palme

Palmene hører til de enfrøbladete plantene og mangler derfor årringer og sekundær tykkelsesvekst. De fleste palmer er trær og busker, men det er også mange lianer (rotting med flere). Bladet består av bladplate, bladstilk og en bladslire som går hele veien rundt stammen.

Karakteristisk for palmer er at bladplaten er plissert. Normalt splitter den seg opp langs nervene så bladet blir fjærformet (finnet) eller vifteformet når bladet er fullt utviklet. Noen få arter har hele blader. Ofte fliser bladsliren seg opp i trevler eller fiber. Noen arter har lukkede bladslirer som danner et karakteristisk kroneskaft omkring de uferdige bladene, som en forlengelse av stammen. De uferdige bladene i sentrum av kronen, særlig på arter med kroneskaft, danner ofte et mørt og velsmakende vev av betydelig størrelse som kalles palmehjerte (også kalt palmemarg).

Blomstene hos enkelte arter er tokjønnede, men det vanlige er enkjønnede blomster. Palmer med enkjønnede blomster har enten hann- og hunnblomster på samme plante (sambu) eller på forskjellige planter (særbu). Blomstene sitter sammen i blomsterstander som kan være store og grenete. Frukten er en steinfrukt, et bær eller en nøtt og har oftest bare ett frø som er rikt på karbohydrater eller olje (kokospalme, oljepalme, betelpalme).

Palmefamilien omfatter 2500 arter og er vidt utbredt i tropiske og varmtempererte områder; de eneste som i middelhavslandene går inn i Europa er dvergpalme og kretapalme. Størst mangfold av arter fins i tropisk regnskog i Mellom- og Sør-Amerika, Sundaøyene og Papua Ny-Guinea.

De fleste palmene er insektpollinerte, med bier, fluer og biller som de viktigste gruppene. Palmer som er pollinert av nattaktive biller har ofte en kraftig temperaturhevning i blomstene (termogenese) som bidrar til spredning av duftstoffer som tiltrekker billene. Fugle- og flaggermuspollinering er påvist hos noen få arter. Også vindpollinering forekommer.

Palmene er blant de mest anvendelige plantene. Deres betydning for mange mennesker i Amazonas og andre regnskogsområder kan vanskelig overvurderes. Få palmer er alment kjent i Norge, men palmefamilien har økonomisk betydning fra lokalt til globalt nivå.

Av palmer med spiselig frukt er daddelpalme mest kjent hos oss, men ulike palmefrukter spises rå eller tilberedt og har mange steder stor betydning lokalt. Palmeolje og palmekjerneolje fra henholdsvis fruktkjøttet og frøene til afrikansk oljepalme produseres i enorme plantasjer i tropisk Asia, Afrika og Amerika. Mange mindre kjente palmer (i Oenocarpus, Attalea med flere) er viktige kilder til planteoljer, men brukes bare på lokalt nivå selv om kvaliteten er høy. Sukker utvinnes fra plantesaften til sukkerpalme. Voks og karnaubavoks utvinnes fra henholdsvis vokspalmer og karnaubapalme. Sago utvinnes fra stammen av sagopalmer. Palmevin høstes fra en rekke ulike arter, gjerne fra blomsterstanden eller fra palmens skuddspiss.

Palmeblad fra en rekke arter brukes til taktekking. Stammen til lianer som rotting brukes til møbelproduksjon. Av mange arter utvinnes ulike kvaliteter av fibre til fletting, tau, tepper og koster. Fibrene tas fra blader, bladstilker, bladslirer og frukter (kokospalmen). Bast utvinnes fra bladene til Raphia. Veden av kokospalme, palmyrapalme (se Borassus), daddelpalme og mange andre arter, er hard og brukes til tømmer.

Veden består av grove bunter av ledningstenger i en grunnmasse og er tett og hard mot stammens ytterside og mykere mot midten. Massetettheten varierer fra 0,4 til 1,2 g/cm³. Ved uttørking vil stammen ikke sprekke utenfra som en vanlig tømmerstokk, men få tørkesprekker innvendig. Palmetre egner seg ikke til produksjon av planker og bord, men brukes som konstruksjonsmateriale i rund tilstand, eller kløyvd på midten.

Til sist skal nevnes palmenes verdi som prydplanter. Mange arter brukes som gatetrær og i parker i varme land (kanaripalme, kongepalme, med flere). Mindre arter dyrkes i veksthus og som stueplanter (dvergpalme, Chamaedorea, viftepalmer med flere).

• kokospalme
• daddelpalme
• oljepalme