São Paulo - delstat i Brasil

São Paulo sett fra ovenifra.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

São Paulo er en delstat i sørøst-regionen i Brasil. Den har kyst til Atlanterhavet i sørøst og grenser til delstatene Minas Gerais i nordøst, Rio de Janeiro i øst, Paraná i sørvest og Mato Grosso do Sul i vest. Delstaten omfatter et areal på 248 209 km2 og har 46 289 333 innbyggere (IBGE, estimat for 2020). São Paulo er den mest folkerike, økonomisk mest produktive og mest industrialiserte av Brasils delstater. Hovedstaden er São Paulo, den største og viktigste byen i Brasil.

Faktaboks

uttale:
são pˈaulo

Natur

Fjellkjeden Serra do Mar, med gjennomsnittshøyde på 800–900 meter over havet, skiller en smal, fruktbar og fuktig kystslette fra platålandet innenfor. Platålandet skråner ujevnt nordvestover mot grenseelven Paraná, og dreneres av en rekke bielver til denne. Med unntak av den høyeste delen nær kysten, som består av granitt, er det meste av platålandet bygd opp av fruktbare lavabergarter (basalt). Solens sørlige (Steinbukkens) vendekrets krysser delstaten i sør, rett sør for São Paulo by. Klimaet er tropisk, men det kan oppstå frost i de høyereliggende områdene lengst i sør.

Befolkning

Befolkningen (som kalles paulistas) består av etterkommere etter portugisere, den opprinnelige urbefolkningen, samt (fra siste halvdel av 1800-tallet) store grupper immigranter fra Spania, Italia, Østerrike, Ungarn og Japan. São Paulo skal i dag ha verdens største gruppe av japanere utenfor Japan. Med den industrielle utviklingen på 1900-tallet har São Paulo tiltrukket seg en stor strøm av innflyttere fra fattigere delstater i nordøst. Hele 22 prosent av Brasils befolkning bor i São Paulo. Levestandarden er god, med nest høyeste indeks for menneskelig utvikling blant Brasils delstater. Befolkningsveksten har avtatt siden 1980, men øker likevel raskere enn i Brasil som helhet. 93 prosent av delstatens befolkning bor i byer. De største byregionene er São Paulo, Campinas, São José dos Campos, Sorocaba, Santos, og Ribeirão Preto.

Næringsliv

Delstaten står alene for en tredjedel av Brasils bruttonasjonalprodukt. Landbruket som omfatter 70 prosent av arealet, er teknologisk velutviklet. I høylandet dyrkes på store plantasjer kaffe, soyabønner, bomull, ris, mais og sitrusfrukter. På store farmer drives utstrakt storfe-, saue- og kyllingoppdrett. På kystsletta dyrkes bananer og sukkerrør, hovedsakelig for eksport. Vannkraftverk er anlagt langs flere av elvene.

Delstaten har over halvparten av Brasils industriproduksjon, som særlig er konsentrert i og rundt hovedstaden São Paulo. Industrien omfatter næringsmiddel- og tekstilindustri, jern- og stålverk, oljeraffinerier, kjemisk, elektro-, bil- og flyindustri. Etter 1990-årene har industriveksten vært mest merkbar i regionale sentre. I Campinas er det i tilknytning til et godt forsknings- og universitetsmiljø vokst frem informasjonsteknologisk industri, produksjon av telekommunikasjonsutstyr og petrokjemisk industri. Paraíba-dalen har en variert industri med produksjon av avanserte bildeler, mens i São José dos Campos finnes et av verdens ledende produksjonssentre for jetfly.

Delstaten har et godt utbygd kommunikasjonsnett med motorveiforbindelse til Rio de Janeiro og Porto Alegre, tett jernbanenett og internasjonale lufthavner i São Paulo, Guarulhos og Campinas. Santos er landets viktigste stykkgodshavn, og den største kaffehavnen i verden. Annen viktig havn er São Sebastião.

Historie

São Paulos historie begynner med oppdagelsen av Brasil på 1500-tallet. Første portugisiske bosetting ble anlagt ved kysten i 1532. Inne på platålandet ble São Paulo by grunnlagt i 1554. I starten var økonomien basert på eksport av sukker, dyrking av maniok og mais samt kvegdrift. Fra begynnelsen av 1600-tallet til 1730-årene ble det sendt en rekke ekspedisjoner ('bandeiras') til innlandet som fant gull både i Minas Gerais, Goiás og Mato Grosso. Med ekspedisjonene fra São Paulo ble koloniområdene sterkt utvidet, og mye av det moderne Brasils grenser fastlagt. São Paulo gikk deretter gjennom en lang stagnasjonsperiode inntil dyrkingen av kaffe ekspanderte kraftig i siste halvdel av 1800-tallet. Etter at slavene ble frigitt i 1888, ble deres arbeidskraft erstattet av store mengder portugisiske, italienske, spanske, slaviske og japanske immigranter. Dette ble starten på en vekstperiode som fortsatt pågår, og delstaten har blitt den førende i Brasils industrialisering og modernisering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg