Mexico

Faktaboks

Uttale
mˈeksiko
Offisielt navn
Estados Unidos Mexicanos
Norsk navn
Forente meksikanske stater
Statsform
Forbundsrepublikk i Nord-Amerika
Hovedstad
Mexico by
Innbyggertall
125 385 833
Landareal
1 943 950 km²
Totalareal
1 964 380 km²
Innbyggere per km²
64,50
Offisielt/offisielle språk
Spansk
Religion
Katolsk kristendom
Nasjonaldag
16. september
Statsoverhode
Andrés Manuel López Obrador (stats- og regjeringssjef)
Mynt
Peso à 100 centavos
Valutakode
MXN
Flagg
Riksvåpen

Mexico

Mexico (hovedkart) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Mexico er en forbundsrepublikk i det sørlige Nord-Amerika. Mexico grenser mot nord til USA, mot øst til Mexicogolfen, mot sørøst til Det karibiske hav, mot sør til Belize og Guatemala, og mot sørvest og vest til Stillehavet. Til Mexico hører også flere små øygrupper, blant annet de ubebodde Islas Revilla Gigedo (830 km²), Islas Tres Marías (263 km²) og Isla de Guadalupe (264 km²) i Stillehavet og øyene Cozumel (490 km²) og Mujeres (3 km²) utenfor kysten av Yucatán.

Mexico er det nordligste og det tredje største landet i Latin-Amerika. Landet var en spansk koloni fra 1500-tallet til det ble selvstendig i 1821. Det er store sosiale og økonomiske forskjeller mellom befolkningsgrupper og landsdeler. Deler av Mexico er hjemsøkt av alvorlig kriminalitet og vold. Hovedstaden Mexico by er den nest største byen på den vestlige halvkule.

En vanlig tolkning av Mexico (navnet) er ’stedet hvor Mexitli (mexicaenes eller aztekernes krigsgud) bor’.

Nasjonalsang er ’Himno Nacional Mexicano’ (’Mexicos nasjonalsang’).

Geografi og miljø

Bortsett fra en smal kystslette ved Mexicogolfen og lavlandYucatánhalvøya er om lag tre fjerdedeler av landet høylandsområder. Mexico by (Ciudad de México) ligger cirka 2500 meter over havet. Høysletta Altiplanicia Méxicana er omsluttet av fjellkjedene Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. De møtes sør for Mexico by og fortsetter som den vulkanske fjellkjeden Sierra Volcanica Transversal med Mexicos høyeste fjell Citlaltépetl (Pico de Orizaba) på 5700 meters høyde over havet. Det er en nord-sørgående fjellkjede på Californiahalvøya. Jordskjelv og vulkanutbrudd inntreffer.

Høylandet senker seg bratt mot kystsletter i øst og vest. Langs Mexicogolfen strekker lavland seg 300 kilometer fra Santiago i nord til Yucatánhalvøya i sør. Lavlandet her består av sumper og laguner samt regnskog og savanner.

Revillagigedoøyene (158 km²) i Stillehavet tilhører Mexico.

Landets lengste vassdrag, den 3034 kilometer lange Rio Grande (Rio Bravo del Norte), er grenseelv mot USA. Chapalasjøen på 1100 km² er største innsjø.

Klimaet er tropisk og subtropisk i lavlandet og temperert i høylandet. Variert topografi og stor utstrekning nord-sør gir landet flere klimatyper. Disse inndeles i fire høydesoner: Tierra caliente (’det varme land’) fra 0 til 800 meter over havet med dagtemperaturer omkring 20–30 °C, Tierra templada (’det tempererte land’) 800–1900 meter over havet og dagtemperaturer på 15–25 °C, Tierra fria (’det kalde land’) 1900–3500 meter over havet og dagtemperaturer på 10–20 °C og Tierra helada (’det frosne land’) i de høyeste fjellområdene der temperaturene er under 10 °C hele året.

Områdene i nord er tørre med under 100 millimeter nedbør i året enkelte steder. Mesteparten av høylandet og stillehavskysten har sesongnedbør, mest i mai–oktober. De østlige og sørøstlige områdene har 1000–4000 millimeter nedbør i året og tropiske orkaner i juli–oktober.

Mexico har en rik og variert vegetasjon. I nordvest, nordøst og det indre høylandet er det halvørken og steppe med blant annet agave, yucca og kaktus. Ved sørøstkysten er det tropisk regnskog og savanne, mens høyereliggende strøk har skoger med blant annet eikearter og nåletrær.

Dyrelivet preges av både nordamerikanske arter som puma, gaupe, ulv, hjort og rever, og søramerikanske arter som aper, jaguar, tapir, kondor, dovendyr og beltedyr. Det er mange øgle- og slangearter. Ved Yucatánhalvøya finnes korallrev.

