Kvelerslanger, krypdyrfamilie i underordenen slanger. Størrelsen varierer fra 20 cm til 10 meter. Ikke giftige slanger, men kveler byttet.

Kvelerslangene har bevart en del primitive bygningstrekk, bl.a. har de små rester av bakre ekstremiteter på sidene av analåpningen, og to lunger. Hodet er flatt, tydelig avsatt fra kroppen, som er svakt sammenpresset fra sidene. Halen er kort. Øynene er små med loddrette pupiller. De har tallrike, bakoverrettede tenner, festet til de løst sammenbundne kjevene. Nattdyr, som holder til i varme, fuktige skoger. Kvelerslangene lever av mindre pattedyr og fugler, tar sjelden bytte som er større enn et rådyr. Byttet blir holdt fast med tennene og kvalt og knust av de mektige buktene av slangens muskuløse kropp. Det svelges helt, med hodet først. Munnen kan da utvides meget sterkt. Selv større dyr fordøyes på 3–4 dager.

Familien omfatter ca. 80 arter, fordelt på fire underfamilier (ofte regnet som selvstendige familier): pytoner (Pythoninae) i den gamle verden; boaslanger (Boinae), hovedsakelig i den nye verden; bolyeriaslanger (Bolyeriinae) med to arter som bare finnes på Round Island ved Mauritius; og spisshodepytoner (Loxoceminae), med én art i Mellom-Amerika, spisshodepyton (Loxocemus bicolor).

Pytonslangene omfatter sju slekter med knapt 30 arter, er utbredt i Asia, Afrika og Australia. Legger egg som moren dekker med sin kropp og formelig ruger ut. Tigerpyton, kjent fra India, Sør-Kina og Indonesia, kan bli ca. 8 m lang, med avlange, rødbrune flekker langs ryggen. Gitterslange er nær beslektet med den forrige, lever i Thailand, Myanmar, Malayahalvøya; sannsynligvis den lengste av kvelerslangene, opptil 10 m. I Sør-Afrika finnes tre arter, den største, klippepyton, kan bli 6–8 m. Den australske diamantpyton (Morelia spilotes) er mørk og som regel 2–4 m.

Boaslangene er karakteristiske for den nye verden, men fire slekter forekommer i den gamle verden. Det er kjent 15 slekter og ca. 40 arter. Ungene klekkes samtidig med at egget legges. Den største er anakonda, som kan bli over 8 m lang (det foreligger ubekreftede meldinger om anakondaer på over 10 m). Samtidig er anakondaen den tyngste av alle slanger med maksimalvekt på over 220 kg. Den lever i Sør-Amerika og er olivenbrun med svarte flekker. Holder seg ved elvebredder og er en bra svømmer. Meget sterk; kan kvele en hjort og kan være farlig for mennesker. Kongeboa kan bli 4–5 m og er rød-grå flekket. Store eksemplarer angriper hunder. En rekke mindre arter er kjent bl.a. fra Madagaskar, Ny-Guinea, Sør-Asia, Sør-Europa og Afrika. Vestlig sandboa er Europas eneste kvelerslange. Den finnes bl.a. i Hellas og sørlige deler av Jugoslavia, Romania og Bulgaria.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.