kaffe

Forbruket av kaffe er større i de nordiske landene enn i de andre landene i Europa. I Norge er forbruket gjennomsnittlig knapt 10 kg per person per år.

Bortsett fra å være vår mest populære drikk, brukes kaffe til å smaksette desserter, kaker og konfekt. Kaffe passer spesielt godt i kombinasjon med sjokolade og setter en ekstra spiss på varme og kalde sjokoladedrikker. Men kaffe kan også brukes som smakstilsetning i for eksempel viltsauser og i kjøttgryter, der kaffen forsterker og framhever kjøttsmaken.

Kaffe anvendes til smaksetting av likører og brennevin.

Kaffetreet er et eviggrønt tre i maurefamilien som er viltvoksende i Afrika. I vår tid dyrkes kaffe overalt i tropene, mest i Brasil og Colombia. Bladene er motsatte, tykke og blanke som laurbærblad, mens blomstene er hvite og velluktende, og de blomstrer bare én dag. Frukten er egentlig en steinfrukt som minner om et kirsebær. Den er først grønn, så gyllenbrun og til slutt rød. Frukten inneholder to frø, kaffebønnene, som vender flatsidene mot hverandre.

Det ville treet blir 10 til 12 meter høyt. Som dyrket holdes busken imidlertid på 2 til 4 meter for å lette innhøstingen. Kaffetreet formeres med frø og begynner å bære allerede i 3–4-årsalderen.

De unge plantene må vernes mot altfor sterk direkte solvarme. Det gjør man ved å plante skyggetrær som skjæres ned når plantene begynner å bære frukt. Etter 20–30 år må plantene fornyes.

Man dyrker også Coffea liberica, Coffea robusta og Coffea stenophylla. Den siste er mer motstandsdyktig mot den farlige rustsoppen Hemileia vastatrix, som før holdt på å ødelegge kaffeplantasjene i Asia.

Verdensproduksjonen av råkaffe var i 2019 omtrent ti millioner tonn. Brasil er klart verdens største kaffeprodusent. Norge importerer årlig rundt 47 000 tonn kaffe.

I dag dyrkes kaffe over store deler av tropene. Busken trives høyt til fjells, med mye fuktighet og kjølige netter.

Ifølge en mer enn 1200 år gammel legende ble kaffens virkning som oppkvikkende middel oppdaget av gjeteren Kaldi fra Kaffa-distriktet i Etiopia. En dag Kaldi skulle samle sammen geitene sine om kvelden, la han merke til at de var spesielt spretne og aktive. Han så at de spiste noen røde bær fra busker som vokste i området. Kaldi smakte selv på bærene og følte seg så oppkvikket at han mente bærene måtte være gudesendt. Dermed tok han med seg bær til et kloster i nærheten. Munkene helte kokende vann over bærene og drakk for ikke å sovne under bønn og meditasjon. Skikken spredte seg fra kloster til kloster, og siden til en hel verden og til alle sosiale lag.

Kaffe skal først ha vært brukt i Etiopia. På 1300-tallet ble kaffetreet innført i Arabia, der det ble dyrket i omegnen av Mokka. Omkring 1550 ble det første «kaffehus» åpnet i Konstantinopel.

Enda myndighetene forsøkte å hindre det, ble bruken av kaffe i det følgende århundret stadig mer vanlig i hele Europa. Det ble den gang antatt at det nye nytelsesmiddelet ville redusere alkoholforbruket. Se kafé.

I folkemedisinen har kaffe blitt brukt blant annet som afrodisiakum, mot opiumsforgiftning, astma, migrene og malaria.

• koffein
• kaffedrikker