Folk og samfunn

Mexico er Latin-Amerikas nest folkerikeste stat. Det samles ikke inn statistikk på etniske grupper i Mexico, men det anslås at mestiser utgjør rundt 62 prosent av befolkningen, mens rundt 28 prosent har hovedsakelig eller fullstendig urfolksopphav. De resterende ti prosent av befolkningen er for det meste europeere (CIA World Factbook 2012). Rundt 79 prosent av befolkningen bor i byer (2015), og Mexico by har drøyt 21 millioner innbyggere (2018). Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 79,2 år for kvinner og 73,5 år for menn (2018).

Rundt 93 prosent av befolkningen snakker bare spansk, mens nær seks prosent snakker spansk og ett urfolksspråk.

82,7 prosent av befolkningen sogner til den katolske kirke. Protestanter utgjør omkring seks prosent. Flere urfolksgrupper har en synkretistisk religion med trekk fra katolsk religion forbundet med tradisjonelle religioner.

Stat og politikk

Mexico er en forbundsrepublikk. En president, som velges for seks år og ikke kan gjenvelges, er både stats- og regjeringsleder og har den utøvende makt. Presidenten utpeker selv regjeringen. Den nasjonale kongressen består av deputertkammeret med 500 medlemmer og senatet med 128 medlemmer. Kongressen velges for tre år, senatet for seks.

Mexico er inndelt i 31 delstater og én by. Hver delstat har en valgt guvernør og en lovgivende forsamling.

Førstegangs militærtjeneste er på tolv måneder og dekkes dels av frivillig rekruttering, dels av selektiv utvelgelse. I tillegg til styrker i hær, marine og flyvåpen finnes reserver og en halvmilitær styrke.

Mexico er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdens handelsorganisasjon. Landet er med i blant annet OAS (Organisasjonen av amerikanske stater) og NAFTA (Den nordamerikanske frihandelsavtalen).

Historie

I prekolumbisk tid hadde Mexico flere urfolkssamfunn på høye kulturnivåer: olmeckulturen fra cirka 1200 til 400 før vår tidsregning (fvt.), zapotekkulturen fra cirka 500 fvt. til 900 etter vår tidsregning (evt.), mayakulturen fra cirka 300 til 1524 evt., toltekkulturen fra cirka 900 til 1250 og aztekkulturen fra cirka 1345 til 1521.

Hernán Cortés og hans lille spanske hær ødela i 1521 aztekernes hovedstad Tenochtitlán og bygde Mexico by på ruinene. Urbefolkning jobbet som slaver i sølv- og gullgruvene, og kirken og adelen dominerte jordbruket fra store gods; haciendas.

I 1824, tre år etter selvstendigheten, ble Mexico en føderal republikk. Krigen mot USA i 1846–1847 endte med nederlag. Ved freden i 1848 avsto Mexico både California og Texas og solgte landområdet imellom til USA.

Fra 1864 til 1867 var Mexico keiserdømme under fransk beskyttelse. Industrialisering og modernisering under general Porfirio Diaz fra 1877 til 1911 ga økonomisk vekst. I perioden 1911–1920 var det borgerkriger. I 1930-årene ble en jordreform gjennomført og i 1938 ble oljeselskapene nasjonalisert.

Etter 1945 fortsatte industrialiseringen uten at sosial politikk ble fulgt opp, og velstandsutviklingen opphørte. Et nasjonalistisk styre forsøkte å begrense avhengigheten av USA. I 1970-årene bedret store oljefunn i Mexicogolfen statens økonomiske grunnlag, men dårlig administrasjon av inntektene førte landet nær konkurs.

I 1968 arrangerte Mexico by sommer-OL. I 1985 ble hovedstaden rammet av et kraftig jordskjelv. I 1994, da det på ny var økonomisk krise, trådte frihandelsavtalen NAFTA med USA og Canada i kraft. På 1990-tallet var det væpnet konflikt mellom myndighetene og urfolksgrupper i sør.

I 2000 ble Vicente Fox Quesada president, og regjeringen innledet gransking av tortur og drap på opposisjonelle i 1960- og 1970-årene. Mexicos økonomi bedret seg og var i 2004 verdens niende største, men seks av ti meksikanere levde under fattigdomsgrensen. Vaktholdet ved grensen til USA er skjerpet. Mexico sliter med fattigdom, stor tilflytting til byene, korrupsjon og annen kriminalitet, blant annet narkotikarelaterte drap.

Økonomi og næringsliv

Jordbruket omfatter blant annet produksjon av kaffe, bomull, mais, bønner, ris, hvete, sukker, tomater, frukt og honning. Husdyrholdet er omfattende med mye storfe og fjærkre. Det er omfattende fiske etter blant annet sardiner, tunfisk og reker. Jordbruk, fiske og skogbruk utgjør 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, BNP, per 2015.

Mexico har noen av verdens rikeste mineralforekomster. I Mexicogolfen utvinnes store mengder olje og naturgass, og landet er verdens største produsent av sølv og grafitt. Andre viktige mineraler er blant annet gull, uran, bly, mangan, kobber, kvikksølv, kull og jernmalm.

Disse naturressursene gjør Mexico til et av Latin-Amerikas mest industrialiserte land. Industri med tyngdepunkter i de store byene produserer blant annet tekstiler, jern og stål, kjemikalier, næringsmidler, maskiner, biler og elektrotekniske produkter. Industrien står for 32,8 prosent av BNP (2015).

Tjenestenæringene utgjør 63,6 prosent av BNP. Turisme er Mexicos største valutakilde etter inntektene fra olje og naturgass. De viktigste turistmålene er badebyer som Cancun og Acapulco, minnesmerker fra prekolumbiske kulturer og hovedstaden.

Kunnskap og kultur

Det er offisielt ti års obligatorisk skolegang for barna i alderen 5–15 år. Barneskolen er seksårig, ungdomsskolen treårig og videregående skole treårig. Landet har mer enn 1500 videregående utdanningsinstitusjoner. Nasjonaluniversitetet i Mexico by ble grunnlagt i 1551 som Nord-Amerikas første universitet.

Mexico har cirka 300 dagsaviser. Det er omkring 1750 kommersielle radiostasjoner (2015) og 740 fjernsynsstasjoner (2016). Televisa er en av de største fjernsynsprodusentene i Latin-Amerika.

Meksikansk litteratur er omfattende. Litteratur fra førkolumbisk tid er bevart. Etter erobringen skrev prester oppbyggelige bøker på det uto-aztekiske språket nahuatl. José Fernández de Lizardi (1776–1827) regnes som Mexicos første romanforfatter. Tre sentrale forfattere er nobelprisvinneren, romanforfatteren og poeten Octavio Paz (1914–1998), romanforfatteren og essayisten Carlos Fuentes (1928–2012) og roman-, skuespill- og filmmanusforfatteren Laura Esquivel (født 1950).

Prekolumbisk musikk var rituell og bruk av instrumenter som trommer og fløyter ble ledsaget av sang. Tidlig ble områdets opprinnelige befolkning opplært i europeisk musikkpraksis, spesielt kirkemusikk. Også verdslig spansk musikk utfoldet seg. Meksikansk kunstmusikk oppsto på 1800-tallet. Komponisten Carlos Chávez (1899–1978) skapte original meksikansk musikk. Mariachi er folkloristisk musikk og består blant annet av fioliner, gitarer og trompeter.

Meksikanske dansetradisjoner har elementer fra opprinnelig, afroamerikansk og spansk kultur. Det er mange profesjonelle meksikanske dansekompanier, blant annet Ballet Folklórico de México med scenisk fremføring bygd på folkedans.

Meksikansk kunsthistorie inndeles ofte i tre hovedavsnitt: de historiske, lokale høykulturene, spansketiden og den nasjonale tiden etter Mexicos uavhengighet. Olmeckulturen hadde steinhoggere som laget flere tonn tunge naturalistiske steinhoder. De etterfølgende prekolumbiske kulturene reiste blant annet templer og pyramider.

Etter den spanske erobringen ble kirkene bygd i renessansestil. Barokk preger 1600-tallets arkitektur. Katedralen i Mexico by som ble bygd på ruinene av et aztektempel i 1573–1667, er Nord-Amerikas største kirkebygning. 1700- og 1800-tallet var preget av neoklassisistiske bygninger. 1920-årene ble preget av en fornyelse av meksikansk arkitektur. Etter andre verdenskrig har arkitekturen i stor grad vært preget av en sammensmelting av vestlig modernisme og prekolumbisk tradisjon.

Mexicos mest originale bidrag til billedkunst er monumentale freskomalerier fra 1920-årene og senere, med Diego Rivera (1886–1957) som et sentralt navn. Hans hustru Frida Kahlo (1907–1954) er spesielt kjent for selvportretter. En annen berømt maler var Jesus Enrique Helguera (1910–1971). Rufino Tamayo (1889–1991) og Francisco Toledo (født 1940) er kjente navn innen grafikk.

Den første meksikanske lydfilmen ble vist i 1931. I dag produseres det årlig et stort antall spille- og dokumentarfilmer.

Mexico og Norge

Norges diplomatiske forbindelser med Mexico ble opprettet i 1906. Norge har ambassade i Mexico by og Mexico har ambassade i Oslo.

Stadig flere norske utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører søker mot olje- og gassvirksomheten i Mexicogolfen. Siden 1930 har Norge samarbeidet med Mexico om forbedring av landets kompetanse på tropisk skog.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg