grunnleggelsen av byen regnes for å ha funnet sted 6. desember 1534 av conquistadoren Sebastian de Benalcazar. All bebyggelse var da brent ned til grunnen av inkahærføreren Rumiñahui for at spanjolene ikke skulle dra nytte av den.

I kolonitiden var Quito sete for Audiencia y Presidencia de Quito. Herfra administrerte man et areal som var 50 prosent større enn dagens Ecuador.

Kampen for uavhengighet fra Spania startet i Quito i 1809, omtalt som «el primer Grito de Independencia» («det første ropet om uavhengighet»). Dette ble imidlertid raskt slått ned. Den endelige frigjøringen av Quito regnes for å være dagen for slaget ved Pichincha den 24. mai 1822.

Quito og det øvrige av dagens Ecuador ble deretter innlemmet i Stor-Colombia sammen med Colombia og dagens Venezuela. Denne sammenslutningen ble opplåst i 1830. Ecuador ble etter det en selvstendig stat med Quito som hovedstad.

Togforbindelsen til Guayaquil ved kysten ble ferdigstilt i 1908 og regnes som en stor forbedring for handel, transport og kommunikasjon med resten av landet og verden forøvrig. Den første internasjonale flyplassen Mariscal Sucre ble innviet i 1960. I 1987 ble Quito rammet av et betydelig jordskjelv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg