Rio de Janeiro

Byens landemerke, den kjempemessige statuen Kristus Forløseren som skuer ut over byen fra Corcovado. Selve statuen er 30 m høy og står på en sju meter høy sokkel. Hodet alene er 3,7 m høyt og veier 35,6 tonn, hver hånd veier ni tonn, og avstanden mellom armenes to ytterpunkter er 23 meter. Hele statuen veier ca. 1000 tonn. Inne i statuen er det et kapell med plass til 150 mennesker. Statuen ble laget i Paris etter tegninger av arkitekten Heitor da Silva og fraktet til Rio. Hendene og hodet ble laget av den franske billedhuggeren Paul Landowsky. Den ble laget i forbindelse med 100-årsjubileet for Brasils frigjøring fra Portugal. Innvielsen fant sted 12. oktober 1931, og ble foretatt av Guglielmo Marconi.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Bydelen Copacabana. Luftfoto.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Fra en av de mange favelaene, 'slumbyene' som har vokst opp omkring Rio de Janeiro.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

By i Brasil, hovedstad i delstaten Rio de Janeiro, ligger på vestsiden av innløpet til Baía de Guanabara; i storbyregionen 12 902 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Viktig finans-, kommunikasjons-, handels- og kultursentrum.

Rio de Janeiro er en av landets viktigste industribyer med betydelig næringsmiddel-, tekstil- og elektroindustri, petrokjemisk industri og fremstilling av farmasøytiske produkter. Skipsverft er også viktig. Det er imidlertid i forbindelse med handel og turisme at byen henter sine største inntekter. Byens årlige karneval er en av de største turistattraksjonene.

Rio har moderne havn som tar størstedelen av Brasils import. Santos Dumont lufthavn har forbindelser til São Paulo, mens Galeão lufthavn på øya Governador lenger nord har både den internasjonale trafikken og deler av innenlandstrafikken. Undergrunnsbane ble satt i drift i 1979. Byen er knyttet til Niterói på motsatt side av innløpet til Baía de Guanabara, med både fergeforbindelse og en 13 km lang bro.

Byens befolkning hører til blant landets best utdannede. Her finnes fire universiteter og ca. 50 andre utdanningsinstitusjoner, blant annet det berømte Oswaldo Cruz seruminstitutt. Norsk generalkonsulat.

En praktfull natur gjør Rio de Janeiro til en av verdens vakreste byer. Innbyggerne kaller den Cidade Marvilhosa, 'den vidunderlige byen'. En rekke topper og koller i og omkring byen gir en karakteristisk kontrastvirkning av sjø og bratte fjell. Byens kjennemerke er Pão de Açúcar (Sukkertoppen, 395 moh.) ved innløpet. Fjellkjeden i Serra da Carioca, som inngår i Tijuca nasjonalpark, har gitt byen kallenavnet 'Carioca'. Fjellene fungerer nærmest som Rio de Janeiros «ryggrad» idet de deler byen i en nordlig og en sørlig sone (zona norte og zona sul). En av fjelltoppene, Corcovado (704 moh.) er kronet med den 38 meter høye kristusstatuen Cristo Redentor (1931).

Den nordlige og sørlige sonen møtes i bydelen Centro, den eldste delen av byen, som er anlagt ved utløpet av fjellene i nordøst. Langs Centros nord–sørgående hovedgate Avenida Rio Branco ligger byteateret, nasjonalbiblioteket, kunstakademiet og Monroepalasset. Den øst-vestgående hovedgaten Avenida Presidente Vargas løper vestover ut mot sambaarenaet sambódromo (åstedet for de viktigste karnevalsparadene), Quinta da Boa Vista (med det gamle kongepalasset, i dag nasjonalmuseum) og Maracaná fotballstadion. Den nordlige sonen har det meste av industrien. I den sørlige sonen er det i tur og orden siden 1700-tallet bygd ut en rekke kjente bydeler med tilhørende anlagte sandstrender: Glória, Catete, Flamengo, Botafogo, Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. Copacabana er senter for turistindustrien og har de fleste av byens mange storhoteller.

Rio de Janeiro har hundrevis av kirker og kapeller, blant annet Nossa Senhora de Canelaria (bygd 1775–1894) og den gigantiske Catedral Metropolitana (innviet 1976). Byen har også en rekke store parker og anlagte naturområder; Floresta da Tijuca med tropisk jungel innen Tijuca nasjonalpark, botanisk hage i sør, Quinta da Boa Vista med zoologisk hage i nord og Parque do Flamengo i øst.

Grovt sett kan man si at mens arbeiderklassen er bosatt i byens nordlige sone, er middelklassen og overklassen bosatt i bydelene langs strendene i den sørlige sonen.

Landet rundt Rio de Janeiro ble først besøkt av portugisere i januar 1502; de tok Guanabarabukta for å være en elvemunning og gav den navnet Rio de Janeiro (Januarelven). Fra 1540–1550-årene begynte portugisere og franske hugenotter å slå seg ned i området, men franskmennene ble fordrevet i 1567. I 1763 ble Rio de Janeiro sete for den portugisiske visekonge; i 1822 ble byen hovedstad i det selvstendige Brasil. Fra 1960 er Rio de Janeiro avløst som hovedstad av Brasília.

1900-tallets industrialisering og byens tilsynelatende rikdom medførte store strømmer av innflyttere fra fattige deler av Brasil med forhåpninger om arbeid, lønn og tilgang til sosiale goder. Under landets stagnasjonsperiode i 1980-årene førte arbeidsløshet og undersysselsetting til fattigdom, kriminalitet og vekst av mange favelaer, 'slumbyer', som spredte seg oppover fjellsidene både i den nordlige og den sørlige sonen. Fremdeles bor rundt en tredel av Rios innbyggere i favelaer; den største av dem, Rocinha, antas å huse opptil 300 000 mennesker. Turisttrafikken har tatt seg opp igjen, etter at kriminaliteten gav den en knekk i 1980- og 1990-årene. Men Rio de Janeiro rangeres fortsatt blant verdens mest voldsherjede storbyer, med borgerkrigslignende oppgjør mellom rivaliserende bander, ved å være et samlingspunkt for internasjonal kriminalitet og der kamp mot korrupsjon innen politiet er en erklært målsetning fra sentralmyndighetene.

      Foreslå endringer i tekst

      Foreslå bilder til artikkelen

      Kommentarer

      Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

      Du må være logget inn for å kommentere.