Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

England. Parlamentsbygningen i London. Big Ben til høyre i bildet.

Anon. Begrenset gjenbruk

Storbritannia, egentlig Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, kongedømme i Vest-Europa. 

Storbritannia ligger på De britiske øyer utenfor nordvestkysten av det europeiske fastland, og omfatter England, Wales, Skottland, og Nord-Irland på den nordøstlige delen av øya Irland (del av provinsen Ulster, 14 120 km2). 

Channel Islands i Den engelske kanal og Isle of Man i Irskesjøen inntar statsrettslig en særstilling, og de regnes formelt ikke til kongeriket. Storbritannia har også flere oversjøiske territorier.

Hovedstad er London.

Storbritannia omgis av Nordsjøen i øst, Atlanterhavet i nordvest, vest og sørvest, Irskesjøen, Bristol Channel og St. George’s Channel i vest. I sør ligger Stredet ved Calais/Dover og Den engelske kanal.

En rekke unioner, med England som dominerende part, dannet grunnlaget for landet. Wales og Skottland ble med etter unionsavtaler fra henholdsvis 1536 og 1707. Irland kom med i 1801. I 1921 brøt størstedelen av Irland ut og dannet den irske fristat, senere Republikken Irland.

Med den industrielle revolusjon fra midten av 1700-tallet og på 1800-tallet, og med kolonier i alle verdensdeler, utviklet Storbritannia historiens største imperium. På 1900-tallet gikk det britiske imperium tapt, men Storbritannia regnes fremdeles som en politisk, økonomisk og kulturell stormakt. Da begrepet supermakt oppstod etter annen verdenskrig, ble Storbritannia regnet som en av de tre supermaktene. Frihandelstanken og parlamentarismen er ideer som har sin opprinnelse i Storbritannia, og engelsk språk er blitt et av de store verdensspråkene.

Storbritannias nasjonalsang er ‘God Save the Queen’ (eller ‘the King’), ‘Gud bevare dronningen’ (‘eller kongen’).

Storbritannia består av en kupert og fjellrik del i nord og et bølget lavland i sør og øst.

Skottland inndeles i de nordlige høylandsområdene (Highlands) med øygruppen Hebridene, de sentrale lavlandsområdene (The Midlands) og det sentrale åslandet (Southern Uplands). I høylandet ligger Storbritannias høyeste fjell Ben Nevis, 1343 meter over havet.

Den nordlige delen av England er fjellrik. I det nordvestre hjørnet finnes Cumbrian Mountains med det naturskjønne området Lake District. I øst ligger The Pennines som høydedrag i midtre deler av Nord- og Midt-England.

Det midtengelske slettelandet (The Midland Plains) danner et y-formet område.

I sørøst er det lavland med London-bassenget og landets viktigste jordbruksområder. Somerset, Devon og Cornwall danner en halvøy i sørvest.

Wales vest for England er hovedsakelig et høyland med daler imellom. Store deler av Nord-Irland har åser. De største lavlandsområdene er omkring Storbritannias største innsjø Lough Neagh.

Storbritannias klima er preget av milde vintrer og relativt kjølige somrer med nedbør til alle årstider, og mest i høyereliggende strøk i vest. Årlig middeltemperatur i London er 11 grader og årsnedbøren cirka 600 millimeter.

Storbritannia var opprinnelig skogdekt og er nå i stor utstrekning erstattet med lyng- og myrvegetasjon. Det drives omfattende skogplanting. De viktigste skogtrærne er eik, alm, ask, or, asal, bøk og bjørk. Landet er kjent for vakre parkanlegg.

Pattedyrfaunaen omfatter 53 arter. Noen er innført og er vanlige, som gråekornet som har fortrengt vanlig ekorn i store områder av England. Kanin, hare, rådyr, dåhjort, rev, pinnsvin, moldvarp og grevling er vanlige pattedyr.

Fuglelivet er rikt med cirka 600 observerte arter. Det er 5 arter av krypdyr og 8 amfibiearter.  

Storbritannia og Nord-Irlands befolkning er etterkommere av innvandrede folkeslag som keltere, romere, angelsaksere, skandinaver og normannere. Siden 1900-tallet har det vært stor innvandring fra Commonwealth-land.

Av befolkningen bor cirka 84 prosent i England, 8,5 prosent i Skottland, 5 prosent i Wales og 2,9 prosent i Nord-Irland (2006). Cirka 4,8 prosent har afrikansk eller karibisk, 1,8 prosent har indisk og 1,3 prosent har pakistansk bakgrunn.

Siden 1990-tallet har det stort sett vært balanse mellom inn- og utvandring. De fleste utvandrere har reist til Canada, Australia, New Zealand, USA og EU-landene.

80 prosent av innbyggerne bor i urbane strøk (2010). Det er tettest befolkning i London-regionen og i Midlands, tynnest i det nordlige Skottland.

Gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 82,5 år for kvinner og 78,7 år for menn (2013).

Kristne utgjør 71,6 prosent, muslimer 2,7 prosent og hinduer 1 prosent av befolkningen (2001). Nærmere en fjerdedel regner seg som ikke-religiøse.

Engelsk er dominerende språk i mesteparten av Storbritannia. Andre språk er walisisk i Wales, skotsk-gælisk hovedsakelig på Hebridene og noen få snakker irsk i Nord-Irland; alle snakker også engelsk. I tillegg tales engelsk romani (angloromani), walisisk romani og romanes (vlach-romani), og blant innvandrere blant annet polsk og flere asiatiske språk.

Storbritannia og Nord-Irland er et konstitusjonelt, demokratisk og parlamentarisk demokrati. Landet har ingen skrevet grunnlov; styreformen er basert på tradisjon og sedvane.

Monarkiet er arvelig; monarken må tilhøre statskirken. Sønner har arverett etter alder; eldste datter arver tronen om ikke sønn finnes. Monarkens myndighet er formell og titulær. Monark er Elizabeth 2.

Parlamentet består av Underhuset (House of Commons) med 650 medlemmer og Overhuset (House of Lords) med 760 medlemmer. Underhusets representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser. Hvis et medlem dør, går av eller blir utvist, holdes suppleringsvalg i kretsen.

Regjeringen med 32 medlemmer (2013) ledes av en statsminister som utøver den reelle makten og er leder for det parti/koalisjon av partier som har flertall i Underhuset. Theresa May (Det konservative partiet) er statsminister for en konservativ flertallsregjering siden juli 2016.

England og Skottland omtales som kongeriker, Wales er et fyrstedømme og Nord-Irland en en provins. Disse benevnelsene har historiske røtter. Skottland og Wales har egne regjeringer.

England er inndelt i 9 regioner og 48 geografiske eller seremonielle grevskaper. Wales er inndelt i 22 hovedområder (principal areas) og Skottland er inndelt i 32 rådsområder (council areas).

Militærtjenesten er frivillig og forsvaret er basert på vervet personell. Det består av hær, marine og flyvåpen.

Storbritannia er medlem av blant annet FN (der landet har et av de 5 faste setene i Sikkerhetsrådet), Verdens handelsorganisasjon, G 8, EU, NATO, Europarådet, OSSE og Commonwealth.

Ved en folkeavstemning i juni 2016 stemte et flertall for at Storbritannia skal melde seg ut av EU. Det var flertall for dette i England og Wales, men situasjoenen er politisk vanskelig fordi et stort flertall i Skottland og et flertall i Nord-Irland stemte for å forbli medlem av EU. 

I 1707 ble England og Wales forent til kongeriket Storbritannia med parlament i Westminster. Riket ble snart verdens ledende stormakt. Begynnelsen var effektiv krigføring til lands og den britiske flåtens overlegenhet på havene under Den spanske arvefølgekrigen 1701-13.

Britisk utenrikshandel økte raskt etter 1750 og Storbritannia ble verdens førende handelsnasjon; fabrikker i raskt voksende byer ble drevet av maskiner og andre oppfinnelser for masseproduksjon av varer. Den industrielle revolusjon skapte en økende arbeiderklasse og sosiale motsetninger.

Under Syvårskrigen 1756-63 sikret Storbritannia seg de franske koloniene i Nord-Amerika, men mistet i den nordamerikanske frihetskrig 1775-83 de 13 koloniene som grunnla USA. 1793-1815 var, med unntak av to kortere perioder, Storbritannia i krig med Frankrike og befestet herredømmet på havene.

I 1800 ble Irland presset inn i personalunion med Storbritannia. I 1815 utvidet britene et globalt nett av støttepunkter ved tilegnelse av Kappstaden (Cape Town), Ceylon (Sri Lanka) og Malta.

Etter 1830 gjennomførte liberale regjeringer reformer som blant annet ga de nye industribyene representasjon i parlamentet. Arbeidervernlover ble vedtatt, fattigvesenet ble bedret og frihandel innført for de fleste varer. Liberaliseringen av handelen ble fullført med opphevelsen av Navigasjonsakten i 1849. I 1867 ble Canada første koloni med status som dominion.

Under imperialismen 1870-1914 nådde Storbritannia høydepunktet av politisk og økonomisk makt, og kulturell innflytelse. London var klodens finanssentrum og det britiske koloniriket dekket ¼ av Jordens overflate. Dominion-status ble gitt til Australia (1901), New Zealand (1907) og Sør-Afrika-sambandet (1910).

Etter 1900 knyttet Storbritannia europeiske allianser for å opprettholde maktbalansen på kontinentet. I første verdenskrig var britene en del av de allierte og erobret de tyske koloniene i Afrika og Stillehavet, og de tyrkiske koloniene Palestina og Mesopotamia (Irak), se mandatområder. Første verdenskrig svekket Storbritannias stilling som ledende stormakt. Et opprør i Irland 1916-21 endte med opprettelse av Den irske fristat.

I 1920-årene var det økonomisk krise og sosial uro, og i 1924 ble den første Labour-regjering utnevnt. Betegnelsene The British Empire ble 1931 erstattet av The British Commonwealth of Nations; fra 1948 The Commonwealth of Nations.

To dager etter det tyske angrepet på Polen i 1939 erklærte Storbritannia krig mot Tyskland. Andre verdenskrig svekket Storbritannias posisjon som stormakt og Commonwealth som politisk og militær maktfaktor. Rask økonomisk gjenreising førte til store økonomiske problemer. Etter Suez-krisen i 1956 oppga Storbritannia å gjøre seg gjeldende ‘øst for Suez’. Landet var maktesløst da Rhodesia gjorde opprør i 1965, og i 1968 flammet uro opp igjen i Nord-Irland; denne har fortsatt med varierende styrke. Først i 1973 ble Storbritannia medlem av EU. Oljefunn i Nordsjøen har hatt stor betydning for britisk økonomi siden 1970-årene.

Etter en frigjøringsprosess av tidligere kolonier fra 1946 (Jordan) til 1997 (Hong Kong) består Commonwealth av selvstendige stater.

De største gårdsbrukene er i England og jordbruket drives effektivt. Innen åkerbruk er kornproduksjon viktigst. Poteter avles mest i det sørlige og vestlige England samt i Nord-Irland, og det dyrkes mye grønnsaker, frukt og blomster.

Saueholdet er det største i Europa og foregår mest i høylandet i vest. Svine- og fjærfeavl drives mest i østlige og sørlige deler av England. Storfeavl er utbredt.

Skogbruket dekker cirka ti prosent av Storbritannias behov for trevirke.

Landet har en av verdens største fiskeflåter. Det drives fiske ved kysten, i Nordsjøen og i Atlanterhavet.

Kull, råolje og naturgass er Storbritannias viktigste mineraler; betydningen av kull er redusert. Kjernekraft står for en betydelig andel av elektrisitetsproduksjonen.

Jern- og stålindustrien med produksjon av blant annet biler, fly og jernbanemateriell, er betydelig og konsentrert til Midt-England. De største skipsverftene ligger ved elva Clyde i Skottland, i byer i Nordøst-England og i Belfast i Nord-Irland. Verftsindustrien og tekstilindustrien har avtatt. Kjemisk og elektronisk industri er viktig.

Turisme har stor betydning; de fleste reiser til London. Storbritannia er verdens sjette største turistmål.

Storbritannia har flere typer statsstøttede, kommunale og private skoler. Skolepliktig alder er 5-16 år. Det er mer enn 300 universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner; flere er blant verdens ledende.

Avisene inndeles ofte i seriøse og tabloide: The Sun har om lag fjerdedelen av antall solgte aviser. Det er et stort antall tidsskrifter. Flere, som The Economist, har lesere i mesteparten av verden. London har hovedkontorer for flere store internasjonale nyhetsbyråer.

BBC er Storbritannias offentlige radio- og fjernsynsselskap og er verdens eldste kringkastingsselskap. Av private fjernsynskanaler kan nevnes ITV, Channel 4 og Channel 5. Det er mange nasjonale og regionale radiokanaler.

Kjente litterære navn etter 1700 er blant annet Daniel Defoe, Walter Scott, Lord Byron, Lord Tennyson, Robert Burns, Robert Louis Stevenson; på 1800-tallet Charlotte Brontë, Emily Brontë og Anne Brontë, Jane Austen og Charles Dickens; og på 1900-tallet Virginia Woolf, John Galsworthy, George Orwell, P. G. Wodehouse, Graham Greene, Doris Lessing, J.R.R. Tolkien og Harold Pinter; etter år 2000 J. K. Rowling.

Kjente britiske komponister blant annet er Henry Purcell på 1600-tallet, tyskfødte Georg Friedrich Händel på 1700-tallet og Edward Elgar (1857-1934).

Storbritannia var et viktig land for popmusikk med grupper som The Beatles, Rolling Stones, og The Who, Oasis og Spice Girls, punk (Sex Pistols, The Clash), og heavy metal (Black Sabbath, Motörhead). Kjente britiske sangere er blant annet Boy George, George Michael, Rod Stewart og Amy Winehouse.

En nasjonal kunst ble etablert på 1700-tallet, nyskapende navn innen billedkunst var William Hogarth og Thomas Gainsborough. De største malerne, som alle virket i første halvdel av 1800-tallet, var John Constable, William Turner og William Blake. Blant de fremste kunstnere på 1900-tallet var malerne Francis Bacon og Lucian Freud samt billedhoggeren Henry Moore, og etter 2000 skulptørene Damien Hirst og Rachel Whiteread samt maleren Gary Hume.

Siden 1700-tallet har Storbritannia vært ledende innen landskapsarkitektur, med Lancelot Brown som et lysende navn, og vært førende innen storbyfornyelse og satellittbyer siden andre halvdel av 1900-tallet.

Kjente britiske filmskuespillere er Laurence OlivierVivien Leigh, Alec Guinness, Peter O’Toole og Richard Burton. Kjente regissører er Monty Python-gruppen, Kenneth Branagh og Richard Attenborough.

Flere idrettsgrener oppsto i Storbritannia, som boksing, bandy, cricket, fotball, golf, landhockey, rugby og tennis.

Diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og Norge ble opprettet i 1905. Norge har ambassade i London og flere konsulater og visekonsulater. Storbritannia har ambassade i Oslo og en rekke konsulater og visekonsulater.

Det er gode økonomiske og kulturelle forbindelser mellom Storbritannia og Norge. Storbritannia er det mest populære landet å studere i for nordmenn, og for tiden er det cirka 5000 norske studenter i landet. Norsk næringsliv er representert i de fleste sektorer med over 300 bedrifter. Norge har stor eksport av olje og gass til Storbritannia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.