Det er offisielt 10 års obligatorisk skolegang for barna i alderen 5-15 år. Barneskolen er 6-årig, ungdomsskolen 3-årig og videregående skole 3-årig. Landet har mer enn 1500 videregående utdanningsinstitusjoner. Nasjonaluniversitetet i Mexico by ble grunnlagt i 1551 som Nord-Amerikas første universitet.
Mexico har cirka 300 dagsaviser. Det er omkring 1750 kommersielle radiostasjoner (2015) og 740 fjensynsstasjoner (2016). Televisa er en av de største fjernynsprodusentene i Latin-Amerika.
Meksikansk litteratur er omfattende. Litteratur fra førkolumbisk tid er bevart. Etter erobringen skrev prester oppbyggelige bøker på det uto-aztekiske språket nahuatl. José Fernández de Lizardi (1776-1827) regnes som Mexicos første romanforfatter. Tre sentrale forfattere er novelprisvinneren, romanforfatteren og poeten Octavio Paz (1914-98), romanforfatteren og essayisten Carlos Fuentes (1928-2012) og roman-, skuespill- og filmmanusforfatteren Laura Esquivel (1950-).
Prekolumbisk musikk var rituell og bruk av instrumenter (som trommer og fløyter) ble ledsaget av sang. Tidlig ble indianerne opplært i europeisk musikkpraksis, spesielt kirkemusikk. Også verdslig spansk musikk utfoldet seg. Meksikansk kunstmusikk oppsto på 1800-tallet. Komponisten Carlos Chávez (1899-1978) skapte original meksikansk musikk. Mariachi er folkloristisk musikk og består blant annet av fioliner, gitarer og trompeter.
Meksikanske dansetradisjoner har elementer fra indiansk, afro-amerikansk og spansk kultur. Det er mange profesjonelle meksikanske dansekompanier, blant annet Ballet Folklórico de México med scenisk fremføring bygd på folkedans.
Meksikansk kunsthistorie inndeles ofte i tre hovedavsnitt: de gamle indianske høykulturer, den spanske tiden og den nasjonale tiden etter Mexicos uavhengighet. Olmeckulturen (ca. hadde steinhoggere som laget flere tonn tunge naturalistiske steinhoder. De etterfølgende prekolumbiske kulturene reiste blant annet templer og pyramider.
Etter den spanske erobring ble kirkene ble bygd i renessansestil. Barokk preger 1600-tallets arkitektur. Katedralen i Mexico by som ble bygd på ruinene av et aztektempel 1573-1667, er Nord-Amerikas største kirkebygning. 1700- og 1800-tallene bar preget av neoklassisistiske bygninger. 1920-årene ble preget av en fornyelse av meksikansk arkitektur. Etter den andre verdenskrig har arkitekturen i stor grad vært preget av en sammensmelting av vestlig modernisme og prekolumbisk tradisjon.
Mexicos mest originale bidrag til billedkunst er monumentale frescomalerier fra 1920-årene og senere, med Diego Rivera (1886–1957) som et sentralt navn. Hans hustru Frida Kahlo (1907–54) er spesielt kjent for selvportretter. En annen berømt maler var Jesus Enrique Helguera (1910–71). Rufino Tamayo (1889–1991) og Francisco Toledo (1940–) er kjente navn innen grafikk.
Den første meksikanske lydfilm ble vist i 1931. I dag produseres det årlig et stort antall spille- og dokumentarfilmer.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.