palme

Palme, egentlig palmefamilien (Palmae), er enfrøbladede planter, oftest trær med slank, som regel ugrenet stamme med ringformede arr etter avfalne blad. Toppen av treet er en tett krone dannet av kjempestore blad. Bladet har bladslire som til slutt flises opp i trevler, lang bladstilk og bladplate som fra først av oftest er hel, men som splittes opp mellom nervene så bladet blir fjær- eller vifteformet når bladet er fullt utviklet (fjærpalmer, viftepalmer). Blomsterstanden er en grenet kolbe med enkjønnede blomster. Frukten er bær, steinfrukt eller nøtt, oftest bare ett frø som er kjøttfullt eller rikt på olje (kokospalme, oljepalme, betelpalme).

Det finnes 2500 arter i varme land; de eneste som i middelhavslandene går inn i Europa er dvergpalme og kretapalme, Phoenix theophrastii. Palmene er meget viktige og verdifulle planter. Frukter og frø brukes til mat eller gir olje, sukker og stivelse. Veden av f.eks. kokospalme, palmyrapalme (se Borassus) og daddelpalme er hard og brukes til tømmer. Palmebladene brukes til taktekking. Bastfibrene brukes til børster, matter og grove tøyer. Se også rotting. Noen arter brukes som prydplanter, f.eks. slektene Chamaerops, Chamaedorea og viftepalmer.

Stammen på artene i palmefamilien har en helt annen struktur enn trevirke man ellers er vant til, fordi den ikke øker i tykkelse fra år til annet. Veden som består av grove bunter av ledningstenger i en grunnmasse, er tett og hard mot stammens ytterside og mykere mot midten. Densiteten varierer fra 0,4 til 1,2 g/cm³. Ved uttørking vil stammen ikke sprekke utenfra som en vanlig tømmerstokk, men få tørkesprekker innvendig. Palmetre egner seg ikke til skur av planker og bord, men kan brukes som konstruksjonsmateriale i rund tilstand, eller kløyvd på midten.