Argentina

Argentina utgjør sammen med Chile, Uruguay, Paraguay og Brasil den sørligste delen av det amerikanske kontinentet, kalt Cono Sur. Landet har et areal på 2 791 810 kvadratkilometer, pluss 969 464 kvadratkilometer i Antarktis. Argentina er målt i areal etter Brasil det nest største landet i Sør-Amerika og det åttende største i verden.

Landet består av 23 provinser og preges av stor variasjon i topografi og natur. De mektige Andesfjellene markerer grensa mot Chile i vest. I provinsen Mendoza finner vi Aconcagua, Amerikas høyeste fjell på 6962 meters høyde over havet. Nordøst i Argentina karakteriseres naturen av et subtropisk klima.

På grensa mellom Argentina, Brasil og Paraguay ligger Iguassú-fossefallene (spansk Iguazú, portugisisk Iguaçú). Områdene rundt Buenos Aires kalles La Pampa. Dette er et grøderikt sletteområde, godt tilpasset husdyrhold. Fra La Pampa og sørover ligger Patagonia. Det vestlige Patagonia er fuktig, fjellrikt og inneholder skoger og store innsjøer formet av isbreer. Det østlige Patagonia er tørt og bekledd med busker.

Siden Argentina strekker seg så langt fra nord til sør, har landet et meget variert klima. Størstedelen har likevel et temperert klima, mens det helt i nord er et tropisk klima og helt i sør et subarktisk klima. Medregnes Antarktis har landet også et arktisk klima.

Subtropiske planter dominerer floraen i nord. I de midtre områdene (La Pampa) fantes det opprinnelig ikke trær, men menneskelig aktivitet har innført blant annet eukalyptus. Sørover mot Patagonia finnes mange typer urter og busker. Argentinas nasjonaltre og -blomst heter "ceibo".

I det tropiske nord er det blant annet pumaer, jaguar, aper og kaimaner. På steppene finnes beltedyr, nandu og rever. I fjellene lever lamaer og andeskondoren, mens delfiner, hvaler og spekkhoggere lever på og ved kysten.

• Les mer om Argentinas geografi, Klima i Argentina, Planteliv i Argentina og Dyreliv i Argentina.

Den siste store folketellingen i Argentina ble gjennomført i 2010. Den viste at av en befolkning på 40,1 millioner var 19,5 millioner menn og 20,6 millioner kvinner. 10,2 millioner var i aldersgruppen 0-14 år, 25,7 millioner var fra 15-64 år, mens 4,1 millioner var over 65 år.

600 000 argentinere så på seg selv som amerikanske urfolk ifølge denne folketellingen. Forventet levealder er 70 år for menn og 77,5 år for kvinner. I 2010 fødte hver kvinne i Argentina i gjennomsnitt 2,2 barn.

Argentina er en republikk bestående av 23 provinser samt hovedstaden Buenos Aires. Konstitusjonen fra 1853 slår fast at landet skal ha et føderalt styresett der provinsene er delvis autonome. Presidenten velges for fire år av gangen og kan sitte maks to perioder etter hverandre. Dersom ingen kandidater får flertall i første valgomgang, gjennomføres et nytt valg mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer.

Det argentinske forsvaret er delt i tre: hæren, luftforsvaret og marinen. Det er ikke obligatorisk militærtjeneste i landet. Hver provins har sitt eget politi, men samarbeider i visse saker med det føderale politiet.

Argentina er medlem av ulike internasjonale organisasjoner, blant annet Mercosur, FN og FNs særorganisasjoner som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, samt Organisasjonen av amerikanske stater. Argentina støtter de fredsbevarende styrkene i Haiti og på Kypros med politi og militært personell. Landet krever full råderett over de britiske Falklandsøyene.

• Les mer om Argentinas politiske system og Argentinas forsvar.

De første sporene etter mennesker i Argentina finner vi lengst sør i Patagonia, i Piedra Museo i Santa Cruz. Funnene indikerer at det levde mennesker her allerede 11 000 år før vår tidsregning, og at disse var samlere og jegere. 2000 år senere ble pampasen befolket av jegere og samlere, og rundt 7000 år før vår tidsregning ble områdene i nordøst befolket av mennesker som dyrket jorden. I Santa Cruz finnes det hulemalerier som daterer seg til 7300 før vår tidsregning, og er på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv.

Argentina ble kolonisert av spanjolene i 1516. I 1810 startet revolusjonen som initierte uavhengighetskrigen, og landet ble selvstendig 9. juli 1816. Perioden som fulgte var preget av indre uro. Det var strid mellom unitarios (eliten i Buenos Aires og andre store byer, militæret og de intellektuelle) og federales. Los unitarios ville ha en sentralisert stat med Buenos Aires som hovedstad, samt økonomisk liberalisme og frihandel. Los federales ønsket mer autonomi til provinsene, men de ville samtidig ha en nasjonal regjering med ansvar for blant annet utenrikspolitikken.

Konsolideringen av Argentina foregikk i perioden 1853–1880. Mellom 1880 og 1910 ble landet styrt av konservative krefter. Jordbruket på pampasen ble kraftig utviklet og Argentina var en viktig produsent av korn og kjøtt. Landet hadde behov for arbeidskraft og åpnet for massiv innvandring fra Europa. Millioner av spanjoler, italienere og briter slo seg ned i landet. Buenos Aires utviklet seg til å bli en moderne og velstående by. Utenlandske investeringer økte kraftig, og spesielt britene investerte i jernbane, havner og kjølemetoder for kjøtt.

Europeiske innvandrere tok med ideer om sosialisme og anarkisme. Fagforeninger ble dannet, og det ble arbeidet mot sosial ulikhet. Argentina ble preget av radikale regjeringer mellom 1916 og 1930. I denne perioden ble det innført stemmerett for alle menn i 1916 og en universitetsreform som gjorde studier tilgjengelig for folk flest i 1918. I 1930 gjennomførte militæret et statskupp, og fram til 1943 ble landet styrt av konservative regjeringer inspirert av fascisme. Perioden kjennetegnes av en politikk som kalles ISI (industrialización por sustitucion de importaciones), der man istedenfor import skulle produsere ting i Argentina – derav industrialisering.

Juan Domingo Perón kom til makta i 1946. I løpet av hans tid som president fikk man blant annet innført minimumslønn. Perón gjorde også andre ting som kom de fattige delene av befolkningen til gode. Han og hans regjering hadde en fordel av at Europa lå i ruiner, ettersom landet kunne låne ut penger og bruke inntjeningen på reformer. Perón ble og blir kritisert for å ha fascistiske trekk, og han hadde blant annet sterke bånd til Benito Mussolini.

Perón ble styrtet ved et militærkupp i 1955, og det militære fortsatte å prege Argentinas historie 1955 til 1976. I denne perioden ble flere valgte presidenter avsatt med militærets medvirkning, mens Perón fortsatte å påvirke det politiske livet fra sitt eksil i Madrid.

I 1973 ble Perón igjen president i landet, og ved hans død i 1974 overtok hans kone Isabel Perón vervet. Hun ble avsatt i 1976 da militæret tok makten gjennom et nytt statskupp. Den militære juntaen satte grunnloven til side, bedrev statsterrorisme og gjennomførte arrestasjoner, henrettelser og andre brudd på menneskerettighetene. Så mange som 30 000 mennesker forsvant i løpet av perioden, og den dag i dag jobber organisasjoner i Argentina med å finne ut hva som hendte med disse. I denne perioden ble det ført en neoliberal økonomisk politikk der utenlandsgjelden steg dramatisk.

I 1982 tapte Argentina Falklandskrigen mot Storbritannia. Som følge av dette ble det i 1983 igjen gjennomført demokratiske valg. På slutten av 1980-tallet var det økonomisk krise og inflasjon i landet, og da Carlos Saúl Menem ble valgt som president i 1989 innførte han en nyliberal økonomisk politikk for å bedre på de økonomiske forholdene. Menem privatiserte praktisk talt alle statlige selskaper, og under hans andre presidentperiode (1995–1999) ble arbeidsløsheten skyhøy, fattigdommen økte drastisk og utenlandsgjelden steg kraftig. I 1998 gikk landet inn i en økonomisk tilbakegang.

Da den økonomiske og sosiale krisa traff Argentina for fullt ved årtusenskiftet, ble det gjennomført ulike reformer som skulle redusere det store statlige underskuddet. Reformene skulle samtidig gi landet nye lån fra Det internasjonale pengefondet. I desember 2001 ble det iverksatt en lov som gjorde det umulig for befolkningen å ta ut penger fra banken. Mange mistet alle sparepengene sine. Misnøyen var nå så stor at middelklassen strømmet ut i gatene for å protestere. 19. desember 2001 fyltes gatene i Buenos Aires og andre byer av folk som viste sin misnøye med regjeringen. President Fernando de la Rúa erklærte unntakstilstand, og politi og demonstranter barket sammen flere steder. 20. desember hadde situasjonen eskalert såpass at de la Rúa valgte å trekke seg. Da Eduardo Duhalde ble president i januar 2002, ble det iverksatt ulike tiltak som skulle få landet ut av hengemyra. Blant annet ble pesoen devaluert og sosiale planer iverksatt.

Néstor Carlos Kirchner ble valgt som president i 2003. Han satte i gang rettsforfølgelse av ansvarlige for brudd på menneskerettighetene under diktaturet. Under hans presidentperiode ble fattigdommen og arbeidsløsheten mindre. Kirchner er likevel en omdiskutert mann. Krefter fra høyresiden kritiserte Kirchners rettsforfølgelse av de ansvarlige for diktaturet, og sa den skadet den pågående forsoningen som landet gjennomgikk. Venstresiden kritiserte ham for å se bort i fra menneskerettighetene, da han blant annet slo ned på demonstrasjoner i Patagonia. Kirchners kone, Cristina Fernández de Kirchner, vant valget i 2007, som den første valgte kvinnelige president i Argentina. Hun ble i 2011 gjenvalgt for en ny periode på 4 år.

Mauricio Macri ble valgt til president i valget i november 2015. Macri er fra høyrepartiet PRO (Propuesta Republicana), men vant valget som representant for Cambiemos, en sentrum-høyrekoalisjon bestående av ulike politiske partier.

27. oktober 2019 ble Alberto Fernández valgt som ny president. Han representerer venstrekoalisjonen «Frente de todos», og vant med 48,1 prosent av stemmene, foran Mauricio Macri og koalisjonen «Juntos por el cambio», som fikk 40,4 prosent av stemmene. Visepresidenten til Alberto Fernández er tidligere president Cristina Fernández.

• Les mer om Argentinas historie.

Etter den økonomiske krisa på begynnelsen av 2000-tallet har den argentinske økonomien vokst seg stadig sterkere. I dag har Argentina en av de hurtigst voksende økonomiene i verden, og landet er medlem av G20. Ifølge Verdensbanken (november 2012) vokste den argentinske middelklassen med 50 prosent mellom 2000 og 2010.

Argentina har verdens 25. største bruttonasjonalprodukt (BNP) målt i absolutte tall. Men regner man per innbygger, er landet det 48. rikeste i verden, med et BNP på 18 709 dollar (Verdensbankens tall for 2013).

I 2017 eksporterte Argentina varer til utlandet for totalt 58,4 milliarder amerikanske dollar (INDEC, 2018). Størstedelen av eksportverdien består av produkter fra landbruket som soya, mais og storfekjøtt. Landet eksporterer også noe olje og gass, frukt og biodiesel (se tabell).

Argentina importerte i 2017 varer for 66,8 milliarder amerikanske dollar (INDEC, 2018). Importen omfatter blant annet maskiner, kjemikalier, jern, stål og kull fra land som Brasil, Mexico, USA, Tyskland og Kina (se tabell).

Turisme er viktig for Argentina. Rundt seks millioner turister besøker landet årlig. I Latin-Amerika er det kun Mexico som har flere besøkende.

• Les mer om Argentinas økonomi og næringsliv og Mynt, mål og vekt i Argentina.

Argentina er kanskje mest kjent for tango og fotball. Tangoen oppstod på slutten av 1800-tallet. Argentinerne hevder at dette skjedde i Buenos Aires, mens Uruguay påstår at dansen oppstod i deres hovedstad, Montevideo. I 2008 ble landene enige om å begrave stridsøksen og sende inn en felles søknad om å få tangoen med på Verdensarvlisten, og i 2009 gjorde den det.

Argentina har fostret mange gode fotballspillere, blant annet Diego Maradona og Lionel Messi. Kampene mellom Boca Juniors og River Plate kalles El Superclásico, og er verdt et besøk for de fotballinteresserte.

Vin er en meget viktig del av det argentinske kjøkken og den argentinske økonomien, og dessuten landets nasjonaldrikk. Argentina er verdens femte største vinprodusent, og i 2006 drakk hver argentiner i gjennomsnitt 45 liter vin. Et eksempel på et argentinsk måltid er "asado" og vin. Det argentinske kjøkken er i stor grad preget av at innbyggerne er etterkommere av europeere, med bruk av olivenolje, pasta og salater. Det gjelder særlig sentrale områder i og rundt Buenos Aires. I nord møter man andre skikker og tradisjoner, med matretter som locro, tamales, charqui og empanadas.

Argentina har fostret mange forfattere, med Jorge Luis Borges blant de mest kjente. Filmregissøren Fernando Solanas, komponisten Astor Piazzolla, musikerne Atahualpa Yupanqui, Charly García, Mercedes Sosa, Andrés Calamaro, og Fito Páez, samt gruppene Bersuit Vergarabat, Soda Stereo og Attaque 77, er andre kjente kulturpersonligheter. Jorge Mario Bergoglio fra Buenos Aires ble innsatt som pave 13. mars 2013 og tok navnet Frans.

Den argentinske konstitusjonen av 1853 slår fast at hver provins har ansvaret for å sikre en god utdanning. Under nasjonsbyggingsprosessen på 1800-tallet var utdanning en viktig brikke. Makthaverne brukte skolene som en arena der immigranter og innfødte ble opplært i de delene av historien og kulturen som makthaverne ville fronte. En felles utdanning skulle sivilisere folket og forene nasjonen.

På begynnelsen av 1900-tallet gjorde unge fra middelklassen i de store byene, som hadde økt kraftig som følge av immigrasjon, opprør. De krevde modernisering og demokratisering av et universitetssystem som var elitistisk og geistlig. Resultatet ble Universitetsreformen av 1918, som slår fast at alle skal ha rett til høyere utdanning, at hvert universitet skal være autonomt, og at studentene skal være representert i beslutningsorganene. På 2000-tallet ble det bestemt at man ikke skal bruke mindre enn seks prosent av BNP på utdanning. Gratis utdanning gjelder bare ved offentlige skoler og universitet.

• Les mer om Teater i Argentina, Film i Argentina, Massemedier i Argentina, Argentinas litteratur, Kunst i Argentina, Musikk i Argentina og Skole og utdanning i Argentina.

Den norske ambassaden i Buenos Aires dekker i dag Bolivia, Uruguay og Paraguay i tillegg til Argentina. Helt siden 1906 har Norge hatt diplomater stasjonert i landet. Grunnen til Norges tidlige representasjon i landet, skyldes den store norske tilstedeværelsen innen skipsfart.

Argentina er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo.

Når det gjelder handelsmessige forbindelser er det en del kontakt mellom Norge og Argentina. Det norsk-argentinske handelskammer som ble opprettet i 2008 tilrettelegger for handelsforbindelser og investeringer mellom de to landene. Norske selskaper innen blant annet den maritime sektoren, aluminiumsindustri, fiske, gjødselproduksjon og treindustri er representert i Argentina.

Norge har også statlig utviklingssamarbeid med Argentina. Dette foregår ved at Norge støtter internasjonale (ikke-statlige) organisasjoner som i sin tur støtter konkrete utviklingsprosjekter i Argentina.

• Sør-Amerika

• Om Argentina på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Argentina
• CIA World Factbook om Argentina
• BBCs landside om Argentina