Mygg som suger blod fra menneske.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Mygg, insektunderorden i ordenen tovinger. De er karakterisert ved at antennene har mange, dvs. minst seks ledd. De fleste mygg har slank kropp, smale vinger og lange ben, men bl.a. hårmygg og knott har tykkere, fluelignende kropp og brede vinger. Hos stikkmygg er kropp, ben og vingenes årenett skjellkledd. De små sommerfuglmyggene har kropp og vinger dekket med hår og skjell. Myggenes størrelse varierer fra 0,5 mm hos de minste gallmyggene til 50 mm kroppslengde og et vingespenn på opptil 100 mm hos et kinesisk stankelben.

Blodsugere er stikkmygg, knott, mange svi-knott og sandmygg som papataciamygg. Mange ikke-blodsugende mygg lever av nektar, det gjør også hannene til de blodsugende artene. For øvrig er det mange voksne som ikke tar næring til seg (f.eks. stankelben). Mygglarvene er oftest lange, sylindriske, med mer eller mindre vel avgrenset hodekapsel. Larvene til familier som stikkmygg, fjærmygg og knott lever i vann. Soppmyggenes larver utvikles i sopp og forråtnende plantedeler. Larver av gallmygg angriper stengel, blad og frukter, mange frembringer galler av forskjellig form og størrelse. Hærmygg er kjent på grunn av larvenes vandringer. Hos noen gallmygg av slekten Miastor forekommer pedogenese, dvs. formering i larvestadiet.

Det er kjent ca. 14 000 arter av mygg, fra alle verdensdeler. I Norge kjenner man om lag 1500 arter, men trolig finnes tusen til.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.