Moche. En høytstående person bæres i en bærestol. Slike scener malt eller modellert på leirkrukker er et rikt kildemateriale for kunnskap om moche-perioden.

Anon. Begrenset gjenbruk

Moche, tidligere også mochica, den arkeologiske betegnelsen på en før-inka-stilart lokalisert til området omkring Moche på Perus nordkyst, og tidfestet til omkring 200–700 e.Kr. Denne stilen, sammen med dens forløpere salinar og gallinazo (200 f.Kr.–200 e.Kr.), er kanskje den mest kjente og omtalte kultursekvens ved siden av nazca på sørkysten. Den karakteriseres av en livfull figurkeramikk med fremstillinger som trolig er portretter og karikaturer, foruten scener fra dagliglivet. Sjelden har noe folk etterlatt seg så mange etnografiske detaljer gjennom sitt pottemakeri. Dette gjelder både formen og dekorasjonene. Det finnes livfulle fremstillinger av jordbruk, fiske, jakt, krig, hverdag og fest, sex, sykdom og død.

Kulturhistorikerne mener å kunne fastslå at menneskene bak denne stilarten var organisert i en hierarkisk stat med en gudelignende toppfigur som både var religiøs og militær leder. Han fremstilles ofte i et kattedyrs skikkelse med kraftige hjørnetenner. De næringsmessige forutsetninger for denne staten var et intensivt og variert jordbruk. Man har kunnet fastslå at moche benyttet kunstig irrigasjon. Ved siden av arkitektur og keramikk er det metallarbeidet som utmerker seg. De har åpenbart kjent til en del metallurgiske teknikker som bl.a. har gjort det mulig for dem å legere gull med sølv og kobber.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.