Breddegrad, breddesirkel som inngår i Jordens koordinatsystem. Breddegraden spesifiserer nord-syd posisjonen til et punkt på jordoverflaten og angis som et vinkelmål som går fra 0o ved ekvator til 90o ved polene (Nordpolen eller Sydpolen).

Breddegrad brukes sammen med lengdegrad til å fastslå en presis stedsangivelse på Jordens overflate. Siden den nordlige og sørlige halvkule har samme gradinndeling (0-90) skilles det mellom nordlige breddegrader, som er breddegrader nord for ekvator, og sørlige breddegrader, som er breddegrader sør for ekvator. I praksis tilføyes en N eller S etter koordinaten for å angi nordlig, henholdsvis sørlig breddegrad. For mer nøyaktig stedsangivelse er hver grad delt inn i 60’ (minutter - se bueminutt) som igjen er delt inn i 60’’ (sekunder se buesekund). Dette koordinatsystemet er vanlig å bruke for landkart og sjøkart.

Med dette systemet blir Jorden delt inn i 180 grader. Avstanden mellom hver grad blir da i gjennomsnitt 111,1 km, men siden Jordens omkrets ikke er rent sirkulær varierer avstanden noe etter distansen fra ekvator. Variasjonene ligger mellom 110,6 og 111,7 km. Tidligere ble en nautisk mil definert som 1/60 del av en breddegrad, det vil si ett bueminutt. Det blir i gjennomsnitt lik cirka 1852 meter, men siden avstanden mellom breddegradene varierer noe er en nautisk mil i dag fastsatt lik eksakt 1852 meter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.