Luiz Inácio Lula da Silva, født 27. oktober 1945, brasiliansk metallarbeider, fagforeningsleder og politiker, Brasils president 1. januar 2003–1. januar 2011. Han er best kjent som Lula og er den første sentrale politikeren i landet som kommer fra fattige kår og fra delstaten Pernambuco. På sitt fjerde forsøk som presidentkandidat i 2002 ble han valgt, med tilknytning til det venstre-orienterte arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT).

Født i Garanhuns i delstaten Pernambuco i nordøst Brasil, sønn av Aristides Inácio da Silva og Eurídice Ferreira de Melo, og nest yngst i en søskenflokk på åtte. Foreldrene var analfabete fattige småbønder. Like før Lula ble født flyttet faren til kystbyen Santos i delstaten São Paulo for å jobbe som bryggesjauer og tok med seg konas kusine og fikk 10 nye barn med henne. Da Lula fylte 7 år flyttet moren og søsknene etter til Guarujá, i nærheten av Santos, og levde side om side med farens nye familie.

Allerede som barn begynte Lula å jobbe som appelsin og peanøtt selger på kaia i Santos. Han lærte seg først å lese som 10-åring. Senere utdannet han seg til mekaniker og begynte å jobbe som metallarbeider i industribyen São Bernardo do Campo i metropolregionen São Paulo, hvor han mistet venstre lillefinger i en arbeidsulykke.

I 1968 begynte Lula å involvere seg i fagforeningsarbeid og ble valgt som leder for Metallarbeidernes fagforening i 1975. Lula jobbet aktivt mot undertrykkelsen av fagforeninger under militærdiktaturet og klarte å forandre opprinnelig stats-vennlige fagforeninger til en sterk uavhengig sosial bevegelse. Han var streikeleder i slutten av 1970-årene og ble arrestert og fengslet i en måned. For å styrke arbeidernes rettigheter, samlet Lula fagforeningstilhengere, sosialister, intellektuelle og progressive katolske kirke aktivister og grunnla arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT) i 1980. To år senere tilføyde han kallenavnet ‘Lula’ til sitt juridiske navn, som er et kjælenavn for Luiz i nordøst Brasil. 

Lula var leder for arbeiderpartiet PT mellom 1980 og 87. I 1984 deltok han i kampanjen ‘Diretas Já’ som krevde direkte presidentvalg i Brasil som en del av gjeninnføringen av demokratiet. Lula ble valgt som kongressmedlem i 1986 og deltok i utformingen av den demokratiske 1988 Grunnloven. I 1989, i det første direktevalget siden militærkuppet, prøvde Lula seg som presidentkandidat. Til tross for at han var svært populær i store deler av Brasils befolkning, skremte hans radikale synspunkter bort velgere fra middelklassen og eliten, særlig finans- og næringslivseliten. Lula tapte valget i 1989, samt de to påfølgende valgene i 1994 og 1998. Ved valget 2002 hadde han imidlertid lagt seg mer inn mot sentrum og dannet en allianse med Partido Liberal (PL), et lite høyre-orientert parti. Lula vant med sitt program om ‘null sult’ og korrupsjonsbekjempelse den mest overlegne seier ved noe brasiliansk presidentvalg.  Han fikk 61 % av stemmene i annen valgomgang og ble innsatt som Brasils president 1. januar 2003.

