Venezuela

Venezuela, republikk i nordlige Sør-Amerika, ved Det karibiske hav. Venezuela grenser i vest til Colombia, i sør til Brasil og i øst til Guyana. Rett utenfor kysten ligger Trinidad og Tobago og De nederlandske Antiller.

Venezuela var en del av det spanske koloniriket, ble proklamert selvstendig i 1811, ble i 1819 en del av Stor-Colombia og i 1829 en uavhengig republikk.

Navnet Venezuela betyr 'Lille Venezia', et navn som den spanske sjøfareren Alonso de Ojeda gav nordkysten av Sør-Amerika da han i 1499 så urbefolkningens pålebygninger i Lago de Maracaibo.

Venezuelas nasjonalsang (siden 1881) er Gloria al Bravo Pueblo (Ære til det tapre folket). Teksten er skrevet av Vicente Salias og melodien er av Juan José Landaeta.

Landets myntenhet heter bolívar soberano (VES).

Venezuela dekker en overflate på 912 050 km2 og er det syvende største landet på det amerikanske kontinentet. Landet har en pågående grensedisputt med Guyana.

Venezuela har en variert geografi og topografi, som omfatter både den karibiske kysten, Amazonas-regionen, lavlandet (los llanos) og nordenden av Andes-fjellkjeden. Landet har en variert flora og fauna. Blant de mest kjente naturattraksjonene finner en Salto Angel (Angel Falls), verdens høyeste vannfall (979 meter).

Venezuela har i overkant av 31 600 000 innbyggere (2018).

Rundt 89 prosent av befolkningen bor i urbane områder. De tre største byene er hovedstaden Caracas og samt byene Maracaibo og Valencia.

Størstedelen av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke, mens rundt to prosent er protestanter. Synkretistiske religioner (som santería) er utbredt i deler av befolkningen.

Det offisielle språket er spansk, i tillegg til en rekke urbefolkningsspråk.

Venezuela har en ung befolkning; gjennomsnittsalderen er på 28,7 år. Fertilitetsraten er på 2,3 barn per kvinne (2018).

Størstedelen av befolkningen er av blandet europeisk-, afrikansk-, og urbefolkningsopphav. I en folketelling i 2011 selvidentifiserte 51,6 prosent av befolkningen seg som mestis (blandingsopphav), 43,6 prosent som hvit, 2,9 prosent som sort, 0,7 av afrikansk opprinnelse, og 1,2 prosent som «annet».

Urbefolkningen utgjør rundt 2,8 prosent av befolkningen, fordelt på rundt 30 etniske grupper. Flesteparten bor i Amazonas-regionen, i den nordlige delen av Andes, samt i noen av kyststatene. Blant de største urbefolkningsgruppene finner en wayúu, yukpa og barí.

Gjennom det 20. århundre kom det flere bølger av immigrasjon til Venezuela fra blant annet Kina og Midtøsten. I dag kommer den største gruppen med immigranter fra Colombia. En regner med at det bor rundt to millioner colombianere i landet. Det finnes også grupper fra andre latinamerikanske land.

Venezuela hadde et kraftig fall i andelen fattige i perioden 1998–2013, fra 43,9 prosent til 27,3 prosent. I samme periode gikk den økonomiske ulikheten mellom fattige og rike ned. Siden 2014 har landet vært i en eskalerende og alvorlig økonomisk krise, noe som har medført at fattigdomsratene har steget kraftig. Mange har migrert til naboland i Sør-Amerika, USA og Europa.

Venezuela er en føderal republikk. Grunnloven, titulert Constitución de la República Bolivariana de Venezuela, ble godkjent ved folkeavstemning i 1999. Presidenten er både stats-og regjeringsoverhode samt øverstkommanderende for militæret. Videre har landet en nasjonalforsamling (Asamblea Nacional) med 165 plasser. Tre av plassene er reservert representanter fra urbefolkningen. Representantene velges for fem år av gangen, siste valg var i 2015.

30. juli 2017 ble det avholdt valg til grunnlovgivende forsamling på regjeringens initiativ, og den opposisjonsstyrte nasjonalforsamlingen ble fratatt sine myndigheter. President er Nicolás Maduro, først valgt i 2013 og siden i 2018 for en seksårsperiode.

Venezuela er en føderasjon av 23 stater (estados), ett føderalt distrikt (Distrito Capital, i praksis hovedstaden Caracas) og flere føderale tilknyttede områder (dependencias federales) i form av øyer utenfor kysten. Statene er videre delt opp kommuner (municipios) og bydeler (parroquias).

Hovedstaden Caracas består av kommunen (municipio) Libertador og 22 bydeler (parroquia), og utgjør også et føderalt distrikt (Distrito Capital), en av 24 føderale enheter i Venezuela.

Libertador, sammen med kommunene Baruta, Chacao, El Hatillo og Sucre (i delstaten Miranda) utgjør til sammen det metropolitanske området Caracas (Distrito Metropolitano de Caracas). Kommunene har valgt borgermester (alcalde), samtidig som Distrito Capital er styrt av en overordnet politisk leder (Jefe de Gobierno del Distrito Capital), utnevnt av presidenten.

Landets militære styrker er sammensatt av hæren, luftforsvaret, sjøforsvaret og nasjonalgarden. I tillegg har landet siden 2008 hatt en reservestyrke til militæret kalt den Bolivarianske militsen (Milicia Bolivariana). Forsvarsministeren (Ministro de Defensa) er general Vladimir Padrino López.

Venezuela er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt blant annet Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og OPEC. I 2016 ble landet suspendert fra den regionale mellomstatlige organisasjoner Mercosur. I 2017 meldte det seg ut fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS).

Kristoffer Colombus ankom Venezuela i 1498. Venezuela var i den tidlige kolonialiseringsfasen av liten interesse for det spanske imperiet fordi landet var krevende å erobre og hadde få ressurser i form av gull, sølv og slavearbeidskraft.

Hovedstaden Caracas (det fulle navnet er Santiago Leon de Caracas) ble grunnlagt i 1567 av Diego de Losada, etter langvarig kamp mot lokale urfolksgrupper. Urfolkslederen El Cacique Guacaipuro ble fanget og henrettet på ordre av de Losada i 1568, og er i dag for mange en nasjonalhelt.

Venezuela var en politisk perifer del av det spanske imperiet, men koloniherrene utviklet etterhvert en økonomi basert på kakao, sukker, tobakk, kveg og slavehandel. Misnøyen med de hierarkiske og sentraliserte kolonistyret og den økonomiske utbyttingen av landet førte til økende motstand mot den spanske kronen. 5. juli 1811 ble Venezuela erklært som selvstendig av en republikansk junta i Caracas. Dette førte til langvarige kriger mellom republikanerne og royalistene. Simón Bolívar, det venezuelanske nasjonalikonet, ledet an på republikanerenes side, samtidig som han også arbeidet for å opprette en føderasjon mellom Venezuela og nabolandene, kalt Gran Colombia (Stor-Colombia). Dette materialiserte seg aldri.

I 1859 brøt føderalkrigen (Guerra Federal) ut mellom de konservative og liberale politiske fraksjonene som hadde utkrystallisert seg etter frigjøringen. Kampens kjerne var de liberales kamp for politisk makt og autonomi til provinsene vis-à-vis de konservative Caracas-baserte elitene og landeierne. Krigen krevde flere hundre tusen menneskeliv, og tok slutt tre år senere. De neste tiårene og inn i det 20. århundret ble Venezuela styrt av en rekke såkalte caudillos (personalistiske ledere støttet av politiske og militære allierte), samtidig som landets økonomi, infrastruktur og fellesnasjonale identitet langsomt vokste frem.

I 1958 blir general Marcos Pérez Jiménez styrtet, og i 1959 blir Rómulo Betancourt valgt til president for Acción Democrática. Dette markerer starten på en 40 år lang politisk epoke kalt for Puntofijismo. Dette begrepet henviser til en maktfordelingspakt inngått mellom sosialdemokratene Acción Democrática og kristendemokratene COPEI i forkant av valget i 1959. Med grunnlag i denne pakten alternerer de to partiene i presidentembetet frem til Hugo Chávez blir valgt til president for partiet Movimiento Quinta República (MVR) i 1998.

Valget av Hugo Chávez kom i etterkant av to tiår med politisk uro, og markerte et brudd med økonomiske, politiske og sosiale maktrelasjoner som hadde karakterisert samfunnet i Puntofijo-tiden. Årene etter årtusenskiftet var preget av politiske maktkamper mellom Chávez-regjeringens støttespillere og motstandere. Under Chávez' regjeringstid utvidet staten sin rolle blant annet i økonomien og sosialpolitikken, samtidig som landet tok en utenrikspolitisk dreining bort fra USA, som de hadde hatt tette allianser med gjennom det 20. århundret. Etter Chávez' død i 2013 har Nicolás Maduro innehatt presidentembetet, samtidig som landet siden 2014 har vært preget av en tiltakende politisk, økonomisk og sosial krise.

I 1914, under Juan Vicente Gómez' styre, ble det funnet olje i Venezuela. I løpet av de neste tiårene bygget landet seg opp som en av verdens største oljeeksportører. De første tiårene var oljesektoren i all hovedsak dominert av utenlandske oljeselskap. Venezuelas nåværende nasjonale oljeselskap, PDVSA, ble først opprettet i 1976.

Rundt 98 prosent av landets eksportinntekter kommer i dag i fra olje. Landet produserer også produkter for eksport slik som sement, stål, aluminium, papir og tekstilprodukter. Jordbruk står for i underkant av fem prosent av brutto nasjonalprodukt. USA er Venezuelas største handelspartner. Andre store handelspartnere er Kina, India og Mexico.

Daværende president Hugo Chávez innførte vekslingskontroll i 2003 for å hindre kapitalflukt. Valutahandel har siden vært regulert gjennom et statlig regulert vekslingssystem, i tillegg til at det har foregått omfattende valutahandel på svartebørsen. Økende forskjell mellom den offisielle og svartebørsbaserte vekslingsraten har vært en medvirkende årsak til at landets skyhøye inflasjonsrater og økonomiske problemer.

97 prosent av befolkningen anslås å kunne lese og skrive (2016), og gjennomsnittlig lengde på skolegangen er 9,4 år (2014).

Den offisielle arbeidsledighetsraten var på 37 prosent i april 2016. 40 prosent av arbeidsstokken arbeidet i uformell sektor.

Venezuela er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo. Norge la ned sin ambassade i Caracas i 2013. Diplomatiske og konsulære oppgaver håndteres nå gjennom Norges ambassade i Bogotá i Colombia. Statoil har vært involvert i oljesektoren i Venezuela siden 1994.

  • Angosto Ferrandez, L. (2014) From 'café con leche' to 'o café o leche': national identity, mestizaje and census politics in contemporary Venezuela. Journal of Iberian and Latin American Research, 20(3), 373-398
  • Banco central de Venezuela
  • Gobierno Bolivariano de Venezuela
  • Lieuwen, E. (1961) Venezuela. Oxford University Press

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.