Keiser, tittel som opp gjennom tidene har vært ført av statsoverhodet i en rekke større stater. Tittelen stammer fra det romerske navnet Caesar (oppr. uttalt kaisar), som var et arvelig tilnavn (cognomen) i den juliske slekt og derfor ble ført som familienavn av de romerske keisere av det julisk-claudiske hus (til og med Nero). Neros etterfølgere som keisere brukte Caesar-navnet som en del av sin tittel, inntil Hadrian gjorde det til ærestittel for tronfølgeren. Den opprinnelig militære tittelen imperator, som ble de romerske keiseres hovedtittel, benyttes synonymt med keiser i enkelte språk (fr. empereur, eng. emperor), mens Caesar-tittelen har gått over i tysk, nordisk og slavisk språkbruk (tsar).

Etter at Romerriket ble delt i to 395, fantes det to romerske keisere, en østromersk og en vestromersk. Etter at den siste vestromerske keiser ble avsatt 476, gjorde den østromerske keiser krav på å være eneste arvtager av imperiet, og den østromerske keiserverdigheten bestod inntil tyrkernes erobring av Konstantinopel 1453. Da venetianske og vesteuropeiske korsfarere erobret Konstantinopel 1204, grunnla de et latinsk keiserdømme der, som bestod til 1261. De bysantinske herskerne i Trapezunt ved Svartehavet førte også keisertittel fra 1204 til tyrkernes erobring 1461.

I Vest-Europa ble keisertittelen på ny tatt i bruk da Karl den store ble kronet til keiser av paven i Peterskirken år 800. Flere av hans etterkommere førte keisertittel, og tittelen ble 962–1806 ofte ført av overhodet for det tysk-romerske rike. De tyske kongene ble gjerne (men ikke alltid) utropt til keisere, og fra 1300-tallet ble keiseren valgt av de syv (senere ni) kurfyrstene. Etter at Napoleons erobringskriger og omorganisering av Europa i begynnelsen av 1800-tallet førte til at det tysk-romerske rike gikk helt i oppløsning, nedla den siste valgte keiser, Frans 2, tittelen som tysk-romersk keiser. Han hadde imidlertid 1804 antatt den arvelige tittel keiser av Østerrike, og dette ble de habsburgske keiseres tittel til dynastiets fall 1918.

Napoleon 1 førte fra 1804 tittelen «franskmennenes keiser», og ville med dette trekke linjene tilbake til Karl den store og Romerriket; se cæsarisme. Napoleon 3 førte keisertittel 1852–71.

Det har også forekommet at herskere over mer enn ett kongerike har benyttet keisertittelen. Sancho 3 av Navarra og Leon kalte seg fra 1034 keiser av Spania. Alfons 6 av Castilla og Leon ble fra 1135 kalt «keiser over de to religioner» (dvs. kristendommen og islam).

Den slaviske formen tsar ble brukt av de bulgarske herskerne i middelalderen og av herskeren over tatarene. Tittelen ble også tidvis brukt av den tyrkiske sultan og fra 1561 av storfyrsten av Moskva. Som et ledd i moderniseringen av Russland tok Peter den store 1721 tittelen keiser (imperator). Dette var de russiske herskernes offisielle tittel frem til revolusjonen 1917, selv om tsartittelen fortsatt ble brukt i dagligtale.

Etter Tysklands samling 1871 ble kongen av Preussen av de øvrige tyske fyrster utropt til tysk keiser under navnet Wilhelm 1. Denne tittelen bestod til Wilhelm 2s abdikasjon 1918.

Haitis hersker etter uavhengigheten 1804, Jean Jacques Dessalines, brukte tittelen keiser av Haiti 1804–06. Den portugisiske prins Pedro løsrev Brasil fra Portugal 1822, og ble utropt til keiser av Brasil. Keiserdømmet ble avskaffet da hans sønn Pedro 2 ble avsatt 1889. I Mexico førte Augustín de Itúrbide keisertittel 1822–23, og erkehertug Maximilian av Østerrike var keiser av Mexico 1864–67.

Utenfor den europeiske kultursfære har herskerne i en del store stater ført en tittel som tilsvarer keiser. Dette gjaldt herskerne i Kina (til 1911), Korea (1890–1910), Mandsjuria (1932–45), Vietnam (Annam; til 1955), stormogulene i India (Kaisar-i-Hind; til 1859), sjahen av Iran (til 1979), og Negus negesti i Etiopia (til 1974). 1876 tok dronning Victoria av Storbritannia tittelen keiserinne av India; tittelen ble oppgitt av kong Georg 6 1947 da India ble delt i to stater, India og Pakistan. Den eneste gjenværende keiser er i dag Japans hersker, som hevder å tilhøre et 2000 år gammelt dynasti.

Også herskerne over inkariket og aztekerriket omtales ofte som keisere. 1976–79 brukte presidenten i Den sentralafrikanske republikk, Jean Bedél Bokassa, tittelen keiser under navnet Bokassa 1.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.