Dvale brukes jevnlig av mange flaggermus. På engelsk brukes to ulike navn for dvale; torpor, som kan oversettes med lett dvale og hibernation, som kan oversettes med langvarig dvale eller vinterdvale. Flaggermus er imidlertid veldig fleksible, så egentlig er det en kontinuerlig skala mellom vinterdvale og full våkenhet. Jo dypere dvale, desto mer er kroppsfunksjonene åndedrett, hjerteslag og forbrenning nedsatt. I vinterdvale er kroppen nesten på nullnivå, så bortimot ingen energi forbrukes. Hjertefrekvensen kan gå ned mot ti slag i minuttet, mens den i våken kvile er opp mot 450, og under flyging kanskje 800 slag i minuttet.
Vinterdvalen kan vare i mange måneder, for nordflaggermus i Troms i opptil ni måneder. For en amerikansk art av lignende størrelse er forbruket av fett i dvale beregnet til fire milligram per døgn, slik at et fettlager på 2,5 gram vil kunne vare i nesten to år. Det forutsetter at flaggermusen ikke trenger å våkne opp, fordi hver oppvåkning forbruker mye energi.
Vinterdvale finnes først og fremst hos arter som lever i tempererte strøk, der vinteren ellers ikke er levelig for flaggermus. Reduksjonen i kroppstemperatur blir kontrollert av flaggermusen, og den søker et vinteroppholdssted som passer for arten. Generelt må det være frostfritt, men flere arter tåler noen kuldegrader. Blir det for kaldt kan de forbrenne fett for å holde kroppstemperaturen innenfor det intervallet som er nødvendig. Mange arter våkner opp flere ganger i løpet av vinteren og kan flytte på seg eller drikke vann. Høy luftfuktighet er gunstig for å unngå uttørking av kroppen.
Lett dvale er derimot kortvarig, fra timer til noen dager avhengig av temperaturen i omgivelsene og næringstilgang. Mange flaggermus bruker dette regelmessig og senker kroppsfunksjonene omtrent daglig. Også mange tropiske flaggermus bruker lett dvale.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.