næringsmidler

Næringsmidler er en samlebetegnelse på matvarer og drikkevarer.

Norsk lov definerer næringsmidler som «Enhver mat- eller drikkevare, også drikkevann, og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemidler

For å lese om næringsinnhold i ulike næringsmidler, se artikkelen om matvarer. For å lese om offisiell norsk ernæringspolitikk, se ernæring.

Næringsmiddelhygiene

Næringsmiddelhygiene dreier seg om alle forhold knyttet til produksjon, distribusjon og lagring av matvarer som har betydning for den mikrobiologiske kvaliteten på produktet. Det gjelder blant annet håndtering og lagring av råvarer, produksjonsforhold, renhold av produksjonslokaler og utstyr, og temperatur under distribusjon og lagring.

God næringsmiddelhygiene er viktig for å sikre at matvarene ikke forurenses med stoffer og mikroorganismer som kan svekke holdbarheten (ved muggdannelse, råtning eller surning), eller føre til sykdom hos dem som spiser matvarene. Metodene kan for eksempel være varmebehandling som dreper mikroorganismer som følger med råvarene, personlig hygiene blant de ansatte i næringsmiddelbedrifter, smittehindrende renhold og desinfeksjon av utstyr og lokaler, samt bruk av konserveringsmidler og kontroll av temperatur og pH for å hindre vekst av mikroorganismer under lagring og distribusjon.

Det er bedriftene selv som har ansvaret for å kontrollere at produksjons- og renholdsrutiner tilfredsstiller en god mikrobiologisk standard i produktene. Mattilsynet skal revidere eller kontrollere at bedriften har et kvalitetssystem som ivaretar næringsmiddellovgivningen og blant annet sikrer god hygienisk kvalitet på produktene.

Næringsmiddelkjemi

Næringsmiddelkjemi er det fagområdet innen kjemien som tar for seg næringsmidlenes sammensetning og egenskaper, sammenhengen mellom innholdet av de enkelte komponentene i råvarene og kvaliteten på sluttproduktet, og betydningen av samspillet mellom råvarekomponenter og produksjonsbetingelser for den endelige produktkvaliteten.

Næringsmiddelindustri

Næringsmiddelindustrien har tradisjonelt vært en lokalt basert industri. Utviklingen av kjente, internasjonale merkevarer har ført til at kravene til markedsføring, distribusjon og produktutvikling øker, og store næringsmiddelkonsern har vokst frem, ofte basert på lokale produksjonsenheter. Sveitsiske Nestlé og britisk-nederlandske Unilever er verdens to største næringsmiddelkonsern, og Mondelez International er det største amerikanske. Alle har virksomheter over store deler av verden.

I Norge er ca. 20 prosent av industriens sysselsatte engasjert i næringsmiddelindustrien, noe som utgjør 14 prosent av alle industribedrifter i landet (2005). Strukturendringer i norsk matindustri, blant annet på grunn av økt internasjonal konkurranse, har ført til at norsk matindustri for første gang på over 10 år sysselsetter under 50 000 personer. Blant de største enhetene er Orkla (med blant annet Stabburet og Idun) og foretakene innen landbrukssamvirket, med merkevarer som Gilde og Tine.

Lovgivning

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. av 19. des. 2003 – matloven – regulerer alle forhold innen produksjon, bearbeiding, omsetning og distribusjon av matvarer og innsatsvarer (fôr, gjødsel, plantevernmidler og såvarer). Loven gjelder også alle forhold knyttet til plante- og dyrehelse. Mattilsynet forvalter matloven og fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg