Plassering

KF-bok. begrenset

Dagligliv på torget

Lars Mæhlum. begrenset

Frankrike, offisielt République Française, republikk i Vest-Europa, Europas tredje største stat i utstrekning. Grenser til Engelske kanal i nord og nordvest, til Belgia og Luxembourg i nordøst, Tyskland, Sveits og Italia i øst, Middelhavet og Monaco i sør og Spania og Andorra i sørvest, Atlanterhavet i vest.

Øya Korsika (fr. Corse) i Middelhavet hører også til Frankrike.

Frankrike er blant Europas viktigste industriland, og er et sentralt medlem i Den europeiske union (EU). Frankrike har betydd mye i Europas kulturhistorie, både innen kunst og litteratur og som arnested for nye ideer. Ikke minst gjennom sin politiske historie har Frankrike spilt en fremtredende rolle. Frihetssymbolikken fra den franske revolusjonen, Liberté, Égalité, Fraternité, 'frihet, likhet, brorskap', har satt standarden for mange av verdens demokratier.

Navnet Frankrike har sin opprinnelse i frankerne, en germansk folkegruppe som innvandret i folkevandringstiden.

Inkludert Korsika dekker Frankrike et areal på 551 695 km². Dette området kalles gjerne «la Métropole», eller «France métropolitaine». Fastlandet har en sekskantet form som har gitt Frankrike det franske kallenavnet l'hexagone.

Landskapet kan skilles i tre hovedtyper: platåene, fjellkjedene og slettene. Lavtlandsområdene ligger i nordvest, høylandsområdet Massif Central ligger i sør, mens fjellkjedene Pyreneene og Alpene ligger i sørvest og sørøst.

Pyreneene danner en rettlinjet fjellkjede fra Atlanterhavet til Middelhavet, med topper i overkant av 3000 m høye; høyest på fransk side er Pic de Vignemal (3298 moh.). Alpene består av to større, parallelle kjeder. Høyeste punkt er Mont Blanc (4810 moh.), Vest-Europas høyeste fjell. Viktigste elver er Rhône, Loire og Seinen.

Frankrike har kyst både mot Atlanterhavet og Middelhavet.

Størstedelen av Frankrike vender ut mot Atlanterhavet, og klimaet bærer preg av dette. Tempererte vinder fra vest stryker inn over landet og gir et mildt, fuktig klima med små årlige temperatursvingninger i de vestlige og nordlige landsdeler. I sørøst gir middelhavsklimaet varme og tørre, nesten regnløse somre og milde, fuktige vintre. Med 90 landpattedyrarter og 250 hekkende fuglearter har Frankrike en etter europeisk målestokk rik fauna.

Innbyggertallet i Frankrike er 66 318 000 (2015). Folketettheten er lavere enn i nabolandene, med unntak av Spania. Frankrike har en svært sammensatt befolkning, med store etniske minoriteter. Landet har vært preget av en større innvandring enn de fleste nabolandene, blant annet fra tidligere franske kolonier, ikke minst fra Nord-Afrika

Det store flertallet bor i byer, ikke minst i de mest industritunge delene av landet. Omlag 20 prosent av befolkningen bor i og rundt Paris. Flere av de største franske byene har forsteder preget av avindustrialisering og fattigdom, som er en viktig kilde til sosial uro.

Det er skille mellom kirke og stat i Frankrike. Flertallet anser seg ifølge meningsmålinger som katolikker.

Det offisielle språket i Frankrike er fransk. Andre sentrale språk er baskisk, bretonsk, katalansk og oksitansk.

Frankrike er en enhetsstatlig republikk, kombinert presidentstyrt og parlamentarisk. Den gjeldende forfatning (femte republikk) trådte i kraft 4. oktober 1958 og ble senest endret 2005.

Republikkens statsoverhode er presidenten, valgt i allmenne valg i en periode på fem år. Presidenten utnevner statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmer og har også stor innflytelse på utformingen av politikken, spesielt utenriks- og forsvarspolitikken. Den lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, som består av et senat og en nasjonalforsamling.

François Hollande har vært president i Frankrike siden våren 2012. Statsminister er Manuel Valls.

Frankrike var en av grunnleggerne av EU, og er blant annet medlem av FN, en rekke av FNs særorganisasjoner og NATO. Landet er knyttet til sine tidligere kolonier og andre fransktalende land gjennom en rekke avtaler.

Frankrike opphevet verneplikten i 2001 og har siden det et verveforsvar. Landet har kjernefysiske våpen og har foretatt omstridte prøvesprengninger, sist på Mururoa i 1995.

Frankrike. Det 300 m høye Eiffeltårnet var en epokegjørende stålkonstruksjon, bygd av ingeniøren A. G. Eiffel for et privat aksjeselskap til verdensutstillingen i Paris, 1889.

av Bertram Michau/SNTE/TOUR EIFFEL. Gjengitt med tillatelse

Det nåværende Frankrike tilsvarer mesteparten av det antikke Gallia Transalpina, som var delt i det belgiske mot nord, det keltiske i midten (omkring Seine og Loire) og Aquitania mot sør (mellom Garonne og Pyreneene). Området ble innlemmet i Romerriket 50 år f.v.t. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne dominansen i området, noe som ledet fram til det frankiske rike under Karl den store (på fransk: Charlemagne) på 800-tallet. Den vestlige delen av dette imperiet ble territoriet som ble Frankrike, utskilt fra Frankerriket.

I 987 ble Hugo Capet konge, og det kapetingiske dynasti var grunnlagt. Den eldre Kapetingerslekten døde ut i 1328, og en ny linje av kongeslekten, huset Valois tok tronen. I denne perioden ble det ført  en rekke ødeleggende kriger mellom Frankrike og England, kjent som Hundreårskrigen (1337–1453). På 1600-tallet ble det gjort ende på det middelalderlige stormannsveldet i Frankrike. Kongemakten ble gjort eneveldig og respektert, og Ludvig 14 førte kongedømmet frem til uomtvistet myndighet i sin lange regjeringstid 1643–1715.

Det franske eneveldet ble avskaffet under den franske revolusjonen, en periode med store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike i perioden 1787–99. Året 1789 markerer det første viktige vendepunktet under revolusjonen. 14. juli dette året brøt det ut masseopprør i Paris og fengselet Bastillen ble stormet. Denne datoen markeres i dag som Frankrikes nasjonaldag.

Etter revolusjonen ble landet i en periode styrt som republikk, inntil det franske imperiet ble erklært av Napoleon Bonaparte. Da Napoleon led nederlag i Napoleonskrigene gikk landet gjennom flere regimeskifter inntil en mer varig fransk tredje republikk ble etablert i 1870. Denne ble opphevet under andre verdenskrig, da Frankrike var kontrollert av Tyskland. Etter frigjøringen i 1944, ble en fjerde republikk etablert. I 1958 ble denne etterfulgt av den femte republikk. Etter krigen var Frankrike involvert i flere blodige kriger der tidligere kolonistater kjempet for selvstendighet. Det siste landet som oppnådde selvstendighet var Algerie i 1962.

Frankrike er et av verdens største industriland, og er medlem av G8. Landet har en svært variert industriproduksjon. Viktigst etter vareverdi er nærings- og nytelsesmiddelindustrien, og produksjon av transportutstyr, ikke-elektriske og elektriske maskiner, metaller og metallvarer. 

Frankrike er også et svært viktig landbruksland og en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Landet er verdens største eksportør av vin, og blant de største med hensyn til hvete, bygg og sukkerbeter.

Frankrike er et av verdens mest besøkte turistland.

Arbeidsledigheten er relativt stabil og fortsatt høy, 9,4 % i april 2012 ifølge Eurostat. Ledighetstallene ligger omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for eurosonen (9,9 %). Ungdomsledigheten er fortsatt høy i Frankrike. Selv om den har gått ned det siste året, gikk den opp 0,6 prosentpoeng første kvartal 2011 og er nå på 22,8 %.

Fransk åndsliv har hatt avgjørende betydning for resten av verden med Descartes' rasjonalisme, opplysningstidens revolusjonerende tanker om mennesket og samfunnet, 1800-tallets betydelige romanforfattere og surrealister og eksistensialister på 1900-tallet. Både innen kunst og litteratur har Frankrike fungert som et arnested for nye ideer. Fransk kulturliv er også inspirert av kulturuttrykk i andre franskspråklige land. Dette er særlig tydelig innen musikken.

Den franske litteraturen er en av de rikeste nasjonallitteraturer en kjenner til. Helt tilbake til 1100-tallet går det en ubrutt litterær tradisjon der alle sjangere er representert. Viktige forfattere er blant andre Victor Hugo, Gustave Flaubert, Albert Camus, Jean-Paul Sarte, Simone de Beauvoir og og J.M.G. Le Clézio. Frankrike er det landet som har mottatt flest nobelpriser i litteratur. Litteratur på fransk skrevet i andre land kalles frankofon litteratur.

Fransk visetradisjon er verdenskjent, gjennom blant andre artister som Edith Piaf, Charles Aznavour, Gilbert Bécaud, Leo Ferré, Yves Montand og Juliette Greco. Jazzen vant tidlig innpass i Frankrike, og Paris har lenge vært noe av et jazz-sentrum, ikke minst takket være amerikanske musikere som slo seg til der. Paris er også et senter for afrikansk populærmusikk, ved at mange av de fremste afrikanske artistene, særlig fra tidligere franske kolonier, har slått seg ned der og/eller gjør innspillingene sine der.

De viktigste statlige tv-kanalene er France 2 og France 3, mens TF1 er den største private kanalen. Den franske staten er medeier i den fransk-tyske kulturkanalen Arte og i TV5 Monde, som sender franskspråklige programmer over hele verden. Staten eier også France 24, en internasjonal nyhetskanal som ble lansert i desember 2006.

Grunnskolen i Frankrike er obligatorisk og gratis for alle i 10 år (6–16 år). Den frivillige førskolen, école maternelle, er godt utbygd og omlag 99 % av 3-, 4- og 5-åringene går der. De franske universitetene har en lang historie. Universitetet i Paris med den berømte avdelingen Sorbonne ble grunnlagt i annen halvdel av 1100-tallet og er et av de eldste universitetene i Europa. En særegen gruppe av høyere utdanningsinstitusjoner utgjør de spesialiserte høyskolene som kalles les grandes écoles, som tradisjonelt har rekruttert den kommende eliten i fransk statsforvaltning og kulturliv.

Frankrike og Norge har nære forbindelser både politisk, kulturelt og økonomisk.

Frankrike er Norges femte største samhandelspartner. Norsk eksport til Frankrike økte i 2011 med 18 % til 58 mrd NOK. De viktigste norske eksportvarene er gass (45 %), olje (35 %) og fisk og sjømat (8 %).

Importen fra Frankrike var i 2011 uendret fra fjoråret og utgjorde 16,5 mrd NOK og består av de tradisjonelt viktigste importvarene biler (18 %), maskiner (17 %) og drikkevarer (6 %).

Det er om lag 90 norske bedrifter etablert i Frankrike. 8,6 % av Statens Pensjonsfond Utlands totalverdi var investert i Frankrike i 2011 (mot 7,7 % i 2010), noe som utgjør rundt 285 milliarder NOK.

Frankrike og Norge har en bilateral skoleavtale undertegnet i 2010, og innenfor rammen av denne studerer norske elever ved franske lycéer i Rouen, Bayeux og Lyon. Landene har også en avtale om forskningssamarbeid, undertegnet i 2008. 

Frankrike er representert i Norge ved sin ambassadeOslo og konsulater i en rekke byer, mens Norge er representert i Frankrike ved sin ambassade i Paris og 20 honorære konsuler, samt en honorær generalkonsul i Monaco.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. mai 2014 skrev Kristoffer Johannessen

Hei!
Hvor er areal og innbyggertall hentet fra? Finner oppgitt forskjellig overalt. Her står det at Frankrike sitt areal er 543 965 km^2. Andre steder står det oppgitt over 640 000 km^2

7. mai 2014 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,
Takk for spørsmål.

Når det gjelder areal, så avhenger dette av hvordan beregningene gjøres og hvilke områder som inkluderes.

For France métropolitaine, dvs. den delen av Frankrike som ligger i Europa brukes to ulike tall; 543 965 km2 eller 551 695 km2.

543 965 km2 er arealet ifølge matrikkelen, og brukes blant annet av det franske statistiske byrået Insee: http://www.insee.fr/fr/themes/comparateur.asp?codgeo=METRODOM-1

551 695 km2 er arealet ifølge Institut géographique national (IGN), basert på geodetiske beregninger. Dette brukes også av FN: http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=france.

En årsak til forskjellen her kan være hvordan mindre innsjøer etc. beregnes.

Når Frankrikes oversjøiske områder tas med er arealet større, men også her varierer tallene. På det offisielle nettstedet france.fr blir det totale arealet oppgitt til å være 632 834 km2; http://www.france.fr/institutions-et-valeurs/la-france.html
Insee bruker et lignende tall: 632 734,9 km2.

Wikipedia har litt ulike tall på ulike språk, men oppgir langt høyere for hele arealet, (fransk: 675 417 km2, http://fr.wikipedia.org/wiki/G%C3%A9ographie_de_la_France). Dette vil avhenge av hva som regnes med, og her er det vanskelig å sammenligne fordi ingen av kildene oppgir hva som inkluderes/hvordan det beregnes. (Vi skal se nærmere på dette hos oss).

Når det gjelder innbyggertall så vil dette også variere avhengig av hvilke områder som tas med. Vi bruker Insee som kilde, men bør oppdatere tallene noe: Ifølge nye tall var det per 1. januar 2014 66 millioner personer totalt i Frankrike, 63,9 millioner i Frankrike ( France métropolitaine), 1,9 millioner i de oversjøiske områdene utenom Mayotte, og 0,2 millioner på Mayotte. (Kilde: http://www.insee.fr/fr/themes/document.asp?reg_id=0&ref_id=T14F031).

Spørsmålet ditt aktualiserer noe vi jobber med å få på plass - nemlig tydelig merking av kilder for tall i faktabokser. Det vil gjøre det lettere å vurdere denne typen opplysninger. I mellomtiden skal vi oppdatere og tydeliggjøre dette i landartikkelen over.

Vennlig hilsen
Marte Ericsson Ryste
Redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.