Mestis er opprinnelig betegnelse på barn av foreldre der én er europeer (hvit) og én tilhører den opprinnelige befolkningen (urbefolkningen) i spansk Latin-Amerika, og egentlig bare når faren var spansk (født i Spania) og moren urfolk. Begrepet brukes også på Filippinene.

I tillegg til denne distinksjonen mellom indio (indianer), eller india, og mestizo, kom senere betegnelsen criollo, som ble brukt om etterkommere av spanske familier født i Latin-Amerika. Slaveriet førte med seg kategorien negro (neger). I begynnelsen av kolonitiden var denne ordbruken knyttet til det ytre, utseendet, støttet av viten om genealogier og klassetilhørighet.

I dag står mestis for den spanskderiverte kulturtradisjon og en bærer av denne tradisjonen – som en motsetning til urfolkskultur og urfolk; slik har ordet mestis omtrent samme innhold som ladino. Det har lenge vært vanlig å snakke om mestizaje (mestisering) i Latin-Amerika som en pågående prosess – for eksempel en gradvis avskalling av enkeltpersoner eller familier fra urfolkssamfunn til byene på den ene siden, og på den andre siden en intern endring av atferdsmønsteret i retning av homogenisering, det vil si tap av eget språk og etnisk bevissthet. Denne forspanskningen har tradisjonelt blitt oppmuntret offisielt og henger nok i flere land, blant annet Mexico, sammen med den dominante elitens ideologi om mestiseringens «siviliserende» og «nasjonaliserende» effekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.