Banan, slekt i bananfamilien med 35 arter i tropisk Afrika, Asia og Australia. Bananplanten er egentlig en urteaktig plante, men den blir inntil 8–10 meter høy og ligner en palme. Fra jordstengelen vokser det opp en tynn stengel som støttes av mange lag bladslirer. Bladene blir meget store, inntil fire meter lange og én meter brede. Blomstene er små og danner et aks i toppen av planten. Fruktene er egentlig bær og modnes først etter at toppen har bøyd seg nedover. Etter fruktmodningen dør hele den overjordiske delen.

Bananen stammer fra tropisk Asia. Den har vært dyrket helt fra forhistorisk tid, og allerede i sanskrit finnes det navn på flere former av den. Fra India ble bananen spredt til øyene i store deler av Stillehavet, og den kom siden til tropisk Afrika og i nyere tid til Vestindia og Sør-Amerika. Alle dyrkede bananplanter er kulturformer med store frukter som ikke har frø.

Den viktigste dyrkede arten er M. paradisiaca (M. sapientum). Av denne dyrkes to typer: vanlig spisebanan (også kalt dessert- eller fruktbanan) og melbanan (også kalt kokebanan).

Spisebanan har grønt skall som blir gult ved modning og søtt fruktkjøtt. Spises vanligvis rå, men kan også varmebehandles (grilles, stekes).

Melbanan kan ikke spises rå, men må varmebehandles (kokes, grilles, bakes, frityrstekes). Melbanan har grønngult skall som sitter godt festet til det faste fruktkjøttet.

Jamaicabanan er en form av M. paradisiaca.

Banansorten som dyrkes på Kanariøyene er en egen art, dvergbanan eller kanaribanan, M. cavendishii. Denne planten er atskillig mindre enn andre dyrkede arter og varieteter, og blir bare noe over mannshøy.

Rød banan er en spisebanan med rødt, tynt skall og søtt, fast fruktkjøtt.

Tekstilbanan (også kalt fiberbanan), M. textilis, fra Filippinene har uspiselige frukter, men leverer manilahamp. Enkelte arter er dekorative bladplanter, som den etiopiske Ensete ventricosum.

Bananen er en viktig næringskilde i tropene og dyrkes i plantasjer. Bananer blir høstet før de blir modne; transport skjer vanligvis i kjølerom. De modnes i bananmodnerier hvor det tilsettes etylen som fremskynder og synkroniserer modningen.

Banan inneholder vitaminene A og C. Spisebanan og melbanan gir relativt mye energi, henholdsvis 380 og 552 kJ per 100 g, først og fremst fra karbohydrater, og inneholder også noe kostfiber. Innholdet av kalium er høyt, henholdsvis 395 og 500 mg per 100 g. Banan er også rik på β-karoten, 198 μg per 100 g.

Tallene omfatter produksjon av dvergbanan. Prosentene angir ca. andel av verdensproduksjonen.

Land Tonn Prosent
India 24,9 18 %
Kina 10,6 8 %
Uganda 9,8 7 %
Filippinene 9,2 7 %
Ecuador 7,6 5 %
Brasil 6,9 5 %
Indonesia 6,2 4 %
Colombia 5,3 4 %
Kamerun 4,9 3 %
Ghana 3,6 3 %
Resten av verden 50,2 36 %
Total verden 139,2 100 %

Kilde: FAO, 2013 (2012-tall)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.