sediment

Sediment, løse masser som er avsatt på jordoverflaten og består av bruddstykker eller opphopning av berggrunn, jordlag eller biologisk materiale. Sedimenter dannes ved forvitring eller erosjon av berggrunn og er forflyttet og avsatt av luft, vann eller is, eller dannes ved utfelling i vann eller ved opphopning av organisk materiale. Utseendet og sammensetningen er avhengig av utgangsmaterialet, forholdene under forvitring, transport og avsetning, og eventuell forandring etter avsetning.

Faktaboks

uttale:
sedimˈent
etymologi:
av latin ‘å sitte’
også kjent som:

avsetning

Sedimenter deles inn etter to hovedkriterier, kornstørrelse og mineralogi. Klastiske (eller detritale) sedimenter består av fragmenter av ulik størrelse (blokk, stein, grus, sand, silt og leire) fra av nedbrytningen av eldre bergarter der kornene (partiklene) kan ha blitt transportert og avsatt av rennende vann, bølger, vind, isbreer eller ved massebevegelse. Kjemiske og organiske sedimenter inndeles etter mineralsammensetning (geokjemi). Kjemiske sedimenter er felt ut fra stoffer som tidligere har vært oppløst i vann (evaporitter, noen typer kalkstein og dolomitt, gips, kiselavleiringer med mer). Organiske sedimenter er dannet av døde plante- og dyrerester (torv, noen typer kalkstein).

Sedimenter kan også klassifiseres etter avsetningsmiljøet, blant annet marine sedimenter (se havavsetninger), flomsedimenter (når elva flommer over sine bredder – se hydromorfologi), vindavsatte sedimenter (se eoliske dannelser) og isavsatte sedimenter (se glasiale dannelser). Tefra-avsetninger består hovedsakelig av fragmenter av vulkansk materiale.

Ved diagenese kan sedimentene herdes til faste bergarter, som kalles sedimentære bergarter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg