Poteten ble vanlig i bruk i Nord-Europa tidlig på 1800-tallet. Til Norge kom potetplanten i årene før 1750. av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

potet

Poteter er en viktig kilde til stivelse i norsk kosthold.
Poteter
Av /Shutterstock.

Potetplanten. Til venstre: Blomster og en frukt. Til høyre: Planten over og under jorden.

Av /KF-arkiv ※.
Potetblomst
Poptethøsting med potetopptaker på Skreia, Østre Toten.
Av /NTB.

Potetplanten. Noen vanlige norske potetsorter. Beate

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kerrs Pink

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pimpernel

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Troll

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mandel

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rutt

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Potet er en plante i søtvierfamilien som er mye dyrket fordi den er en allsidig og næringsrik matvare. Det som kan spises av planten er de oppsvulmede delene av stengelen som kalles knoller.

Faktaboks

Uttale
potˈet
Også kjent som
Solanum tuberosum

Potetens navn på latin reflekterer at den tilhører Solanaceae-familien, som betyr at den er i nær slekt med arter som tomat, eggplante og pepper. Man kjenner til cirka 100 ville, knolldannende arter av slekten Solanum og 7–8 lokalt dyrkede arter.

Potetene brukes til mat i ubearbeidet form, i industriell foredling til chips, pommes frites, potetmos, potetmel og sprit, og til fôr. Sous vide-poteter har vært vanlig i storhusholdning, men finnes også som dagligvare.

Beskrivelse

Potetplanten blir 0,5–0,75 meter høy, og har én eller flere vingekantede og lite grenete stengler, og mellombrutt finnete blad. Blomstene er i halvskjerm, krageformede og symmetriske. Frukten («toppeplet») er et grønt bær med inntil 300 frø, som sjelden vil modnes i Norge. Frukt og alle grønne deler, også knoller som har ligget i lys, inneholder giftige glykoalkaloider, blant annet solanin (se potetforgiftning).

Knollene (potetene) er oppsvulmede stengeldeler med grohull («øyne»), hvorfra det utvikles stengler og trevlerøtter.

Opphav

Arten Solanum tuberosum er ikke funnet i vill tilstand, men to genetiske sentre som varianter springer ut fra kan identifiseres, nemlig i de sentrale delene av Mexico og i de høyereliggende delene av Andesfjellene i Peru, Bolivia og nordvestlige Argentina.

Dyrkede arter

Artene Solanum tuberosum og den nært beslektede Solanum andigenum dyrkes over store deler av verden.

Poteter dyrkes i over 100 land, med Kina , India , Russland , Ukraina og USA som de avgjort største produsentlandene (se tabellen).

Næringsinnhold

Potetknollen (poteten) er en veldig allsidig sammensatt matvare som inneholder mange viktige næringsstoffer. Proteininnholdet er riktignok lavt, men det er av svært høy næringsmessig verdi. Det har med andre ord en sammensetning av aminosyrer som samsvarer godt med vårt behov. Dette, kombinert med at potetplanten er relativt lett å dyrke, gjør at poteten har hatt en svært stor betydning i kostholdet hos oss i Norge, ikke minst i krisesituasjoner. Fortsatt er forbruket av poteter relativt høyt i Norge. Av ernæringsmessige grunner anbefales det å spise mer poteter i ubearbeidet form og mindre bearbeidede poteter som snacks.

Som følge av et vanninnhold på 75 til 80 prosent, er poteter magrere kost enn kornprodukter, men i likhet med korn er stivelse det viktigste næringsstoffet i mengde. Poteter inneholder også en del kostfiber, og fordi vi spiser mye poteter, bidrar de med både jern, kalium, vitamin C og B-vitaminer som folat, selv om innholdet per vektenhet av poteten ikke er så høyt (cirka 0,4–0,9 milligram jern, 514 milligram kalium, 16 milligram vitamin C og 15 mikrogram folat per 100 gram potet).

100 gram poteter inneholder cirka 339 kilojoule, først og fremst fra karbohydratet stivelse (17,5–20 gram per 100 gram). Innholdet av næringsstoffer varierer noe med sort, årstid og lagringsforhold.

Forbruk

I 2018 var forbruket av ubearbeidede poteter i Norge rundt 17 kilo per person per år, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. I tillegg spiser vi 5,3 kilo bearbeidede potetprodukter per person på årsbasis. Forbruket av poteter har gått betydelig tilbake siden begynnelsen av 1970-årene, da det var på nesten 80 kilo ubearbeidede poteter per person per år. I 1989 var det tilsvarende tallet 52 kilo og i 1999 hadde det sunket til 33 kilo ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Nedgangen har ført til at Norge – totalt sett – har mindre forbruk av poteter enn noe annet europeisk land.

Potetsykdommer

Poteten formeres vegetativt med settepoteter, og en potetsort er på denne måten et klonet produkt. Derfor er det i prinsippet enkelt å holde sortene slik de er, uten innblanding av andre trekk fra andre sorter. Ulempen er at skadeorganismer kan infisere settepotetene, fordi sykdommer følger settepotetene fra morplanten. Dyrking av sertifiserte settepoteter (prebasis; se frøavl) består i hovedsak av å fremskaffe smittefrie settepoteter. Flere viktige sorter har vært smittet med virus.

Potetringbakteriose er svært utbredt. For å få bukt med disse sykdommene brukes meristemkultur. I lengre tid har vi hatt sorter som er resistente mot potetkreft. Nye sorter er også resistente mot potetcystenematode (se nematode). Avl av sertifiserte settepoteter under oppsyn av Mattilsynet skjer hos noen utvalgte produsenter. Ved sortsforedling er avkastningsevnen viktig. For fabrikksorter og fôrsorter er denne gjerne uttrykt ved prosent stivelsesinnhold og total tørrstoffavling. For matsorter er grad av melenhet/fasthet og smak, samt form, farge og størrelse viktig.

På grunn av fare for oppformering av skadegjørere (for eksempel nematoder) bør potet ikke dyrkes oftere enn hvert tredje år på samme jordstykke. Varmebehandling (20–25 °C) i 8–10 dager eller lysgroing ved 12–20 °C i 3–4 uker før setting øker avlingen og fremskynder potetmodningen.

Dyrking og lagring

Poteten trives best i lett jord med god luftveksling. Ideelle lagringsforhold for poteter er 4–5 °C og relativ fuktighet så høy som mulig, uten at det dannes kondens på knollene. Lagres poteter ved temperatur under 4 °C, blir de søte på grunn av sukkeropphoping, men dette forsvinner ved en tids lagring ved over 8 °C. Knollene fryser først ved cirka −1 °C.

Ulike potetsorter

Til de mest dyrkede potetsortene her i landet hører Beate, Saturna, Pimpernell, Kerrs Pink, Laila, Troll, Rutt, Peik, Folva, Asterix, Bruse og Mandel. Poteter som importeres er nypotet (særlig sorten Nicola), bakepotet (for eksempel sortene Estima, Nicola), skrellepotet (særlig sortene Folva og Sava), den franske delikatessepoteten tatte peat og blå potet (for eksempel sortene Blå congo og Kinesiske trøfler).

I verdens potetproduksjon benyttes tusener av ulike sorter. Storbritannias potetdyrkere har til rådighet cirka 80 sorter i kommersiell produksjon. Sortsinndelingen baseres på dyrkningssesongene, og sortene gis benevnelser som «tidligpoteter» eller «nypoteter», avhengig av tid for innhøsting. Potetskallet på tidligpotetene er tynt og «fluffy», i motsetning til skall på poteter som tas opp senere på sommeren.

Melne potetsorter er populære i norsk middagstradisjon og har et høyere innhold av tørrstoff enn andre sorter. Blant de melne regnes Pimpernell og mandelpotet, som dyrkes på sandholdig åkerjord.

Historikk

Potetplanten kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor den med sikkerhet har vært dyrket i cirka 3000 år. Noen forskere anslår at poteten har vært dyrket av den opprinnelige befolkningen i området fra 4000 til 7000 år tilbake. Til forskjell fra mange andre matplanter kan potet dyrkes i svært høytliggende fjellområder; typisk for Andesfjellene, og poteten ble derfor en viktig basiskost for de hardføre folkene som lever i disse traktene.

Til Europa rundt 1550

Poteten kom til Europa første gang rundt 1550, og fra 1565 ble det gjennomført organisert import til Spania. Det var spanske conquistadorer, altså erobrere i Sør-Amerika, som tidlig på 1500-tallet tok med seg potetknoller tilbake til sitt hjemland. Poteten inneholder mye vitamin C, og sjøfolkene fra Spania hadde god nytte av den på reisene over Atlanterhavet. Poteten var effektiv mot skjørbuk, som ellers var et problem for sjøfarerne.

Fra Spania spredte bruken av poteter seg først til Italia og Tyskland, senere til Irland og andre land. Men kjennskapen til potet og potetdyrking spredte seg langsomt. Til tross for at myndighetene i mange europeiske land aktivt oppmuntret til dyrking og konsum, og til tross for at den næringsrike matvaren var billig å produsere, tok det lang tid før poteten kom i vanlig bruk i europeisk kosthold. Hovedårsaken til dette var at potet tilhører søtvierfamilien, som også omfatter giftige planter. Dette gjorde at mange til å begynne med hadde en psykologisk barriere mot å spise poteter.

Livsviktig i Irland

I Irland ble det dyrket poteter fra 1600-tallet. Befolkningen der kom til å bruke poteter som den absolutt viktigste delen av ernæringen i årrekker, da den irske økonomien var meget svak. Avlingssvikt på grunn av tørråteangrepene i Irland i årene 1845–1846 medførte en hungerkatastrofe uten sidestykke i Europa. Om lag 700 000 mennesker døde av sult grunnet avlingssvikt for poteter. Utvandringen økte, og hundretusener forlot Irland i og etter denne perioden.

Irske settlere hadde allerede tidlig på 1700-tallet brakt poteter med seg til Amerika. Men motstanden mot å ta poteter i bruk i kostholdet viste seg å være sterk også i USA. Først på 1800-tallet ble poteter dyrket i større skala. Poteten var da i ferd med å bli et av hovednæringsmidlene i store deler av Europa. I Nord-Europa kom poteten i vanlig bruk tidlig på 1800-tallet. I Europa for øvrig ble dyrking vanlig fra cirka 1750.

Poteten i Norge

Potetplanten kom til Norge i årene før 1750, og ble dyrket på åkerland fra 1760-årene. Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking. Hans Nielsen Hauge fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap. Sjøfolk og soldater som hadde vært utenlands, bidro angivelig også til økt popularitet for knollene fra Andesfjellene.

Johan Reinhold Grauer (1756–1819) på Kjørbo i Bærum nevnes blant de første potetdyrkere i Norge. Den første potetpresten var Hermann Ruge (1706–1764) i Slidre (1762). Det mest kjente temaskrift fra slutten av 1700-tallet er prost Peder Harboe Hertzbergs (1728–1802) Underretning for Bønder i Norge, om «... den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge ...» (1774).

Dyrkingen økte sterkt utover til 1840, påskyndet av nødsårene omkring 1810 og av overgang fra korn til potet som råstoff til brennevin. Til dyrefôr ble poteter brukt fra 1860. Dyrkingen tok seg da opp igjen etter en tilbakegang som blant annet skyldtes konkurranse fra billig korn og til dels importerte poteter, samt angrep av potettørråten, som hadde vist seg på Sørlandet rundt 1835. I 1846 var angrep av tørråte omfattende over hele landet. På 1900-tallet økte potetarealet frem til 1950 med store topper under første og andre verdenskrig. Fra 1950-årene har dyrkingen avtatt sterkt, fordi den er arbeidskrevende, lite lønnsom, og fordi det ikke brukes så store kvanta potet til fôr som tidligere.

Normalt lagringssvinn er ti prosent. Det ble i 2004 produsert 360 000 tonn poteter i Norge fordelt på 141 000 mål (dekar) dyrkingsareal. Dette gir cirka 2550 kilo poteter per dekar.

Produksjon av poteter

Årsproduksjon av poteter i 1000 tonn i 2003 og 2017

2003 2017
Kina 68 139 99 147
India 23 162 48 605
Russland 36 747 29 590
Ukraina 18 453 22 208
USA 20 784 20 017
Tyskland 9916 11 720
Bangladesh 3386 10 216
Frankrike 6348 7342
Nederland 6469 7392
Polen 13 732 9172
Hviterussland 8650 6415
Storbritannia 5918 6218
Iran 4211 5102
Norge 367 315
Verden 314 317 388 191

Kilde: FAOSTAT (statistikk fra FAO)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Karin Dørvær

Hvorfor i all verden er ikke Gulløya nevnt under potetsorter her i landet? Den er en melen potet og har vært og er en høyt skattet potet som har vært dyrket i NordNorge i uminnelige tider.

svarte Guro Djupvik

Hei Karin, Takk for innspillet og beklager at det har drøyd med svar. Artikkelen har ikke noen uttømmende liste over potetsorter om dyrkes i Norge, men det er absolutt relevant å ta med en viktig matpotet i Nord-Norge. Per i dag mangler vi fagansvarlig for denne kategorien, men vi tar innspillet med oss til artikkelen skal gjennomgås. Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg