Ecuadors plassering

Kunnskapsforlaget. Begrenset gjenbruk

Ecuador er en republikk i nordvestlige del av Sør-Amerika, ved ekvator. Den grenser til Colombia i nord, til Peru i sør og øst og til Stillehavet i vest. Galapagosøyene i Stillehavet om lag 1000 km fra fastlandet er også en del av Ecuador.

Ecuador er et fjellrikt land med Andesfjellene som strekker seg over landet med to parallelle fjellkjeder. Øst for Andesfjellene er det lavereliggende landskap med store arealer tropisk urskog.

Ecuador som egen stat ble opprettet i 1830 etter oppløsningen av Stor-Colombia, som foruten Ecuador bestod av dagens Colombia og Venezuela. Navnet Ecuador ble valgt ut fra landets geografiske plassering, og fordi forslaget om videreføring av navnet Quito, som området hadde båret i den spanske kolonitiden, møtte motstand i befolkningen. Men før dette har man funnet spor av menneskelig virksomhet i området fra 8000 år før vår tidsregning. Da spanjolene begynte erobringen av området i 1531, var det en del av Inkariket.

I dag beskriver Ecuador seg som en plurinasjonal stat med ulike etnisiteter og flere urbefolkningsminoriteter. Viktigste næringsveier er landbruk og utvinning av olje. President siden mai 2017 er Lenín Moreno.

Ecuadors fastland deles naturlig i tre deler. Kysten og lavlandet i vest (La Costa), høylandet som befinner seg i Andesfjellkjeden (La Sierra) og det lavereliggende området i øst som også omfatter Ecuadors del av Amazonas-regnskogen (El Oriente). Galapagosøyene utgjør en fjerde geografisk del.

Disse ulike regionene byr på betydelige forskjeller i klima og miljø. Regnskogen i Amazonas er kjent for å ha det største artsmangfoldet i verden. Dette anses imidlertid for truet av oljeproduksjonen og i senere år også av stor-skala gruvedrift. Galapagosøyene utmerker seg ved sitt unike plante- og dyreliv som har oppstått som følge av deres totale isolasjon fra fastlandet. I høylandet finner vi arter som trives i kjøligere klima.

Ecuador har gjennom sin egen klimapolitikk igangsatt tiltak som Norge støtter, blant annet en insentivordning, Socio Bosque, for bevaring av skog i landet. Gjennom ordningen blir tiltak for å bevare skog snarere enn å hogge den ned kompensert gjennom pengeutbetalinger. Lokalsamfunn i landet har benyttet seg av denne muligheten.

Ecuadorianske myndigheter har også tatt kontakt med Norge for å be om støtte til ITT Yasuni. Miljøvernere i Ecuador står bak dette initiativet, som ble støttet og lansert av landets daværende president, Rafael Correa, i 2007. Det går ut på å la reserver tilsvarende 846 millioner oljefat (om lag 20 prosent av Ecuadors kjente oljereserver) i oljefeltene Ishpingo-Tambococha-Tiputini (ITT) ligge. Oljefeltene ligger innenfor en nasjonalpark i Amazonas, Yasuni, som er et av områdene i verden med størst biologisk mangfold, og også hjem til to urfolksgrupper.

Norske myndigheter har valgt å ikke støtte initiativet. 

En tredjedel av Ecuadors 15,8 millioner innbyggere bor i de to største byene, Guayaquil og Quito. Flertallet, mer enn 70 prosent, er mestiser. Mindre grupper utgjøres av hvite, indianere, afroecuadorianere og montubios. Det er en vedvarende tendens at folk fra landsbygda flytter til urbane strøk, særlig til Guayaquil og Quito.

Det er store økonomiske forskjeller i landet. Dette søkes utjevnet ved sosiale ordninger og fattigdomsbekjempelse. Myndighetene har innført pengestøtte til blant annet enslige mødre uten inntekter og familier med funksjonshemmede medlemmer. På utdanningssektoren har det blitt satset på styrking av offentlig utdanning og bekjempelse av analfabetisme.

Det er også oppmerksomhet rundt urfolkenes kamp for bevaring av språk, kultur og deres rettigheter til jord og vann. Det ligger lovforslag til behandling på disse områdene. Flere av urbefolkningsorganisasjonene, med paraplyorganisasjonen CONAIE i spissen, synes likevel det blir gjort for lite eller går for sakte. De iverksetter jevnlige demonstrasjoner gjennom marsjer fra ulike steder i landet til presidentpalasset i Quito.

Den dominerende religionen er katolsk kristendom. Den katolske kirken har en sterk stilling i landet. Likevel er det en økende oppslutning om evangelisk kristendom.

Spansk er det offisielle språket. I tillegg er det en rekke språk som snakkes av urfolk, med quechua (også kalt quichua i Ecuador) som det mest dominerende.

Ecuador er en demokratisk enhetsrepublikk der presidenten er øverste statsoverhode. Allmenn stemmerett for alle borgere over 18 år ble først innført i 1979. Landets styresett består av en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt, samt et nasjonalt råd som overvåker valgene, og et nasjonalt kontrollorgan for offentlig virksomhet og korrupsjon.

Den utøvende makt er lagt til den folkevalgte presidenten og hans regjering. Nasjonalforsamlingen utgjør den lovgivende makt og består av 137 representanter. Både president og representanter til Nasjonalforsamlingen blir valgt for fire år av gangen. Selv om katolisisme er hovedreligion, har landet vært sekulært siden begynnelsen av 1900-tallet.

Ecuadors styresett har i store perioder vært preget av ustabilitet. Siden uavhengigheten i 1830 har landet hatt 20 grunnlover, den siste ble innført i 2008. Regime- og presidentskifter har vært hyppige, men i perioden 2007–2017 ble landet styrt av én president, Rafael Correa. Dette er den lengste sammenhengende perioden en president har sittet ved makten i Ecuador. 

Ecuador er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Organisasjonen av amerikanske stater og den latinamerikanske handelsorganisasjonen ALADI. Ecuador var medlem av OPEC frem til 1992.

Ecuadors brutto nasjonalprodukt per innbygger var 6200 USD i 2015. I henhold til Verdensbankens rangering kan det klassifiseres som et mellominntektsland. Den nasjonale valutaen er amerikanske dollar.

Utvinning av olje har vært Ecuadors økonomiske ryggrad siden 1972. Eksporten består hovedsakelig av råolje. Egen produksjon av videreutviklede oljeprodukter som bensin, diesel og naturgass, er likevel ikke tilstrekkelig til å dekke landets eget konsum. Ecuador leverer cirka 0,5 prosent av verdens årlige oljeforbruk.

Ecuador er også en stor eksportør av landbruksprodukter, i særlig grad bananer. Bortsett fra oljesektoren er det lite industriell virksomhet i landet.

Ecuadors viktigste handelspartner er USA, om enn i synkende grad. De siste årene har kinesiske selskaper gått tungt inn med investeringer i olje-, mineral- og energisektoren. Ecuador har også en betydelig gjeld til Kina som skal betales i form av oljeleveranser.

Det landområdet som i dag er Ecuador, utgjorde på 1400-tallet den nordligste og sist inkluderte delen av det gamle Inkariket. Området befant seg i utkanten av inkaimperiet, og besto av jordbrukssamfunn som var knyttet sammen av utstrakt byttehandel og utveksling av produkter mellom økologiske nisjer på ulike høydenivåer i landskapet, fra de høytliggende slettene (páramos) og ned til tropisk regnskog i lavtliggende strøk (montaña). De spanske erobrerne, conquistadores, under ledelse av Francisco Pizarro tok disse områdene i besittelse i perioden 1531–1533, og den spanske kronen innlemmet dem i visekongedømmet av Peru.

Som ledd i innføringen av katolisismen igangsatte spanjolene en storstilt kampanje for å ødelegge de opprinnelige befolkningenes religiøse symboler og steder. Nye byer ble anlagt, og den rurale befolkningen ble samlet i egne lokalsamfunn. Samfunnet ble delt inn i to atskilte 'republikker' – byene, befolket av spanske etterkommere og kreoler, og de omkringliggende jordbruksområdene, bebodd av de opprinnelige befolkningene og administrert av en ny jordeiende elite – haciendaeierne.

Den nye koloniale merkantilistiske økonomien hadde to hovedpilarer, jordbruk og tekstilproduksjon, og baserte seg på tvangsarbeid og andre former for utbytting av lokal arbeidskraft. Som følge av de endringene som kolonialiseringen av det nordlige Andes førte med seg, utviklet kichwa seg til å bli et fellesspråk for etterkommere av de opprinnelige befolkningene.

Ecuador ble en selvstendig republikk i 1830. Landet ble i dette og det påfølgende århundret styrt av to rivaliserende politiske tendenser, en konservativ og en liberal, som skiftes om å ha makten. I andre halvdel av 1800-tallet forsøkte en konservativ regjering å opprette en katolsk nasjon i Ecuador. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomgikk landet derimot en omfattende sekularisering, der blant annet kirken ble skilt fra staten.

Det 20. århundret var preget av lange perioder med politisk uro og ustabilitet og kortere perioder av politisk konsolidering og statsbygging. I andre halvdel av århundret ble Ecuador underlagt militærdiktaturer i to perioder (1963–1966 og 1972–1978). Landet undergikk også to landreformer. Den siste, på begynnelsen av 1970-tallet, førte til en omfattende refordeling av jord og til en gradvis utradering av den jordeiende elitens økonomiske dominans. Fra 1950-tallet har det også vært en omfattende innflytting av folk fra landet til de store byene.

Forholdet til den indianske befolkningen endret seg langsomt gjennom dette århundret. Livegenskapet ble formelt avviklet i 1918, men allmenn stemmerett ble først innført i 1978. I forlengelsen av den andre jordreformen vokste det også opp en sterk urfolksbevegelse som siden 1990-tallet har vært en sentral pådriver for sosiale og politiske endringer. På slutten av 1990-tallet gikk også Ecuador igjennom en alvorlig økonomisk krise som utløste den mest omfattende utvandringsbølgen i landets historie, særlig til USA og Spania. Inngangen til det 21. århundret var også preget av politisk ustabilitet der flere presidenter ble avsatt før utgangen av deres regjeringsperioder. Denne tendensen stoppet foreløpig opp ved valget av Rafael Correa til president i 2006. Han satt ved makten til han ble avløst av Lenín Moreno i mai 2017.

Det er få politiske og handelsmessige forbindelser mellom Ecuador og Norge. Norge har ingen ambassade i landet, men er representert ved honorær generalkonsul i Quito, og dekkes av ambassaden i Bogotá i Colombia. Den ecuadorianske ambassaden som betjener Norge ligger i Stockholm.

Noen norske ikke-statlige organisasjoner har etablert seg i Ecuador. Norsk Folkehjelp driver en rekke prosjekter og har hovedkontor i Quito. Regnskogfondet støtter organisasjoner i landet som retter fokus på skogbevaring, urfolksspørsmål og klimapolitikk. Normisjonen (tidligere Santalmisjonen) er en norsk misjonsorganisasjon som har vært aktiv i det sørlige Ecuador (i Cañar-provinsen) siden 1968.

Vi har sett et jevnt men beskjedent tilsig av ecuadorianere til Norge over tid. Etter at den økonomiske krisen rammet Spania på slutten av 2000-tallet har ecuadorianske migranter med spansk statsborgerskap flyttet nordover på leting etter inntektsmuligheter.

På politisk og diplomatisk nivå har norske og ecuadorianske myndigheter vært i kontakt vedrørende initiativ for regnskogbevaring og reduksjon av karbonutslipp (se over).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. mai skrev Steinar Horten

Flere steder i artikkelen står det at Rafael Correa er president i landet. President i Ecuador er siden 24. mai 2017 Lenín Moreno.

2. juni svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Steinar! Takk for innspillet! Dette har nå blitt rettet opp. Husk at du kan foreslå endringer i alle artikler her inne, som da vil bli godkjent av fagansvarlig for artikkelen innen rimelig tid.
Hilsen redaktør Stig Arild.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.