Banan er en slekt i bananfamilien med 35 arter i tropisk Afrika, Asia og Australia. Bananplanten er egentlig en urteaktig plante, men den blir inntil 8–10 meter høy og ligner en palme. Fra jordstengelen vokser det opp en tynn stengel som støttes av mange lag bladslirer. Bladene blir meget store, inntil fire meter lange og én meter brede. Blomstene er små og danner et aks i toppen av planten. Fruktene er egentlig bær og modnes først etter at toppen har bøyd seg nedover. Etter fruktmodningen dør hele den overjordiske delen.

Bananen stammer fra tropisk Asia. Den har vært dyrket helt fra forhistorisk tid, og allerede i sanskrit finnes det navn på flere former av den. Fra India ble bananen spredt til øyene i store deler av Stillehavet, og den kom siden til tropisk Afrika og i nyere tid til Vestindia og Sør-Amerika. Alle dyrkede bananplanter er kulturformer med store frukter som ikke har frø.

Den viktigste dyrkede arten er Musa paradisiaca, også kjent som Musa sapientum. Av denne dyrkes to typer: vanlig spisebanan, også kalt dessert- eller fruktbanan, og melbanan, også kalt kokebanan.

Spisebanan har grønt skall som blir gult ved modning og søtt fruktkjøtt. Den spises vanligvis rå, men kan også varmebehandles; grilles eller stekes.

Melbanan kan ikke spises rå, men må varmebehandles; kokes, grilles, bakes, eller frityrstekes. Melbanan har grønngult skall som sitter godt festet til det faste fruktkjøttet.

Jamaicabanan er en form av Musa paradisiaca.

Banansorten som dyrkes på Kanariøyene, dvergbanan eller kanaribanan, er en egen art, Musa cavendishii. Denne planten er atskillig mindre enn andre dyrkede arter og varieteter, og blir bare noe over mannshøy.

Rød banan er en spisebanan med rødt, tynt skall og søtt, fast fruktkjøtt.

Tekstilbanan, også kalt fiberbanan, Musa textilis, fra Filippinene har uspiselige frukter, men leverer manilahamp. Enkelte arter er dekorative bladplanter, som den etiopiske Ensete ventricosum.

Bananen er en viktig næringskilde i tropene og dyrkes i plantasjer. Bananer blir høstet før de blir modne, og transporten skjer vanligvis i kjølerom. De plasseres i bananmodnerier hvor det tilsettes etylen som fremskynder og synkroniserer modningsprosessen.

Banan inneholder vitaminene A og C. Spisebanan og melbanan gir relativt mye energi, henholdsvis 380 og 552 kilojoule per 100 gram, først og fremst fra karbohydrater. De inneholder også noe kostfiber. Innholdet av kalium er høyt, henholdsvis 395 og 500 milligram per 100 gram. Banan er også rik på betakaroten, 198 mikrogram per 100 gram.

Tallene omfatter produksjon av dvergbanan. Prosentene angir omtrentlig andel av verdensproduksjonen.

Land Tonn Prosent
India 24,9 18
Kina 10,6 8
Uganda 9,8 7
Filippinene 9,2 7
Ecuador 7,6 5
Brasil 6,9 5
Indonesia 6,2 4
Colombia 5,3 4
Kamerun 4,9 3
Ghana 3,6 3
Resten av verden 50,2 36
Totalt verden 139,2 100

Kilde: FAO, 2013 (2012-tall)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.