I Lulas første presidentperiode (2003–2006) var det gode tider i internasjonal økonomi og Brasil hadde en stabil økonomisk vekst. Lula valgte å videreføre samme konservative finanspolitikk som hans forgjengere hadde startet, samtidig som han innførte tiltak for å bekjempe fattigdom. Eksporten av jordbruks- og råvarer økte, utenlandsgjelda dalte, arbeidsledigheten gikk ned, flere arbeidstakere ble registrert og minimum inntekten gikk forbi inflasjonsraten, noe som økte kjøpekraften og forbruket. Lula satte i verk de sosiale velferdsprogrammene ‘null sult’ (Fome zero) og ‘familiepakken’ (Bolsa família), som har kommet rundt 44 millioner fattige brasilianere til gode. Gjennom disse programmene, klarte Lula å forbedre livssituasjonen til de fattigste uten å omfordele fra de rikeste, og unngikk med dette konfrontasjon med eliten. Lulas kombinasjon av høyre- og venstreorientert politikk med fokus på ikke-konfrontasjon har blitt kalt ‘Lulismo’.[1] Gjennom diplomati og sin karisma, klarte Lula å spille på lag med ulike aktører og inntektsklasser og sikret seg stor popularitet.

Sommeren 2005 ble PT rystet av den daværende største korrupsjonsskandalen i Brasils historie, Mensalão. PT hadde blant annet hatt en hemmelig konto som ble brukt til å kjøpe seg stemmer hos andre partier for å få gjennomslag for viktige saker i nasjonalforsamlingen. Under opprullingen av saken ble Lula personlig koblet til skandalen, men ble allikevel gjenvalgt i 2006 med rundt 60 % av stemmene. I valgkampen lovet han å arbeide for en mer rettferdig fordeling av rikdom i Brasil.

I Lulas andre presidentperiode (2007–2010), lagde han en koalisjonsregjering med det borgerlige sentrum-høyre partiet Partido do Movimento Democrático Brasileiro (PMDB). I møtet med finanskrisen i 2008, ble skattene redusert, offentlige investeringer økte, og offentlige banker ga ut store lån for å tiltrekke seg utenlandske investorer.[2] Brasil kom seg relativt sett fort og godt ut av finanskrisen, men de som tjente mest på den var bankene og finanseliten. Selv om Lula-regjeringen har løftet rundt 20 millioner mennesker ut av den verste fattigdommen og 31 millioner har avansert fra arbeiderklasse til middelklasse (klasse C), vedvarer de enorme ulikhetene i Brasil.

Utenrikspolitisk søkte Lula å fremstå som en samlingsskikkelse i arbeidet med å bygge opp en motvekt mot USAs dominans, både i søramerikansk sammenheng og på den internasjonale arena. Han orienterte seg også mot radikale latinamerikanske ledere som Hugo Chávez og Evo Morales. Med Lula i spissen fikk Brasil en mer sentral rolle i internasjonal politikk, særlig når det gjaldt handel, miljø- og fredsarbeid og nord-sør-dialog. I 2007 besøkte Lula Norge med klima- og skogtiltak, biodrivstoff, olje- og gass, og internasjonalt fredsarbeid på agendaen.

Lula gikk av som president ved årsskiftet 2010/11 og ble etterfulgt av sin foretrukne kandidat Dilma Rousseff.

Siden Lula forlot sin presidentpost, har det gått nedover for ham. I 2011 fikk Lula diagnosen strupekreft, men ble friskmeldt året etter. Videre har han blitt beskyldt for å ha visst om, eller vært innblandet i, den desidert største korrupsjonsskandalen i Brasils historie; operasjon Bilvask (operação Lava Jato) – knyttet til statsoljeselskapet Petrobrás, store byggeselskaper og politikere. I mars 2016 ble boligen til Lula ransaket og han ble pågrepet, forhørt og siktet for hvitvasking av penger. I oktober 2016 ble Lula tiltalt for å ha mottatt bestikkelser for å arrangere lån fra Brasils utviklingsbank BNDES for å hjelpe byggeselskapet Odebrecht AS med å vinne statlige ingeniørprosjekter i Angola. Lula har nektet for å ha noe å gjøre med hverken Lava Jato eller Angola-saken.

Referanse

[1] Singer, André. 2009. Raizes sociais e ideológicas do Lulismo. Novos Estudos 85:83-102.

[2] Ferrari Filho, Fernando. 2011. Brazil's response: how did financial regulation and monetary policy influence recovery? Revista de Economia Política 31(5):880-888.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.