Mygg. Stikkmygg som suger blod fra menneske. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Tuneflue
Av .

Mygg som suger blod fra menneske.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mygg tilhører en underorden av insekter i ordenen tovinger, som kjennetegnes ved at antennene har minst seks ledd. Det som i dagligtalen kalles mygg er som oftest egentlig stikkmygg.

Faktaboks

også kjent som:
Nematocera

Det er kjent rundt 14 000 arter av mygg, fra alle verdensdeler. I Norge kjenner man om lag 1500 arter, men trolig finnes det tusen til. Mygg er noen ganger sykdomsoverførere (vektorer) og kan være plagsomme fordi de kan gi kløende stikk.

Beskrivelse

De fleste mygg har slank kropp, smale vinger og lange ben, men blant annet hårmygg og knott har tykkere, fluelignende kropp og brede vinger. Hos stikkmygg er kropp, ben og vingenes årenett skjellkledd. De små sommerfuglmyggene har kropp og vinger dekket med hår og skjell.

Myggenes størrelse varierer fra 0,5 mm hos de minste gallmyggene til 50 mm kroppslengde og et vingespenn på opptil 100 mm hos et kinesisk stankelben.

Levevis

Næring

Stikkmygg, knott, mange svi-knott og sandmygg som papataciamygg er blodsugere. Hannene hos de blodsugende artene og mange ikke-blodsugende mygg lever av nektar. For øvrig er det mange voksne som ikke tar til seg næring, for eksempel stankelben.

Fordi det hos mange typer mygg kun er hunnen som suger blod, er det også hunnen som overfører sykdom. Hudreaksjonen etter stikk av mygg (og knott) skyldes stort sett allergiske reaksjoner på stoffer i spyttet som insektene fører inn i stikksåret.

Larvene

Mygglarvene er oftest lange, sylindriske, med mer eller mindre avgrenset hodekapsel. Larvene til familier som stikkmygg, fjærmygg og knott lever i vann. Soppmyggenes larver utvikles i sopp og forråtnende plantedeler. Hærmygg er kjent på grunn av larvenes vandringer. Larver av gallmygg angriper stengel, blad og frukter, mange frembringer galler av forskjellig form og størrelse. Hos noen gallmygg av slekten Miastor forekommer pedogenese, det vil si formering i larvestadiet.

Stikkmygg

I Norge er det påvist 38 stikkmyggarter. Stikkmyggen er utvilsomt den viktigste myggtypen medisinsk sett. I Norge tilhører de fleste stikkmygg som stikker mennesker, slekten Aedes. I tropiske land kan Aedes overføre sykdommer som filariasis, gul feber og denguefeber. Anopheles-mygg, som først og fremst er kjent som vektor for malaria, finnes også i Norge, men er lite til besvær.

Det finnes flere myggarter i Norge som i utgangspunktet kan overføre infeksjoner, men de virus og parasitter som andre steder i verden overføres med mygg, finnes ikke i Norge. Det er imidlertid holdepunkter for at bærplukkersyken, en sykdom med utslett, leddbesvær og feber, som har forekommet i en avgrenset del av Norge, er en myggoverført virusinfeksjon.

Utviklingen av stikkmygg fra egg og larver foregår i stillestående grunne dammer.

Knott

Knotten er liten og ligner små fluer. Knott finnes i alle verdensdeler, de fleste arter i den tempererte sone. På verdensbasis er det kjent omtrent 1600 arter knott, i Norge finner vi 51 arter. En av de mest plagsomme artene her til lands er tunefluen.

I Afrika overfører knott elveblindhet (onchoerciasis).

Sviknott er en spesiell type små, spinkle og innpåslitne knott. Den trenger inn gjennom porer i sokker og strikkede plagg, den lar seg heller ikke stoppe av myggnetting.

Utviklingen av knott fra egg og larver foregår på steiner og planter i rennende vann.

Sandfluer

Sandfluer eller sandmygg, finnes ikke i Norge. De er dårlige flygere og har medisinsk betydning som vektorer for parasittsykdommen leishmaniasis. Bakteriesykdommen bartonellose overføres også av sandfluer.

Forebygging av myggestikk

Som beskyttelse mot mygg (og knott) kan man bruke myggoljer, myggstift og lignende preparater. Preparater som innholder DEET, dietyltoluamid, er mest effektive. I Norge var det lenge kun tillatt å selge produkter med 20% DEET, men denne begrensningen ble opphevet i 2015.

Myggnett impregnert med permetrin reduserer risikoen for myggestikk og malaria betraktelig. I tropiske strøk vil slike nett også kunne beskytte mot andre insektoverførte sykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg