reiseliv

Reiseliv er en samlebetegnelse for næring som dekker etterspørsel fra reisende som befinner seg utenfor eget hjemmeområde. Dette inkluderer også forretningsreiser, kongresser studiereiser osv, men ikke faste reiser til for eksempel skole eller arbeid.

Innen begrepet reiseliv finner man blant annet følgende hovedgrupper:

  • transport
  • overnatting og servering
  • formidling, guiding og informasjon
  • kultur- og aktivitetstilbud, som aktivitetsparker, museer m.m.

Statistikk

Ifølge tall fra FNs World Tourism Organization (UNWTO) vokste antall internasjonale turistankomster med 6 % i 2018, til omlag 1,4 milliarder ankomster. Midtøsten lå i tet med en vekst på 10 %, mens Europa hadde en vekst på 6 %. Verdensturismen vil fortsatt øke i årene som kommer.

Trender

Ut fra dagens trender og økonomiske forutsetninger, samt UNWTOs indekser, spår UNWTO at veksten for kommende år vil ligge på mellom 3 og 4 prosent.

Generelt har stabilitet i drivstoffprisene en tendens til å påvirke veksten, gjennom muligheten dette gir i forhold til rimeligere flyreiser. I tillegg er deler av luftfartsnæringen under sterkt press, noe som også bidrar til både å øke tilbud til typiske feriedestinasjoner og også til å holde prisene på transport og overnatting nede.

Markeder som de siste årene har vokst fram som «nye» store for utgående reiser, er spesielt Russland og India, og også enkelte mindre asiatiske og arabiske områder.

Den globale økonomiske nedgangen, usikkerheten knyttet til Brexit, samt geopolitiske- og handelsspenninger føre til at markedet både for reisende og investorer inntar en «vent og se-holdning». Dette gjør at veksten kan dempes noe, i forhold til hva den har vært de seneste årene.

UNTWO forventer også at de reisende forbrukerne i 2019 søker mer mot «sunne alternativer», så som turgåing, velvære og sportsturisme.

Utdanning

I videregående opplæring tilbys utdanning i yrker tilknyttet reiselivsbransjen (inkludert hotell- og restaurantnæringen) i utdanningsprogrammene for restaurant- og matfag, samt service og samferdsel. (se resepsjonist, reiselivsmedarbeider). Flere private skoler tilbyr også utdanning og kurs på videregående opplæringsnivå.

Bachelor- og masterstudier i reiselivsfag tilbys ved flere av universitetene og høyskolene.

Historikk

Utviklingen av reiselivet må primært sees i sammenheng med to faktorer, nemlig den allmenne forbedring av samferdselsmidlene og den økonomiske og sosiale utvikling, som etter hvert gav større grupper anledning til å etterspørre ulike reiselivstjenester. Frem til første halvdel av 1800-tallet dominerte de individuelle forretnings- og studiereisene (f.eks. rike unge menns grand tour gjennom Europa på 1600- og 1700-tallet), men fra omkring 1820 begynte det øvre borgerskap i Storbritannia å reise til Italia og Frankrike, ofte for lengre ferieopphold. De forskjellige arrangementer i forbindelse med reisen skjedde oftest gjennom den reisendes europeiske bankforbindelse eller gjennom hjemlandets konsulater på de steder som skulle besøkes; verdens første reisebyrå ble startet i Storbritannia 1841. Nye reisemål kom til etter hvert, bl.a. Egypt, Hellas, Palestina og Skandinavia, og omkring 1860 begynte reisebyråer i Storbritannia og USA å arrangere gruppereiser av opptil et halvt års varighet.

Utbyggingen av jernbane- og dampskipsforbindelser i Europa, Nord-Amerika og deler av Asia bidrog til en sterk økning i feriereisene i siste halvdel av 1800-tallet. Det ble bygd mange nye hoteller, og man la stor vekt på å gi reisene et luksuriøst preg. Kulturtilbudene til de reisende ble også flere og bedre; flere reisebyråer begynte å utdanne egne lokale omvisere (guider), og iblant tok spesielle reiseledere seg av praktiske arrangementer underveis. I Tyskland hadde Baedekers forlag utgitt reisehåndbøker på flere språk siden 1840-årene, og snart fulgte andre etter. Det oppstod etter hvert også en egen litteratursjanger – reiseskildringen, en blanding av romantisk eventyr og blomstrende sakprosa. Reiseforedrag, ofte ledsaget av lysbilder, ble et selvstendig og svært populært kulturtilbud, særlig i de grupper av befolkningen som ennå ikke hadde økonomiske muligheter til å reise selv.

Utviklingen av større og raskere passasjerfly etter den annen verdenskrig førte med seg en ny form for «masseturisme» basert på lavpristransport (oftest chartertrafikk) til fjerntliggende reisemål. For feriereiser over kortere avstander og særlig for individuelt reisende er landverts transport (vei eller jernbane) fortsatt det vanligste, mens man på global basis ser trender for at man skal reise lengre og lengre, for å se fjerntliggende destinasjoner.

De siste årene har fokus blitt flyttet over på bærekraftig reiseliv, der miljøvennlig og naturbasert turisme er på sterk fremvekst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg