Hugo Chávez (1954-2013) var Venezuelas president fra 1999 og frem til hans død i 2013. Han hadde bakgrunn som offiser fra luftforsvaret. 

Chávez ble født under svært fattige kår i innlandsstaten Barinas. Foreldrene hans var fattige landsbylærere, og i store deler av oppveksten bodde han sammen med bestemoren Rosa Inés Chávez. Hans store interesse i ungdomstiden var baseball, og han hadde opprinnelig sett for seg en karriere som baseballspiller.

Chávez kom inn på militærakademiet i Caracas på et baseballstipend, og ble gradvis del av et politisk radikalt, hemmelig miljø innenfor militæret. 

Grupperingene var inspirert av blant annet marxisme, frigjøringsteologi og den venezuelanske frigjøringshelten Simón Bolívars politiske filosofi. Dette ledet til opprettelsen av grupperingen Movimiento Bolivariano Revolucionario 200 eller MBR-200 (Den bolivarianske revolusjonære bevegelse 200) i 1982.

I 1992 ledet gruppen, anført av Hugo Chávez, et sivil-militært kuppforsøk mot den sosialdemokratiske regjeringen til Carlos Andrés Pérez. Kuppforsøket ble begrunnet med at regjeringen hadde mistet sin legitimitet på grunn av korrupsjon og overdreven maktbruk under et folkelig opprør i 1989 kalt el Caracazo. Forsøket mislyktes og Chávez satt fengslet fra 1992 til 1994. Han ble benådet av daværende president Rafael Caldera.

I 1998 vant Chávez presidentvalget for partiet Movimiento V República (Bevegelsen for den femte republikk) med 56 prosent av stemmene.

Chávez kom til makten på et program med løfter om bekjempelse av korrupsjon og fattigdom samt omfordeling av landets enorme oljeressurser. Han var den første president på 40 år som var uavhengig av de tradisjonelle partiene. Chávez hadde sin maktbase i den fattige delen av folket, og brukte flere milliarder av oljeinntektene på velferdstiltak og sosiale formål. Endringene i Venezuela blir ofte kalt Den bolivarianske revolusjonen.

På grunn av sin radikale politiske profil var Chávez svært upopulær i de tradisjonelle maktbastionene i landet: de tradisjonelle politiske partiene, ledelsen i oljeselskapet PDVSA (Petróleos de Venezuela, S.A.), næringslivet, den katolske kirken, private media og militæret. 11. april 2002 ble Chávez avsatt og kidnappet i et militærkupp, men kom tilbake til makten to dager etterpå.

I desember 2002 organiserte toppledelsen i PDVSA og flere andre næringslivssektorer en streik og lockdown av oljeselskapet PDVSA som kastet landet ut i en økonomisk krise. Formålet var å tvinge Chávez til å gå av. Imidlertid mottok regjeringen støtte fra store deler av befolkningen, og etter en tid ble PDVSA startet opp igjen av regjeringsstyrker og regjeringslojale PDVSA-ansatte.

I 2004 ble det holdt en folkeavstemning om hvorvidt det skulle holdes nytt valg til presidentembetet. Denne muligheten til tilbakekallingsvalg er nedfelt i den venezuelanske grunnloven fra 1999, men 58 prosent av velgerne ønsket at Chávez skulle bli sittende ut perioden.

Chávez ble gjenvalgt som president i 2006 med 63 prosent av stemmene. Motkandidaten var Manuel Rosales fra partiet En Ny Tid (Un Nuevo Tiempo). I 2007 ble partiet MVR oppløst, og partiet Partido Socialista Unido de Venezuela, PSUV (Venezuelas forente sosialistparti) opprettet, med Chávez som leder.

I 2007 ble det avholdt folkeavstemning over en rekke endringer i grunnloven fra 1999. Endringene ville blant annet gitt presidenten ubegrensede muligheter til å stille til gjenvalg. Forslaget ble nedstemt med knapp margin. I 2009 ble det avholdt nok en folkeavstemning om opphevelse av reglene som begrenser mulighetene for gjenvalg for innehavere av en rekke politisk valgte embeter. Forslaget ble da godkjent med 54 prosent av stemmene.

I oktober 2012 vant Chávez presidentvalget med 55 prosent av stemmene, mot motkandidaten Henrique Capriles Radonski (Primero Justicia) sine 44 prosent. Han rakk imidlertid ikke å bli tatt i ed for sin tredje presidentperiode før han døde. Hans foretrukne etterfølger, Nicolás Maduro, overtok som presidentkandidat og vant nyvalget med knapp margin 14. april 2013.

Hugo Chávez døde av en uspesifisert kreftsykdom i mage/underlivsregionen i mars 2013. Han etterlot seg til sammen fire barn fra to ekteskap. 

Chávez' første valgseier i 1999 regnes som innledningen til en venstredreining på det latinamerikanske kontinentet. I årene som fulgte valgte flere land sentrum-venstreregjeringer: Evo Morales i Bolivia, Rafael Correa i Ecuador, Luiz Inácio "Lula" da Silva i Brasil, Michelle Bachelet i Chile, Néstor og Cristina Kirchner i Argentina og Daniel Ortega i Nicaragua. Chávez regnes sammen med Morales og Correa som spydspissene i denne venstrebølgen.  

Hugo Chávez var en frittalende, ukonvensjonell og kontroversiell politiker. Hans trolig mest kjente opptreden var da han refererte til George W. Bush som "djevelen" fra FNs talerstol i New York 2006.

Chávez førte en utenrikspolitisk kurs med brodd mot USA og hadde nær kontakt med Cuba. Han stod i spissen for en rekke samlingsinitiativ, som Bolivarian Alliance for the Peoples of Our America (ALBA), en avtale mellom en rekke latinamerikanske land presentert som en motvekt til USAs forslag om å opprette en kontinental frihandelsavtale kalt Free Trade Area of the Americas (FTAA). Chávez' initiativ til ALBA, og andre latinamerikanske mellomstatlige forum og handelsavtaler, ble begrunnet med et ønske om å danne en motvekt til USAs makt og innflytelse på kontinentet.

I 2005, i anledning president-toppmøtet Summit of the Americas (Cumbre de las Americas), erklærte Chávez seg som sosialist under et folkemøte i Mar del Plata i Argentina. Han kalte sin politiske idé sosialisme for det 21. århundret. Som sin overordnede inspirasjonskilde oppgav han den venezuelanske frigjøringshelten Simón Bolívar (1783-1830), som befridde en rekke land i regionen fra spansk herredømme. 

Chávez inngikk en rekke handel-, teknologi- og samarbeidsavtaler med land som KinaIran, Russland og Hviterussland.

Chávez døde av en uspesifisert kreftform i mageregionen 5 mars 2013, 58 år gammel.  Første gang han fortalte offentligheten om kreftsykdommen var i juni 2011. Da befant Chávez seg i Havana, Cuba, der han hadde fått medisinsk behandling.

Chávez reiste senere tilbake til Cuba flere ganger for videre behandling, og var mye borte fra Venezuela. I juni 2012 erklærte han seg frisk, og deltok aktivt i valgkampen frem mot presidentvalget 7 oktober 2012. Chávez vant valget mot Henrique Capriles Radonski med 55 prosent av stemmene.

8 desember 2012 holdt Chávez en direktesend pressekonferanse der han fortalte at sykdommen var kommet tilbake, og at det var nødvendig med videre behandling på Cuba. Dette ble hans siste offentlige opptreden. 18 februar kom Chávez tilbake til Venezuela, og 5 mars erklærte daværende vise-president Nicolas Maduro at Chávez hadde gått av med døden på militærsykehuset i Caracas. Han etterlot seg fire barn og fire barnebarn.

Chávez lå på lit de parade i en uke etter sin død, der hans tilhengere fra hele Venezuela kom for å ta farvel. Han ble også besøkt av en rekke statsledere fra Latin Amerika.

Chávez er stedt til hvile i det tidligere militærfortet Cuartel de la Montaña, nå et militærmuseum kjent som Museo Histórico Militar. Dette ligger i bydelen 23 de Enero i Liberador kommune (Municipio Libertador) i Caracas. Området er omgjort til et mausoleum, der besøkende kan gå rundt kisten hans og se på en utstilling om Chávez' liv og virke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.