kvelerslanger

Som andre pytonslanger ruger hunnen eggene sine ved å kveile seg rundt dem.
Tigerpyton av . CC BY SA 2.0
Teppepyton er en kvelerslange.
Morelia spilota variegata av . CC BY 3.0

Pytonslanger. Trepyton, Morelia viridis, finnes på Ny-Guinea og i Australia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Pytonslanger (foto, trepyton) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Kvelerslanger, reptiler i underordenen slanger. Kvelerslanger er ikke en egen systematisk enhet, men brukes som samlebetegnelse for boaslanger, pytonslanger, tordenslanger, bolyeriaslanger, mudderslanger og spisshodepyton. Betegnelsen kvelerslange brukes også om representanter fra andre slangefamilier som dreper byttet ved å kveile seg rundt og drepe det ved kvelning i stedet for gift.

Faktaboks

Også kjent som
kjempeslanger

Kvelerslangene har bevart en del primitive bygningstrekk, blant annet har de små rester av bakre ekstremiteter på sidene av analåpningen, og to lunger. Hodet er flatt, tydelig avsatt fra kroppen, som er svakt sammenpresset fra sidene. Halen er kort. Øynene er små med loddrette pupiller. De har tallrike, bakoverrettede tenner, festet til de løst sammenbundne kjevene.

Kvelerslangene lever av mindre pattedyr, reptiler og fugler. De tar sjelden bytter som er større enn et rådyr. Byttet blir holdt fast med tennene og kvalt av de mektige buktningene av slangens muskuløse kropp. Det svelges helt, med hodet først. Munnen kan da utvides meget sterkt.

Størrelsen varierer fra 20 centimeter til over 6 meter.

Systematikk

De seks familiene omfatter cirka 140 arter, fordelt på seks familier: pytoner (Pythonidae) i Afrika og Asia; boaslanger (Boidae), hovedsakelig i Amerika; bolyeriaslanger (Bolyeriidae) med to arter som bare finnes på Round Island ved Mauritius (den ene av disse er ikke observert siden 1975 og antas å være utdødd); mudderslanger (Xenopeltidae), med to arter i Sørøst Asia; tordenslanger (Tropidophiidae), med 34 arter i Vestindia, Mellom- og Sør Amerika; spisshodepytoner (Loxocemidae), med én art i Mellom-Amerika, spisshodepyton (Loxocemus bicolor).

Pytonslangene

Pytonslangene omfatter seks slekter med 36 nålevende arter. De er utbredt i Asia, Afrika og Australia. De legger egg som moren dekker med sin kropp og formelig ruger ut. Tigerpyton er kjent fra India og tilstøtende områder. Den kan bli opptil 4 meter lang og har avlange, rødbrune flekker langs ryggen. Nettpyton (eller gitterslange) er nær beslektet med den forrige og har en vid utbredelse i Sørøst-Asia. Den regnes som den lengste av alle slanger og kan bli over 6 meter. I Afrika finnes 3-4 arter, den største, klippepyton, kan bli opptil 5 meter lang. Den australske teppepyton (Morelia spilota) er mørk og som regel 2–4 meter lang.

Boaslangene

Gul boaslange i Thailand
Gul boaslange i Thailand av . CC BY NC SA 3.0

Boaslangene har flest arter i den nye verden, men seks slekter forekommer i Afrika, Asia, Europa eller på øyer i Stillehavet. Det er kjent 15 nålevende slekter, pluss en slekt som bare er kjent fra fossiler. Det er beskrevet 62 arter. I tillegg kommer Titanoboa cerrojonensis, kjent fra 58-60 millioner år gamle fossiler funnet i Colombia. Det er den største slange vi kjenner til, og den kunne bli nesten 13 meter lang og over 1100 kilogram.

Ungene klekkes samtidig med at egget legges. Den største er grønn anakonda, som kan bli over 5 meter lang (det foreligger ubekreftede meldinger om anakondaer på over 10 meter, men disse er svært tvilsomme). Samtidig er anakondaen den tyngste av alle slanger med maksimalvekt på over 220 kilogram. Den lever i Sør-Amerika, er olivenbrun med svarte flekker, holder seg ved elvebredder og er en bra svømmer. Anakondaen er meget sterk; kan kvele en hjort og kan være farlig for mennesker.

Kongeboa kan bli 4–5 meter og er rød-grå flekket. Store eksemplarer angriper hunder.

En rekke mindre arter er kjent blant annet fra Madagaskar, Ny-Guinea, Sør-Asia, Sør-Europa og Afrika. Vestlig sandboa er Europas eneste kvelerslange. Den finnes blant annet i Hellas og sørlige deler av Balkan, Romania og Bulgaria.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg