sjøkuer

Manatfamilien lever ved kystene i Atlanterhavet.
Amerikamanat av /NOAA Ocean Service. Falt i det fri (Public domain)

Sjøkuer. Amerikamanat; som andre vannlevende pattedyr må sjøkuene til overflaten for å puste.

av . Begrenset gjenbruk

Sjøkuer. Amerikamanat. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Sjøkuer av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Sjøkuer, pattedyrorden. De fire artene i ordenen er de eneste nålevende pattedyr som bare lever av plantekost og som samtidig er fullstendig tilpasset et liv i vann. De er store, klumpete dyr med kort hals og utydelig avgrenset hode. Forlemmene er omdannet til årelignende sveiver, baklemmene mangler, og halen ender i en stor, vannrett halefinne.

Faktaboks

Også kjent som
Sirenia

De lever på grunt vann i elver, laguner eller ved kysten i tropiske og subtropiske områder. Kjøttet er godt, og spekket gir olje. De har derfor vært sterkt beskattet, vesentlig av lokalbefolkningen. Bestandene er redusert, flere steder så sterkt at de er forsvunnet eller står i fare for utryddelse: stellersjøku ble utryddet av fangstfolk på 1700-tallet.

Ordenen deles i to familier.

1) Dugongfamilien (Dugongidae), med én nålevende art, dugong (Dugong dugong). Halefinnen er dypt kløftet, i motsetning til hos manatfamilien. Dugongen lever i tropiske bukter og elvemunninger i det vestlige Stillehavet og Indiske hav. Den har gått kraftig tilbake i deler av utbredelsesområdet på grunn av utstrakt fangst. En annen art i dugongfamilien, stellersjøku, ble oppdaget på Kommandørøyene, Beringhavet, i 1741 og var sannsynligvis utryddet av fangstfolk allerede omkring 1768.

2) Manatfamilien (Trichechidae) lever ved kystene i Atlanterhavet. Disse har en nesten rund halefinne. Overleppen er kløftet, og hver av halvdelene kan beveges uavhengig av hverandre. Tre arter:

Amerikamanaten eller lamantinen (Trichechus manatus), finnes langs østkysten av Amerika fra Virginia til elvene i det nordøstlige Sør-Amerika, ned til munningen av Amazonas. Lever i grunne kystområder, elveutløp og elver; både saltvann og ferskvann. Går tilbake i antall, særlig i de nordlige delene av utbredelsesområdet. Innført i Panamakanalen rundt 1960, derfra har den utvidet utbredelsesområdet inn i Stillehavet.

Amazonasmanaten (Trichechus inunguis) er den minste av artene. Den lever bare i ferskvann; i hele Amazonas-bekkenet. Fangst på denne arten har vært drevet i lang tid, og bestanden er redusert i store deler av utbredelsesområdet.

Senegalmanaten (Trichechus senegalensis) lever i kystlaguner og elveløp fra Senegal til Angola. Er ikke utsatt for jakt og fangst i samme grad som de andre artene, men også denne har gått noe tilbake i antall.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg