Poteter
Poteter er en viktig kilde til stivelse i norsk kosthold.
Poteter
Av /Shutterstock.
Potetplanten

Potetplanten. Til venstre: Blomster og en frukt. Til høyre: Planten over og under jorden.

Av /KF-arkiv ※.

Global produksjon av potet, 1961-2021

1961 270552196
1962 252987460
1963 269982498
1964 284678614
1965 270913502
1966 281964109
1967 296220305
1968 303709120
1969 278475710
1970 298048017
1971 279490572
1972 272144812
1973 307160130
1974 284781339
1975 270384075
1976 272745276
1977 279667694
1978 291161652
1979 297921605
1980 240495788
1981 267781520
1982 265142602
1983 264471009
1984 290945972
1985 281603760
1986 286610518
1987 279415351
1988 268603004
1989 276583863
1990 266825273
1991 256993287.92
1992 278979592.09
1993 304618980.54
1994 270202916.74
1995 285332183.29
1996 310492904.02
1997 301078088.87
1998 297833665.57
1999 296072510.79
2000 322768879
2001 305484376.74
2002 309789866.07
2003 307575064.18
2004 328144850.73
2005 317664052.11
2006 307571761.34
2007 313197272.24
2008 327218340.46
2009 330778994.43
2010 328663252.31
2011 368983872.18
2012 362049537.76
2013 366054695.33
2014 369789696.77
2015 366068421.39
2016 354833711.41
2017 370114760.27
2018 365703133.44
2019 368832966.73
2020 371143172.85
2021 376119974.39
Kilde: FAOSTAT
Potetblomst
Potetblomst. Blomsten har sammenvokst krona med fem fliker og de fem gule pollenknappene sitter tett sammen i en kjegle.
Potetblomst
Lisens: CC BY SA 3.0
Potetopptaker
Potethøsting med potetopptaker på Skreia, Østre Toten.
Av /NTB.
Beate potet

Den vanlige norske potetsorten Beate.

Beate potet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kerrs Pink potet

Den vanlige norske potetsorten Kerrs Pink.

Kerrs Pink potet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Pimpernel potet

Den vanlige norske potetsorten Pimpernel.

Pimpernel potet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Troll potet

Den vanlige norske potetsorten Troll.

Troll potet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Mandel potet

Den vanlige norske potetsorten Mandel.

Mandel potet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Rutt potet

Den vanlige norske potetsorten Rutt.

Rutt potet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Potet er en plante i søtvierfamilien som er mye dyrket fordi den er en allsidig og næringsrik matvare. Det er de oppsvulmede, underjordiske delene av stengelen, knollene, som kan spises. Resten av plantene er giftige.

Faktaboks

Uttale
potˈet
Vitenskapelig navn
Solanum tuberosum
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
376,1 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
368 900 tonn (2021)

Potet hører til søtvierslekta, som betyr at den er i nær slekt med aubergine og til dels tomat og paprika. Man kjenner til cirka 100 ville, knolldannende arter i søtvierslektaog 7–8 lokalt dyrkede arter. Poteter brukes i ubearbeidet form, i industriell foredling til potetgull, pommes frites, potetmos, potetmel og sprit, og til fôr. Sous vide-poteter har vært vanlig i storhusholdning, men finnes også som dagligvare.

Beskrivelse

Potetplanten blir 0,5–0,75 meter høy, og har én eller flere vingekantede og lite grenete stengler, og uregelmessig finnete blad. Blomstene er i halvskjerm. Blomstene er radiærsymmetriske med sammenvokst krone med fem fliker. Blomsterfargen er hvit eller fiolett. Det er fem gule pollenknapper som sitter tett sammen som en kjegle i midten av blomsten.

Frukten («toppeplet») er et grønt bær med inntil 300 frø, som sjelden vil modnes i Norge. Frukt og alle grønne deler, også knoller som har ligget i lys, inneholder giftige glykoalkaloider, blant annet solanin (se potetforgiftning).

Knollene (potetene) er oppsvulmede stengeldeler med grohull («øyne»), hvorfra det utvikles stengler og trevlerøtter.

Opphav

Arten Solanum tuberosum er ikke funnet i vill tilstand, men to genetiske sentre som varianter springer ut fra kan identifiseres, nemlig i de sentrale delene av Mexico og i de høyereliggende delene av Andesfjellene i Peru, Bolivia og nordvestlige Argentina.

Dyrkede arter

Artene Solanum tuberosum og den nært beslektede Solanum andigenum dyrkes over store deler av verden.

Poteter dyrkes i over 100 land, med Kina, India, Russland, Ukraina og USA som de avgjort største produsentlandene (se tabellen).

Næringsinnhold

Potetknollen (poteten) er en veldig allsidig sammensatt matvare som inneholder mange viktige næringsstoffer. Proteininnholdet er riktignok lavt, men poteten har en sammensetning av aminosyrer som samsvarer godt med vårt behov, og er derfor av svært høy næringsmessig verdi. Dette, kombinert med at potetplanten er relativt lett å dyrke, gjør at poteten har hatt en svært stor betydning i kostholdet hos oss i Norge, ikke minst i krisesituasjoner. Fortsatt er forbruket av poteter relativt høyt i Norge. Av ernæringsmessige grunner anbefales det å spise mer poteter i ubearbeidet form og mindre bearbeidede poteter som snacks.

Som følge av et vanninnhold på 75 til 80 prosent, er poteter magrere kost enn kornprodukter, men i likhet med korn er stivelse det viktigste næringsstoffet i mengde. Poteter inneholder også en del kostfiber, og fordi vi spiser mye poteter, bidrar de med både jern, kalium, vitamin C og B-vitaminer som folat, selv om innholdet per vektenhet av poteten ikke er så høyt (cirka 0,4–0,9 milligram jern, 514 milligram kalium, 16 milligram vitamin C og 15 mikrogram folat per 100 gram potet).

100 gram poteter inneholder cirka 339 kilojoule, først og fremst fra karbohydratet stivelse (17,5–20 gram per 100 gram). Innholdet av næringsstoffer varierer noe med sort, årstid og lagringsforhold.

Forbruk

I 2018 var forbruket av ubearbeidede poteter i Norge rundt 17 kilo per person per år, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. I tillegg spiser vi 5,3 kilo bearbeidede potetprodukter per person på årsbasis.

Forbruket av poteter har gått betydelig tilbake siden begynnelsen av 1970-årene, da det var på nesten 80 kilo ubearbeidede poteter per person per år. I 1989 var det tilsvarende tallet 52 kilo og i 1999 hadde det sunket til 33 kilo ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Nedgangen har ført til at Norge – totalt sett – har mindre forbruk av poteter enn noe annet europeisk land.

Potetsykdommer

Poteten formeres vegetativt med settepoteter, og en potetsort er på denne måten et klonet produkt. Derfor er det i prinsippet enkelt å holde sortene slik de er, uten innblanding av andre trekk fra andre sorter. Ulempen er at skadeorganismer kan infisere settepotetene, fordi sykdommer følger settepotetene fra morplanten. Dyrking av sertifiserte settepoteter (prebasis; se frøavl) består i hovedsak av å fremskaffe smittefrie settepoteter. Flere viktige sorter har vært smittet med virus.

Potetringbakteriose er svært utbredt. For å få bukt med disse sykdommene brukes meristemkultur. I lengre tid har vi hatt sorter som er resistente mot potetkreft. Nye sorter er også resistente mot potetcystenematode (se nematode). Avl av sertifiserte settepoteter under oppsyn av Mattilsynet skjer hos noen utvalgte produsenter. Ved sortsforedling er avkastningsevnen viktig. For fabrikksorter og fôrsorter er denne gjerne uttrykt ved prosent stivelsesinnhold og total tørrstoffavling. For matsorter er grad av melenhet/fasthet og smak, samt form, farge og størrelse viktig.

På grunn av fare for oppformering av skadegjørere (for eksempel nematoder) bør potet ikke dyrkes oftere enn hvert tredje år på samme jordstykke. Varmebehandling (20–25 °C) i 8–10 dager eller lysgroing ved 12–20 °C i 3–4 uker før setting øker avlingen og fremskynder potetmodningen.

Dyrking og lagring

Poteten trives best i lett jord med god luftveksling. Ideelle lagringsforhold for poteter er 4–5 °C og relativ fuktighet så høy som mulig, uten at det dannes kondens på knollene. Lagres poteter ved temperatur under 4 °C, blir de søte på grunn av sukkeropphoping, men dette forsvinner ved en tids lagring ved over 8 °C. Knollene fryser først ved cirka −1 °C.

Ulike potetsorter

I verdens potetproduksjon benyttes tusener av ulike sorter. Storbritannias potetdyrkere har for eksempel til rådighet cirka 80 sorter i kommersiell produksjon.

Til de mest dyrkede potetsortene i Norge hører Beate, Saturna, Pimpernell, Kerrs Pink, Laila, Troll, Rutt, Peik, Folva, Asterix, Bruse og Mandel. Poteter som importeres er nypotet (særlig sorten Nicola), bakepotet (for eksempel sortene Estima, Nicola), skrellepotet (særlig sortene Folva og Sava), den franske delikatessepoteten tatte peat og blå potet (for eksempel sortene Blå congo og Kinesiske trøfler).

Sortsinndelingen baseres på dyrkningssesongene, og sortene gis benevnelser som «tidligpoteter» eller «nypoteter», avhengig av tid for innhøsting. Potetskallet på tidligpotetene er tynt og «fluffy», i motsetning til skall på poteter som tas opp senere på sommeren.

Melne potetsorter er populære i norsk middagstradisjon og har et høyere innhold av tørrstoff enn andre sorter. Blant de melne regnes Pimpernell og mandelpotet, som dyrkes på sandholdig åkerjord.

Historikk

Potetplanten kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor den med sikkerhet har vært dyrket i cirka 3000 år. Noen forskere anslår at poteten har vært dyrket av den opprinnelige befolkningen i området fra 4000 til 7000 år tilbake. Til forskjell fra mange andre matplanter kan potet dyrkes i svært høytliggende fjellområder; typisk for Andesfjellene, og poteten ble derfor en viktig basiskost for de hardføre folkene som lever i disse traktene.

Poteten kommer til Europa

Poteten kom til Europa første gang rundt 1550, og fra 1565 ble det gjennomført organisert import til Spania. Det var spanske conquistadorer, altså erobrere i Sør-Amerika, som tidlig på 1500-tallet tok med seg potetknoller tilbake til sitt hjemland. Poteten inneholder mye vitamin C, og sjøfolkene fra Spania hadde god nytte av den på reisene over Atlanterhavet. Poteten var effektiv mot skjørbuk, som ellers var et problem for sjøfarerne.

Fra Spania spredte bruken av poteter seg først til Italia og Tyskland, senere til Irland og andre land. Men kjennskapen til potet og potetdyrking spredte seg langsomt. Til tross for at myndighetene i mange europeiske land aktivt oppmuntret til dyrking og konsum, og til tross for at den næringsrike matvaren var billig å produsere, tok det lang tid før poteten kom i vanlig bruk i europeisk kosthold. Hovedårsaken til dette var at potet tilhører søtvierfamilien, som også omfatter giftige planter. Dette gjorde at mange til å begynne med hadde en psykologisk barriere mot å spise poteter.

Livsviktig i Irland

I Irland ble det dyrket poteter fra 1600-tallet. Befolkningen der kom til å bruke poteter som den absolutt viktigste delen av ernæringen i årrekker, da den irske økonomien var meget svak. Avlingssvikt på grunn av tørråteangrepene i Irland i årene 1845–1846 medførte en hungerkatastrofe uten sidestykke i Europa. Om lag 700 000 mennesker døde av sult grunnet avlingssvikt for poteter. Utvandringen økte, og hundretusener forlot Irland i og etter denne perioden.

Irske settlere hadde allerede tidlig på 1700-tallet brakt poteter med seg til Amerika. Men motstanden mot å ta poteter i bruk i kostholdet viste seg å være sterk også i USA. Først på 1800-tallet ble poteter dyrket i større skala. Poteten var da i ferd med å bli et av hovednæringsmidlene i store deler av Europa. I Nord-Europa kom poteten i vanlig bruk tidlig på 1800-tallet. I Europa for øvrig ble dyrking vanlig fra cirka 1750.

Poteten i Norge

Potetplanten kom til Norge i årene før 1750, og ble dyrket på åkerland fra 1760-årene. Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking. Hans Nielsen Hauge fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap. Sjøfolk og soldater som hadde vært utenlands, bidro angivelig også til økt popularitet for knollene fra Andesfjellene.

Johan Reinhold Grauer (1756–1819) på Kjørbo i Bærum nevnes blant de første potetdyrkere i Norge. Den første potetpresten var Hermann Ruge (1706–1764) i Slidre (1762). Det mest kjente temaskrift fra slutten av 1700-tallet er prost Peder Harboe Hertzbergs Underretning for Bønder i Norge, om «... den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge ...» fra 1774.

Dyrkingen økte sterkt utover til 1840, påskyndet av nødsårene omkring 1810 og av overgang fra korn til potet som råstoff til brennevin. Til dyrefôr ble poteter brukt fra 1860. Dyrkingen tok seg da opp igjen etter en tilbakegang som blant annet skyldtes konkurranse fra billig korn og til dels importerte poteter, samt angrep av potettørråten, som hadde vist seg på Sørlandet rundt 1835. I 1846 var angrep av tørråte omfattende over hele landet. På 1900-tallet økte potetarealet frem til 1950 med store topper under første og andre verdenskrig. Fra 1950-årene har dyrkingen avtatt sterkt, fordi den er arbeidskrevende, lite lønnsom, og fordi det ikke brukes så store kvanta potet til fôr som tidligere.

Produksjon av poteter

Det ble i 2004 produsert 360 000 tonn poteter i Norge fordelt på 141 000 mål (dekar) dyrkingsareal. Dette gir cirka 2550 kilo poteter per dekar. Normalt lagringssvinn er ti prosent.

Tabellen under viser prsproduksjon av poteter i 1000 tonn i 2003 og 2017

2003 2017
Kina 68 139 99 147
India 23 162 48 605
Russland 36 747 29 590
Ukraina 18 453 22 208
USA 20 784 20 017
Tyskland 9916 11 720
Bangladesh 3386 10 216
Frankrike 6348 7342
Nederland 6469 7392
Polen 13 732 9172
Hviterussland 8650 6415
Storbritannia 5918 6218
Iran 4211 5102
Norge 367 315
Verden 314 317 388 191

Kilde: FAOSTAT (statistikk fra FAO)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

potet
Solanum tuberosum
Artsdatabanken-ID
103764
GBIF-ID
2930262

Kommentarer (2)

skrev Karin Dørvær

Hvorfor i all verden er ikke Gulløya nevnt under potetsorter her i landet? Den er en melen potet og har vært og er en høyt skattet potet som har vært dyrket i NordNorge i uminnelige tider.

svarte Guro Djupvik

Hei Karin, Takk for innspillet og beklager at det har drøyd med svar. Artikkelen har ikke noen uttømmende liste over potetsorter om dyrkes i Norge, men det er absolutt relevant å ta med en viktig matpotet i Nord-Norge. Per i dag mangler vi fagansvarlig for denne kategorien, men vi tar innspillet med oss til artikkelen skal gjennomgås. Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg