Mexico

Mexico, forbundsrepublikk i sørlige Nord-Amerika. Grenser mot nord til USA, mot øst til Mexicogulfen, mot sørøst til Det karibiske hav, mot sør til Belize og Guatemala, og mot sørvest og vest til Stillehavet. Til Mexico hører også flere små øygrupper, blant annet de ubebodde Islas Revilla Gigedo (830 km2), Islas Tres Marías (263 km2) og Isla de Guadalupe (264 km2) i Stillehavet og øyene Cozumel (490 km2) og Mujeres (3 km3) utenfor kysten av Yucatán.

Mexico er det nordligste og tredje største land i Latin-Amerika. Landet var en spansk koloni fra 1500-tallet til det ble selvstendig i 1821. Det er store sosiale og økonomiske forskjeller mellom befolkningsgrupper og landsdeler. Deler av Mexico er hjemsøkt av alvorlig kriminalitet og vold. Hovedstaden Mexico by er nest største by på den vestlige halvkule. 

En vanlig tolkning av Mexico (navnet) er ’stedet hvor Mexitli (mexicaenes eller aztekernes) krigsgud bor’.

Nasjonalsang er ’Himno Nacional Mexicano’ (’Mexicos nasjonalsang’).

Bortsett fra en smal kystslette ved Mexicogolfen og lavland på Yucatánhalvøya er omlag tre fjerdedeler av landet høylandsområder. Hovedstaden Mexico by (Ciudad de México) ligger på ca. 2500 meters høyde. Høysletta Altiplanicia Méxicana er omsluttet av fjellkjedene Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. De møtes sør for México by og fortsetter som den vulkanske fjellkjeden Sierra Volcanica Transversal med Mexicos høyeste fjell Citlaltépetl (Pico de Orizaba), 5700 meter over havet. Det er en nord-sørgående fjellkjede på Californiahalvøya. Jordskjelv og vulkanutbrudd inntreffer.

Høylandet senker seg bratt mot kystsletter i øst og vest. Langs Mexicogulfen strekker lavland seg 300 kilometer fra Santiago i nord til Yucatánhalvøya i sør. Lavlandet her består av sumper og laguner samt regnskog og savanner.

Revillagigedoøyene i Stillehavet tilhører Mexico.

Mexicos lengste vassdrag, 3034 kilometer lange Rio Grande (Rio Bravo del Norte) er grenseelv mot USA. Chapalasjøen på 1100 kvadratkilometer er Mexicos største innsjø.

Klimaet er tropisk og subtropisk i lavlandet og temperert i høylandet. Variert topografi og stor utstrekning nord-sør gir landet flere klimatyper. Disse inndeles i fire høydesoner.: Tierra caliente (’det varme land’) fra 0 til 800 meter over havet med dagtemperaturer omkring 20-30 oC, Tierra templada (’det tempererte land’) 800-1900 meter over havet og dagtemperaturer på 15-25 oC, Tierra fria (’det kalde land’) 1900-3500 meter over havet og dagtemperaturer på 10-20 oC og Tierra helada (’det frosne land’) i de høyeste fjellområdene der temperaturene er under 10o C hele året.

Områdene i nord er tørre med under 100 millimeter nedbør i året enkelte steder. Mesteparten av høylandet og stillehavskysten har sesongnedbør, mest i mai-oktober. De østlige og sørøstlige områdene har 1000-4000 millimeter nedbør i året og tropiske orkaner i juli-oktober.

Mexico har en rik og variert vegetasjon. I nordvest, nordøst og det indre høylandet er det halvørken og steppe med blant annet agave, yucca og kaktus. Ved sørøstkysten er det tropisk regnskog og savanne; høyereliggende strøk har skoger med blant annet eikearter og nåletrær.

Dyrelivet preges av både nordamerikanske arter som puma, gaupe, ulv, hjort og rever, og søramerikanske arter som aper, jaguar, tapir, kondor, dovendyr og beltedyr. Det er mange øgle- og slangearter. Ved Yucatánhalvøya finnes korallrev.

Mexico er Latin-Amerikas nest folkerikeste stat. Mestiser utgjør 62 prosent, 21 prosent er hovedsakelig indianere, andre (for de meste europeere) 10 prosent (2012). 79,2 prosent av befolkningen bor i byene (2015); Mexico by har 21 millioner innbyggere . Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,8 år for kvinner og 73,1 år for menn (2016).

92,7 prosent av befolkningen snakker bare spansk, 5,7 prosent spansk og ett indiansk språk (2005).

82,7 prosent av befolkningen sogner til den katolske kirke. Protestanter utgjør omkring 6 prosent. Flere indianske folk har en synkretistisk religion med trekk fra katolsk religion forbundet med tradisjonelle religioner.

Mexico er en forbundsrepublikk. En presiden er både stats- og regjeringsleder og har den utøvende makt, velges for 6 år og kan ikke gjenvelges. Presidenten utpeker selv regjeringen. Den nasjonale kongressen består av deputertkammeret (500 medlemmer) og senatet (128 medlemmer). Kongressen velges for 3 år, senatet for 6 år.

Mexico er inndelt i 31 delstater og 1 by. Hver delstat har en valgt guvernør og en lovgivende forsamling.

Førstegangs militærtjeneste er på 12 måneder og dekkes dels av frivillig rekruttering, dels av selektiv utvelgelse. I tillegg til styrker i hær, marine og flyvåpen finnes reserver og en halvmilitær styrke.

Mexico er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdens handelsorganisasjon. Landet er medlem av blant annet OAS (Organisasjonen av amerikanske stater) og NAFTA (Den nordamerikanske frihandelsavtalen).

I prekolumbisk tid hadde landet flere indianersamfunn på høye kulturnivåer: olmec-kulturen (ca. 1200-400 fvt.), zapotek-kulturen (ca. 500 fvt.-900 evt.), maya-kulturen (ca. 300-1524 evt.), toltec-kulturen (ca. 900-1250) og aztek-kulturen (ca. 1345-1521). (Kilde: Ancient History Encyclopedia).

Hernán Cortés og hans lille spanske hær ødela i 1521 aztekernes hovedstad Tenochtitlán og bygde Mexico by på ruinene. Indiansk befolkning arbeidet som slaver i sølv- og gullgruver og kirken og adelen dominerte jordbruket fra store gods (haciendas).

Mexico ble selvstendig i 1821 og ble en føderal republikk i 1824. Krigen mot USA 1846-47 endte med nederlag. Ved freden i 1848 avsto Mexico både California og Texas og solgte landområdet imellom til USA.

1864-67 var Mexico keiserdømme under fransk beskyttelse. Industrialisering og modernisering under general Porfirio Diaz 1877-1911 ga økonomisk vekst. 1911-20 var det borgerkriger. I 1930-årene ble en jordreform gjennomført og i 1938 ble oljeselskapene nasjonalisert.

Etter 1945 fortsatte industrialisering uten at sosial politikk ble fulgt opp, og velstandsutviklingen opphørte. Et nasjonalistisk styre forsøkte å begrense avhengigheten av USA. I 1970-årene bedret store oljefunn i Mexicogulfen statens økonomiske grunnlag, men dårlig administrasjon av inntektene førte landet nær konkurs.

I 1968 arrangerte Mexico by sommer-OL. I 1985 ble hovedstaden rammet av et kraftig jordskjelv. I 1994, da det på ny var økonomisk krise, trådte frihandelsavtalen NAFTA med USA og Canada i kraft. På 1990-tallet var det væpnet konflikt mellom myndighetene og fattige indianske grupper i sør.

I 2000 ble Vicente Fox Quesada president og regjeringen innledet gransking av tortur og drap på opposisjonelle i 1960- og 1970-årene. Mexicos økonomi bedret seg og var i 2004 verdens 9. største, men 6 av 10 meksikanere levde under fattigdomsgrensen. Vaktholdet ved grensen til USA er skjerpet. Mexico sliter med fattigdom, stor tilflytting til byene, korrupsjon og annen kriminalitet, blant annet narkotikarelaterte drap.

Jordbruket omfatter blant annet produksjon av kaffe, bomull, mais, bønner, ris, hvete, sukker, tomater, frukt og honning. Husdyrholdet er omfattende med mye storfe og fjærkre. Det er omfattende fiske etter blant annet sardiner, tunfisk og reker. Jordbruk, fiske og skogbruk utgjør 3,6 prosent av BNP (2015).

Mexico har noen av verdens rikeste mineralforekomster. I Mexicogulfen utvinnes store mengder olje og naturgass, og landet er verdens største produsent av sølv og grafitt. Andre viktige mineraler er blant annet gull, uran, bly, mangan, kobber, kvikksølv, kull og jernmalm.

Landet er med rike energi- og mineralforekomster et av Latin-Amerikas mest industrialiserte. Industri med tyngdepunkter i de store byene produserer blant annet tekstiler, jern og stål, kjemikalier, næringsmidler, maskiner, biler og elektrotekniske produkter. Industrien står for 32,8 prosent av BNP (2015).

Tjenestenæringene utgjør 63,6 prosent av BMP (2015). Turisme er Mexicos største valutakilde etter inntektene fra olje og naturgass. De viktigste turistmålene er badebyer (Cancun, Acapulco), minnesmerker fra prekolumbiske kulturer og hovedstaden.

Det er offisielt 10 års obligatorisk skolegang for barna i alderen 5-15 år. Barneskolen er 6-årig, ungdomsskolen 3-årig og videregående skole 3-årig. Landet har mer enn 1500 videregående utdanningsinstitusjoner. Nasjonaluniversitetet i Mexico by ble grunnlagt i 1551 som Nord-Amerikas første universitet.

Mexico har cirka 300 dagsaviser. Det er omkring 1750 kommersielle radiostasjoner (2015) og 740 fjensynsstasjoner (2016). Televisa er en av de største fjernynsprodusentene i Latin-Amerika.

Meksikansk litteratur er omfattende. Litteratur fra førkolumbisk tid er bevart. Etter erobringen skrev prester oppbyggelige bøker på det uto-aztekiske språket nahuatl. José Fernández de Lizardi (1776-1827) regnes som Mexicos første romanforfatter. Tre sentrale forfattere er novelprisvinneren, romanforfatteren og poeten Octavio Paz (1914-98), romanforfatteren og essayisten Carlos Fuentes (1928-2012) og roman-, skuespill- og filmmanusforfatteren Laura Esquivel (1950-).

Prekolumbisk musikk var rituell og bruk av instrumenter (som trommer og fløyter) ble ledsaget av sang. Tidlig ble indianerne opplært i europeisk musikkpraksis, spesielt kirkemusikk. Også verdslig spansk musikk utfoldet seg. Meksikansk kunstmusikk oppsto på 1800-tallet. Komponisten Carlos Chávez (1899-1978) skapte original meksikansk musikk. Mariachi er folkloristisk musikk og består blant annet av fioliner, gitarer og trompeter.

Meksikanske dansetradisjoner har elementer fra indiansk, afro-amerikansk og spansk kultur. Det er mange profesjonelle meksikanske dansekompanier, blant annet Ballet Folklórico de México med scenisk fremføring bygd på folkedans.

Meksikansk kunsthistorie inndeles ofte i tre hovedavsnitt: de gamle indianske høykulturer, den spanske tiden og den nasjonale tiden etter Mexicos uavhengighet. Olmeckulturen (ca. hadde steinhoggere som laget flere tonn tunge naturalistiske steinhoder. De etterfølgende prekolumbiske  kulturene reiste blant annet templer og pyramider.

Etter den spanske erobring ble kirkene ble bygd i renessansestil. Barokk preger 1600-tallets arkitektur. Katedralen i Mexico by som ble bygd på ruinene av et aztektempel 1573-1667, er Nord-Amerikas største kirkebygning. 1700- og 1800-tallene bar preget av neoklassisistiske bygninger. 1920-årene ble preget av en fornyelse av meksikansk arkitektur. Etter den andre verdenskrig har arkitekturen i stor grad vært preget av en sammensmelting av vestlig modernisme og prekolumbisk tradisjon.

Mexicos mest originale bidrag til billedkunst er monumentale frescomalerier fra 1920-årene og senere, med Diego Rivera (1886–1957) som et sentralt navn. Hans hustru Frida Kahlo (1907–54) er spesielt kjent for selvportretter. En annen berømt maler var Jesus Enrique Helguera (1910–71). Rufino Tamayo (1889–1991) og Francisco Toledo (1940–) er kjente navn innen grafikk.

Den første meksikanske lydfilm ble vist i 1931. I dag produseres det årlig et stort antall spille- og dokumentarfilmer.

Norges diplomatiske forbindelser med Mexico ble opprettet i 1906. Norge har ambassade i Mexico by og Mexico har ambassade i Oslo.

Stadig flere norske utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører søker mot olje- og gassvirksomhet i Mexicogulfen. Siden 1930 har Norge samarbeidet med Mexico om forbedring av landets kompetanse på tropeskog.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.