Slaveri

Slaveri. Slaver i arbeid på en sukkerplantasje på Antillene. Samtidig fremstilling av J.-B. Du Tertres Histoire générale des Antilles. Bibliothèque Nationale, Paris.

Av /KF-arkiv ※.

Slaveri er et system der et menneske blir eid av et annet menneske og kan omsettes som en vare og betingelsesløst utnyttes.

Faktaboks

Uttale
slaverˈi

Slaveriet i antikken

Slaver
Slavene som arbeidet i gruvene hadde de dårligste levekårene i antikkens Hellas.
Av .

I oldtiden var det vanlig å gjøre overvunne folk til slaver. Mange ble også slaver etter å ha blitt tatt til fange ved sjø- eller landeveisrøveri. Gjeldsslaveri var i prinsippet forbudt i klassisk tid, men forekom nok. Frihetsberøvelse var også straff ved alvorlige forbrytelser. Endelig var enhver som var født av en slavekvinne, automatisk slave og herrens eiendom. Slaver var gjenstand for kjøp og salg, og særlig i Hellas og Lilleasia var det store slavemarkeder.

Sparta hadde en alderdommelig form for slaveri der slavene var statseiendom og bundet til jorden (heloter), mens Athen og Roma var mer utviklede slavesamfunn der slavene for det meste var privateid, og utførte alle typer arbeid. De fleste arbeidet i jordbruket, men vi finner dem også som rorskarer på krigs- og handelsskip, i gruver og som vedlikeholdsarbeidere, som husslaver og i mer spesialisert arbeid som lærere, sekretærer og leger.

Vi kjenner til flere slaveoppstander, men de var ikke rettet mot slaveriet som institusjon. Det er vanskelig å beregne omfanget av slaveriet, men på det meste utgjorde de sannsynligvis 35–40 prosent av befolkningen i Athen og Italia. Slavene ble færre ettersom erobringskrigene tok slutt og frigivelse ble vanlig. Slaveriet bestod imidlertid som institusjon, også etter kristendommens seier. I Justinian 1s revisjon av romersk lov på 500-tallet var slaveriet det juridiske området som fikk størst plass. Slaveriets betydning i de antikke samfunn er et sentralt forskningsområde i moderne tid.

Slaveri i Europa

Rig hos Edda og Åe
I Edda-diktet Rígsþula fortelles det om opphavet til de ulike stendene i det norrøne samfunnet; trellene, bøndene og jarlene. Tegningen forestiller guden Rig sammen med trellene Åe og Edda. Rigs sønn med trellkvinnen Edda ble ifølge diktet stamfaren til trellene.

Også hos de germanske folkene fantes slaver eller treller, men dette hadde ikke så stor samfunnsmessig betydning som hos grekere og romere. I Europa døde slaveriet ut på 1200-tallet, men til gjengjeld sank mesteparten av bondestanden ned i livegenskap, en mildere form for slaveri. Bruk av treller var også utbredt i Norge til 1200-tallet, noe som blant annet går frem av det lovverket som fantes før Magnus Lagabøtes landslov (1274).

Trellenes arbeid gjorde det mulig for stormenn å skaffe seg økonomisk overskudd, og enkelte høvdinger holdt seg med store trelleflokker. Utover på 1200-tallet skjedde en overgang fra trellehold til leilendingedrift. Med befolkningsvekst steg jordpriser og jordleie, og de mektige kunne nå leve av avgifter på jorden (landskyld) fra leilendinger som rettslig sett var frie, og de hadde derfor ikke lenger bruk for slaver.

Den transatlantiske slavehandelen

Sukkerrørplantasje
Høsting av sukkerrør på Barbados i 1914.
Av /Nationaal Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY SA 3.0

På 1500-tallet førte de europeiske kolonierobringer til en ny epoke i slaveriets historie. I Amerika ble de amerikanske urfolkene utnyttet som slaver, men da disse omkom i stort antall hentet Portugal og Spania slaver fra Afrika til sine plantasjer og gruver. Mest omfattende ble slaveriet fra slutten av 1600-tallet da plantasjedriften startet for fullt på de franske og britiske plantasjer i Karibia. Her ble blant annet kaffe, sukker og tobakk dyrket for eksport.

Etter hvert ble også store plantasjer anlagt i sørstatene i USA. Tallet på slaver som ble fraktet over Atlanterhavet fra Afrika har lenge vært usikkert og omdiskutert. I dag regner man med at cirka tolv millioner slaver ankom Amerika fra Afrika. Hvor mange afrikanere som døde i forsøk på å unnslippe å bli tatt til fange i Afrika med tanke på videresalg til europeiske slavehandlere, er usikkert. Hvor mange som døde under transport etappene ut til kysten i Afrika eller om bord i skipene på vei til Amerika, er også usikkert. Flere forskere regner med minst én million afrikanere mistet livet under transporten over Atlanterhavet. I enkelte områder av Afrika ble befolkningsnedgangen svært stor som følge av slavehandelen, mens andre områder ikke ble påvirket.

Slavehandel, transport og inntekter fra slavenes produksjon på plantasjer bidro til økonomisk oppsving og industrialisering i Vest-Europa. Også Danmark-Norge deltok i slaveriet gjennom handel og slaveplantasjer i Dansk Vestindia. Man regner med at cirka 86 000 slaver ble fraktet over Atlanterhavet på dansk-norske seilskip mellom 1660 og 1803. På 1600- og 1700-tallet var slavehandelen på sitt høyeste i den såkalte trekanthandelen, som britene dominerte: man betalte for slaver ved forbruksvarer som ble produsert i Storbritannia (eller koloniene i New England), sendte slavene til Karibia og fraktet derfra sukker og rom som kunne selges i Europa.

Avskaffelsen av slaveriet

Contrabands at headquarters of General Lafayette

Den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 førte til at slaveriet ble avskaffet i USA. Da borgerkrigen brøt ut, søkte tusenvis av rømte slaver tilflukt bak nordstatshæren. Enkelte generaler fant på å erklære slavene «kontrabande», altså ulovlig innført eiendom eller krigsmateriell som kunne konfiskeres. Etter Lincolns emansipasjonserklæring i 1863 kunne disse slavene verve seg til hæren, og omkring 10 prosent av nordstatshæren bestod til slutt av tidligere slaver og frie afroamerikanere.

Av /Library of Congress/LC-DIG-ds-05120.
Det britiske antislaveriselskap
Offisiell logo for det britiske antislaveriselskapet, 1795. Bildet viser en afrikansk slave i lenker, med teksten «Am I not a man and a brother?» («Er jeg ikke et menneske og en bror?»).
Av .

Utover på 1800-tallet ble slaveriet av mindre betydning for økonomien i det industrialiserte Europa; mange mente at et alternativ ville være å la afrikanere bli boende i sin egen verdensdel og dyrke råvarer til eksport. Samtidig ble det reist en humanitær opinion mot slaveriet, med kvekerorganisasjoner i spissen.

I 1792 bestemte Danmark-Norge å forby slavehandel med virkning fra 1. januar 1803. I 1807 ble det vedtatt at britiske skip ikke lenger kunne frakte slaver. I 1833 ble slaveriet forbudt i de britiske kolonier, og Frankrike fulgte etter i 1848. Slaveri ble forbudt i USA i 1865 og i Brasil i 1888. Det gikk med andre ord nesten 100 år fra slavehandel ble forbudt av Danmark-Norge til slaveriet var opphevet i hele Amerika.

Den britiske organisasjonen The Anti-Slavery Society for the Protection of Human Rights har vært aktiv siden 1839, og fører videre den internasjonale kampen mot slaveriet i alle former. Antislaveriselskapet, Norsk Avdeling, ble dannet som en støtteorganisasjon i 1967.

Den arabiskdominerte slavehandelen i Øst-Afrika var størst på 1800-tallet hvor cirka 1,5 million afrikanere ble tatt som slaver. På tross av at FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948 forbyr slaveri i enhver form, finnes det slaveri også i dag. FN vedtok i 1953 å overta Folkeforbundets slaverikonvensjon. Denne fikk en tilleggskonvensjon i 1956 som også gjelder andre former for slaveri (gjeldsslave, sexslave og så videre).

Religionenes syn på slaveri

Nesten ingen i det kristne Europa og Amerika tok avstand fra slavehandelen før annen halvdel av 1700-tallet. Man forsvarte gjerne slaveriet med at slavene allerede var slaver når europeerne og amerikanerne overtok dem, og at de fikk bedre vilkår på for eksempel en amerikansk plantasje enn de ville få i Afrika.

Først fra 1750-årene ble slaveri og slavehandel angrepet fra mange hold, først og fremst fra kvekere og metodister og fra opplysningstidens filosofer. Den anglikanske presten Thomas Clarkson vant midt i 1780-årene en essaykonkurranse ved et universitet i Cambridge. Han hevdet i essayet at slavehandelen var et brudd mot både kristendom og humanitet. Sammen med den britiske filantropen og politikeren William Wilberforce arbeidet han utrettelig for å få opphevet slavehandel og slavehold i de britiske kolonier.

I den islamske verden benyttet man slaver først og fremst som tjenere i velstående hjem, ikke som arbeidskraft på plantasjer. I islamske samfunn i Asia og Afrika var slaveri en fremtredende institusjon. Formelt kunne bare vantro gjøres til slaver. Slaveeierne foretrakk kvinner og barn, antakelig for at de var lettere å kontrollere og integrere. I den muslimske verden fortsatte slaveriet helt opp mot 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (7)

skrev Elise Andersen

Hei. Jeg ser i teksten din at du skriver at Sør-Amerika hadde slaver. Hvor riktig er dette? For andre steder jeg leser dette, står det at det var Sørstatene som hadde slaver.

svarte Mari Paus

Hei! Takk for spørsmålet. Det var slavedrift både i Sør-Amerika, i sørstatene i USA, og flere andre steder. Mvh. Mari Paus

skrev Guri Riksaasen

Slaveriet i Romania opphørte i 1856. Det var særlig rom som ble holdt som husslaver og jordbruksslaver. De ble kjøpt og solgt på store markeder, slik vi kjenner det fra beskrivelsene av slavemarkedene i Amerika, og brutaliteten mot slavene i Romania sto ikke tilbake for brutaliteten i slavehandelen andre steder. Jeg savner dette i artikkelen og setter spørsmålstegn ved at denne delen av europeisk historie underkommuniseres. Man må søke på rom som etnisk gruppe for å få kunnskap om slavehandelen i Europa etter 1200.

svarte Gunn Hild Lem

Vi har dessverre ikke noen fagansvarlig for denne kategorien for øyeblikket, men vi er klar over at denne artikkelen bør skrives opp. Vennlig hilsen Gunn Hild Lem

skrev Knut Dørum

Professor emeritus Tore Iversen ved NTNU burde skrive en ny artikkel om slaveri. Det som står her, er ikke skrevet av en fagekspert. Spør Tore Iversen.

svarte Petter Ulleland

Andre mulige kandidater til en slik oppgave er Jarle Simensen eller Randi Rønning Balsvik, begge sterke kapasiteter.

svarte Ida Scott

Takk for forslag, vi håper vi snart får oppdatert artikkelen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg