Næringsmidler, ifølge næringsmiddellovgivningen (bl.a. lov om tilsyn med næringsmidler (LOV 1933-05-19 nr. 03, Helsedepartementet): «Enhver mat- eller drikkevare, også drikkevann, og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemidler.» Om næringsinnhold, se matvarer. Forskning og utvikling på området drives bl.a. av Matforsk. Om offisiell ernæringspolitikk, se ernæring.

Forhold vedrørende produksjon, distribusjon og lagring av matvarer som har betydning for den mikrobiologiske kvaliteten på produktet, f.eks. håndtering og lagring av råvarer, produksjonsforhold, renhold av produksjonslokaler og utstyr, og temperatur under distribusjon og lagring, kommer inn under hygienebegrepet.

God næringsmiddelhygiene sikrer at matvarene ikke forurenses med fremmedstoffer og mikroorganismer som forringer holdbarheten (ved muggdannelse, råtning eller surning), eller fører til sykdom hos konsumenten, og innebærer f.eks. varmebehandling som dreper mikroorganismer som følger med råvarene, personlig hygiene blant de ansatte i næringsmiddelbedrifter, smittehindrende renhold og desinfeksjon av utstyr og lokaler, bruk av konserveringsmidler og kontroll av temperatur og pH for å hindre vekst av mikroorganismer under lagring og distribusjon.

Etter forskrift om internkontroll på næringsmiddelområdet (1995) har bedriftene selv ansvaret for å kontrollere at produksjons- og renholdsrutiner tilfredsstiller en god mikrobiologisk standard i produktene, mens næringsmiddelkontrollen, dvs. det lokale næringsmiddeltilsynet, skal revidere eller kontrollere at bedriften har et kvalitetssystem som ivaretar næringsmiddellovgivningen og bl.a. sikrer en god hygienisk kvalitet på produktene.

En egen disiplin innen kjemien tar for seg næringsmidlenes sammensetning og egenskaper, sammenhengen mellom innholdet av de enkelte komponenter i råvarene og kvaliteten på sluttproduktet, og betydningen av samspillet mellom råvarekomponenter og produksjonsbetingelser for den endelige produktkvaliteten.

Næringsmiddelindustrien har tradisjonelt vært en lokalt basert industri. Utviklingen av kjente, internasjonale merkevarer har ført til at kravene til markedsføring, distribusjon og produktutvikling øker, og store næringsmiddelkonsern har vokst frem, ofte basert på lokale produksjonsenheter. Sveitsiske Nestlé og britisk-nederlandske Unilever er verdens to største næringsmiddelkonsern, Kraft Foods det største amerikanske. Alle har virksomheter over store deler av verden.

I Norge er ca. 20 % av industriens sysselsatte engasjert i næringsmiddelindustrien som utgjør 14 % av alle industribedrifter i landet (2005). Strukturendringer i norsk matindustri som følge av bl.a. økt internasjonal konkurranse, har ført til at norsk matindustri for første gang på over 10 år sysselsetter under 50 000 personer. Blant de største enhetene er Orkla (med bl.a. Stabburet og Idun) og foretakene innen landbrukssamvirket, med merkevarer som Gilde og Tine.

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. av 19. des. 2003 – matloven – regulerer alle forhold innen produksjon, bearbeiding, omsetning og distribusjon av matvarer og innsatsvarer (fôr, gjødsel, plantevernmidler, såvarer). Loven gjelder også alle forhold knyttet til plante- og dyrehelse. Mattilsynet forvalter matloven og fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Tidligere var næringsmiddellovgivningen fordelt på tre forskjellige departementer (Landbruks-, Fiskeri- og Helse- og omsorgsdepartementet) med 12 forskjellige lover.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.