Machu Picchu i de peruanske Andesfjellene er den største i rekken av garnisjonsbyer anlagt av inkaene i Urumbambadalen som en forsvarslinje mot det østlige jungelområdet. Ruinbyen ble gjenoppdaget i 1911, og er det best bevarte eksempel på inkaenes arkitektur og byplanlegging. Står på UNESCOs verdensarvliste.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Machu Picchu, ruinby i Peru, anlagt på en bratt fjellkam med utsikt over Urubambaelven, 2500 moh.

Etter inkarikets fall ble byen et tilfluktssted for inkaflyktninger. Senere ble stedet «glemt», og først gjenfunnet og delvis undersøkt av en amerikansk ekspedisjon under ledelse av Hiram Bingham i 1911.

Machu Picchu er den største i rekken av garnisonsbyer anlagt av inkaene i Urubambadalen som en forsvarslinje mot det østlige jungelområdet. Selve byen ble konstruert etter en nøye uttenkt plan, sannsynligvis under Pachacutis regjeringstid. Den fremstår som noe av det ypperste og best bevarte av inkaenes arkitektur og byplanlegging. Alt synes fremdeles å være intakt, bortsett fra stråtakene på de vanlige bolighusene.

Både kjempesteinsammenføyninger og murer av jevnstore steiner finnes i Machu Picchu, noe som klart synes å avkrefte den påstand at disse byggemåtene skriver seg fra forskjellige epoker i andisk kulturhistorie. I dag er stedet et yndet turistmål, og har en sentral rolle i Perus sterke satsing på reiselivsnæringen. En liten jernbane er anlagt for å lette atkomsten. Tidlig på 2000-tallet var imidlertid besøkstallet ti ganger høyere enn hva kulturskattene ifølge forskere kan tåle; det ble fremholdt at byen synker med én centimeter per måned. Machu Picchu står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv.

Bilde, se inka.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.