Eldorado

I 1969 ble det funnet en figur som viser den antatte opprinnelsen til myten om Eldorado. Figuren er et votiv i gull laget av muiscafolket mellom 600 og 1600 evt., og viser høvdingen – utsmykket med hodeplagg, neseringer og øreringer – på en flåte, hvorfra han angivelig hoppet ned i Guatavitasjøen med offergaver til gudene. Muiscaflåten står utstilt på gullmuseet i Bogotá.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Eldorado var et mytisk land i Sør-Amerika det verserte mange rykter om på 1500- og 1600-tallet, men som aldri ble oppdaget. Legendene om Eldorado endret seg over tid: opprinnelig en gullforgylt stammehøvding, så en by, deretter et rike og et imperium. Som metafor brukes Eldorado om et herlig sted, hvor livets goder finnes i overflod.

Faktaboks

uttale:
eldorˈado
etymologi:

spansk: 'den forgylte'

også kjent som:

El Dorado

Opprinnelig var Eldorado en stammehøvding for muiscafolket i Colombia som ved sin tiltredelse angivelig pudret seg med gullstøv og reiste ut på den hellige Guatavitasjøen, der han ofret gull og smaragder for å mildne gudenes vrede. Deretter skylte han av seg gullstøvet i innsjøens vann. Fortellinger om dette ble spredt vidt omkring blant urbefolkningen, og navnet ble senere overført på et land som skulle være umåtelig rikt på gull.

Fortellingen om Eldorado ble først kjent ute i verden gjennom de spanske erobrerne som kom til Sør-Amerika på begynnelsen av 1500-tallet. Under sine plyndringsferder fikk spanierne høre beretninger om innfødte som holdt gullet i ære som solgudens metall og dekket sine bygninger med plater av det edle metallet. En spansk offiser meldte i 1535 at en innfødt hadde fortalt ham om en hellig innsjø i Andesfjellene som var fylt med gull. Andre fortalte at de hadde møtt en gullkledd høvding i en by som het Omagua. Etter hvert som flere fikk kjennskap til beretningene, kom folk til å forestille seg Eldorado som et land av gull.

Europeernes gulltørst førte til flere mislykkede ekspedisjoner til dette mystiske landet, blant annet en ekspedisjon av Philip von Hutten (1541–1545) og senere av Walter Raleigh (1595 og 1617–1618). I løpet av disse ekspedisjonene ble store deler av det nordlige Sør-Amerika kartlagt. Eldorado ble også markert på flere kart over Brasil og Spansk Guyana (nåværende Venezuela), noe som fikk mange til å tro av byens eksistens var bekreftet. Dette ble siden avkreftet av Alexander von Humboldt under hans ekspedisjon fra 1799 til 1804.

Opprinnelsen for myten, et ritual utført av muiscafolket i Guatavitasjøen, førte til flere forsøk på tømme innsjøen i de colombianske Andesfjellene for vann. Flere tusen urfolk ble satt i arbeid i 1545, men forsøket mislyktes. I 1580 ble det gjort et nytt forsøk, og en del av funnene – ornamenter, smykker og rustninger – ble sendt til kong Filip 2 av Spania. Selv om Eldorado var blitt avkreftet som en myte på begynnelsen av 1800-tallet, gjorde briten Hartley Knowles et siste forsøk: Han drenerte innsjøen med hell i 1898, men fant bare mindre verdier som ble auksjonert bort, siden donert til British Museum. I 1965 ble innsjøen vernet av den colombianske regjeringen, og forsøk på å lede vannet bort fra Guatavitasjøen er i dag forbudt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg