Italia

En stor del av Italia er dekket av fjell. I Alpene finnes det fjelltopper på over 4000 meter, mens fjellkjeden Appenninene, som strekker seg gjennom hele den italienske halvøya, har sitt høyeste punkt i Gran Sasso, som ligger 2914 meter over havet. Nord-Italia sør for Alpene domineres av den store Posletta, som har svært gunstige jordbruksforhold. Italia ligger i et jordskjelvområde, og det finnes også aktive vulkaner i landet, som Vesuv, Etna og Stromboli.

Dyre- og plantelivet er svært rikt og mangfoldig. Det finnes ingen land i Europa som har flere arter frøblomster enn Italia. Klimaet er subtropisk i sør, med varme og tørre somre. I nord kan vintrene være relativt kalde, særlig i enkelte deler av Alpene.

• Les mer om Italias geografi, Klima i Italia, Dyreliv i Italia og Planteliv i Italia.

Med et innbyggertall på over 60 millioner er Italia et av de mest folkerike landene i Europa. Den italienske halvøya har i flere tusen år vært en smeltedigel for forskjellige folkeslag: Etruskere, grekere, romere, gallere og germanere har alle satt sine spor i Italia.

De største befolkningskonsentrasjonene finnes i dag rundt byene Roma, Milano og Napoli. Napoli var Italias største by fra renessansen til begynnelsen av 1900-tallet. I dag er Roma den største bykommunen, men Milano er størst hvis man regner med forstedene. Den betydelige industrialiseringen og den økonomiske veksten i nord i perioden etter 1945 har bidratt til at store deler av befolkningen har flyttet fra sør mot nord.

Et stort flertall av befolkningen er katolikker, og den katolske kirken har spilt en viktig rolle i Italias historie. En liten del av befolkningen tilhører ortodokse eller protestantiske trossamfunn. I senere tid har det, særlig gjennom innvandring fra Nord-Afrika, også kommet en del muslimer til Italia.

Offisielt språk i Italia er italiensk. Noen få regioner er tospråklige, som Valle d’Aosta (italiensk og fransk) og Trentino-Alto Adige (italiensk og tysk). Ellers har slovensk, albansk, katalansk, gresk, frankoprovençalsk og flere andre status som minoritetsspråk i bestemte deler av landet. Sardisk, språket på Sardinia, regnes som et eget språk.

• Les mer om Italias befolkning, Byer i Italia, Religion i Italia og om italiensk språk.

Italia har vært republikk siden 1946. Grunnloven er fra 1948, med endringer fra 1993. Den lovgivende makt er lagt til et tokammerparlament, med et senat og et deputertkammer. Landets statsoverhode er presidenten, som velges for syv år av et valgkollegium. Sergio Mattarella er president fra 3. februar 2015. Statsminister fra 13. februar 2021 er den partiløse Mario Draghi. Utenriksminister fra 5. september 2019 er Luigi Di Maio fra Femstjernersbevegelsen.

Det finnes mange politiske partier i Italia. I hele etterkrigstiden har det vært vanlig med koalisjonsregjeringer og hyppige regjeringsskifter. De største partiene i dag er Lega Nord, Femstjernersbevegelsen og Partito Democratico.

Italia har i perioden etter 1945 vært en pådriver i arbeidet for internasjonalt samarbeid. Landet ble medlem av NATO i 1949, Europarådet i 1949, De forente nasjoner i 1955, Det europeiske kull- og stålfelleskap i 1951 og EEC (senere Den europeiske union) i 1958.

Forsvaret består av hæren, marinen og flyvåpenet, i tillegg til halvmilitære styrker, blant dem carabinieri. Verneplikten ble opphevet i 2005, og militærtjenesten er frivillig. Italia har deltatt i flere fredsbevarende operasjoner over hele verden.

• Les mer om Italias politiske system, Italias internasjonale forbindelser og Italias forsvar.

Man regner med at de eldste sporene av menneskelig aktivitet på den italienske halvøya er fra eldre paleolittisk tid. Det er funnet steinredskaper i nærheten av byen Isernia i Molise som er 700 000 år gamle, og det er funnet skjelettrester av Homo erectus og neandertalmennesker andre steder på halvøya.

I antikken var Italia dominert av flere forskjellige folkeslag, blant dem romere (latinere), etruskere, keltere og grekere. Romerriket hadde sitt utgangspunkt i byen Roma, som ifølge tradisjonen skal ha blitt grunnlagt i 753 før vår tidsregning (fvt.). Romerne underla seg resten av Italia i perioden fra 400 til 200 fvt., og senere også store deler av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten.

I perioden mellom Romerrikets fall rundt 400 evt. og Italias samling i 1861 var den italienske halvøya oppdelt i småstater. I 1861 ble landet samlet med Torino som hovedstad. I 1865 ble hovedstaden flyttet til Firenze, og i 1871 til Roma, da Kirkestaten ble innlemmet i det nye kongedømmet.

Benito Mussolini kom til makten i 1922, og under hans fascistiske styre ble Italia et diktatur der opposisjonspartiene ble forbudt. Mussolini ble henrettet i 1945 av italienske partisaner. I 1946 stemte et knapt flertall av den italienske befolkningen for å avskaffe monarkiet og å innføre republikk. Etterkrigstiden var preget av stor økonomisk vekst og en betydelig satsing på internasjonalt samarbeid.

I etterkrigstiden var kristeligdemokratene (Democrazia cristiana) og kommunistpartiet (Partito Comunista Italiano) de største politiske partiene i Italia. I begynnelsen av 1990-årene bidro en stor korrupsjonsskandale til at det politiske landskapet ble fullstendig endret. De fleste av de gamle politiske partiene ble oppløst, og nye oppstod. Sentrale politikere i perioden etter 1994 var Silvio Berlusconi, Romano Prodi, Umberto Bossi og Gianfranco Fini, mens Matteo Renzi, Matteo Salvini og Beppe Grillo er blant de mest sentrale i perioden etter 2010.

• Les mer om Italias historie før samling, Italias historie, Italias historie fra 1945 til 1990 og Italias historie etter 1990.

Italia er verdens åttende største økonomi (2016), og er medlem av G 8-gruppen. Landet er industrialisert, men industrialiseringen har i første rekke funnet sted i Nord-Italia. Mens omtrent 46 prosent av befolkningen bor i Nord-Italia, skapes 60 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) der. Arbeidsledigheten for hele landet var på 9,7 prosent i 2018, men den er betydelig høyere i sør enn i nord. Som i mange andre land er arbeidsledigheten blant ungdom et stort problem, og også her er Sør-Italia hardere rammet enn Nord-Italia.

De viktigste eksportmarkedene for Italia er Tyskland og Frankrike, og de viktigste eksportvarene er maskiner, apparater, kjøretøy, klær, sko, lærvarer og jordbruksprodukter.

Tertiærnæringene står for rundt 70 prosent av bruttonasjonalproduktet, og turistsektoren spiller en svært viktig rolle for italiensk økonomi.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Italia, Turisme i Italia, italiensk vin og Mynt, mål og vekt i Italia.

Det finnes få land i verden som har en så rik og mangfoldig kulturhistorie som Italia. Landet har i flere perioder spilt en svært viktig rolle i europeisk kulturhistorie på en rekke områder, som innenfor arkitektur, kunst, litteratur, musikk og film.

Italia har i moderne tid befestet sin stilling som kulturnasjon. En rekke italienske forfattere, kunstnere, moteskapere, skuespillere og idrettsutøvere har gjort seg bemerket over store deler av verden.

Roma og Milano er de viktigste sentrene for de italienske massemediene. Den statlige tv-kanalen Rai har hovedkontor i Roma, mens de private kanalene Canale 5, Rete 4 og Italia 1 har hovedkontor i Milano. De eies alle av medie- og kommunikasjonsselskapet Mediaset. De største dagsavisene i Italia er Corriere della Sera, som kommer ut i Milano, og La Repubblica, som kommer ut i Roma.

De første universitetene i Europa dukket opp i Italia i middelalderen. Universitetet i Bologna ble grunnlagt i 1088 og regnes som det eldste i verden. La Sapienza-universitetet i Roma, med omtrent 140 000 studenter, er Europas største.

Det er obligatorisk skolegang i Italia for barn i alderen 6–16 år.

• Les mer om Media i Italia, Skole og utdanning i Italia, Italias litteratur, Italias kunst fram til 1900, Kunst i Italia, Kunsthåndverk og design i Italia, Arkitektur i Italia, Musikk i Italia, Teater i Italia, Dans i Italia, italiensk mat, italiensk vin, Film i Italia, Idrett i Italia og italiensk fotball.

Italia er Norges niende største eksportmarked. Eksporten består først og fremst av olje, gass og fisk. Blant de landene Norge importerer varer fra, er Italia på åttendeplass. Det importeres mange forskjellige typer varer fra Italia, som for eksempel maskiner, kjøretøy (lastebiler, biler, motorsykler), kjemiske produkter, klær, sko, matvarer og vin. Over 30 prosent av all vin som selges i Norge kommer fra Italia.

Italia er representert i Norge gjennom den italienske ambassaden i Oslo, i tillegg til gjennom konsulater i flere byer. De italienske kulturinstituttene i Oslo og Bergen har som mål å spre kunnskap om italiensk språk og kultur i Norge, og er finansiert av italienske myndigheter. Den italienske stats eksportråd har kontor i Oslo, og har som formål å skape gode forbindelser mellom italiensk og norsk næringsliv.

En rekke italienske bedrifter er representert i Norge, blant dem energiselskapet Eni, med kontorer i Stavanger og Hammerfest.

Norge er representert i Italia gjennom ambassaden i Roma, i tillegg til 13 konsulater. Innovasjon Norge har kontor i Milano som arbeider for å profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål i Italia. Norges sjømatråd har også kontor i Milano.

Mange norske selskaper er representert i Italia, det største av dem er Yara International ASA, som produserer kunstgjødsel ved fabrikker i Ferrara og Ravenna.

Det finnes et norsk institutt i Roma (Det norske institutt i Roma for arkeologi og kunsthistorie), som er et senter for forskning, undervisning og formidling innenfor arkeologi, kunst- og kulturhistorie.

• FN-sambandets sider om Italia
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Italia
• BBCs landside om Italia
• CIA World Factbook om Italia
• Den norske ambassaden i Roma
• Den italienske ambassaden i Oslo
• Det italienske kulturinstitutt i Oslo
• Norsk-italiensk handelskammer