Kaffe. Av . Falt i det fri (Public domain)

kaffe

Kaffe kan drikkes «svart», altså uten å tilsettes noe, men det er også vanlig å drikke den med melk eller fløte og eventuelt sukker.
Svart kaffe
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Kaffe er en koffeinholdig drikk som blir fremstilt fra frø av kaffetreet, Coffea arabica. Frøene kalles kaffebønner og ristes (brennes) før bruk.

Faktaboks

Etymologi

via tysk Kaffee, fra fransk café, fra italiensk caffè, fra tyrkisk kahve, fra arabisk qahwa. Grunnbetydning 'vin', senere 'oppkvikkende drikk'

Kaffe kan drikkes «svart», altså uten å tilsettes noe, men det er vanlig å drikke den med melk eller fløte og eventuelt sukker. Det finnes også en rekke kaffedrikker som er basert på kaffe.

Fra blomst til ferdigbrent kaffebønne
Av .

Bruk

Eldre norsk kaffeboks. Boksen har bilde av en afrikaner med stråhatt og en grein av grønne blader, hvite blomster og røde bær langs kanten.
Firkantet kaffeboks med flatt lokk
Av .
Kaffebar. Tim Wendelboe er en innflytelsesrik norsk barista. Han ble verdensmester i baristakunst i 2004, og har vunnet en rekke andre mesterskap.
Kaffebar
Av /NTB.

Forbruket av kaffe er større i de nordiske landene enn i de andre landene i Europa. I Norge er forbruket gjennomsnittlig knapt 10 kg per person per år.

Bortsett fra å være vår mest populære drikk, brukes kaffe til å smaksette desserter, kaker og konfekt. Kaffe passer spesielt godt i kombinasjon med sjokolade og setter en ekstra spiss på varme og kalde sjokoladedrikker. Men kaffe kan også brukes som smakstilsetning i for eksempel viltsauser og i kjøttgryter, der kaffen forsterker og framhever kjøttsmaken.

Kaffe anvendes til smaksetting av likører og brennevin.

Virkninger på kroppen

Kaffe virker stimulerende på sentralnervesystemet. Overdreven bruk ytrer seg ved hurtig puls, hjertebanking og uro. Kaffe er et nytelsesmiddel, ikke næringsmiddel.

Tidligere var det vanlig med kaffeerstatninger og kaffetilsetninger, for eksempel av brent rug, bygg, malt og sikorirot. Koffeinfri kaffe er kaffe som er blitt behandlet med et organisk løsemiddel, oftest benzen, som løser ut koffeinet, men lar kaffens aromastoffer bli tilbake.

Treet

Frukt av kaffetre
Lisens: CC BY 2.0
Kaffetre med blomster og frukter. Blomstene visner etter én dag.
Av .
Kaffefelt i Minas Gerais, Brasil
Av /Shutterstock.

Kaffetreet er et eviggrønt tre i maurefamilien som er viltvoksende i Afrika. I vår tid dyrkes kaffe overalt i tropene, mest i Brasil og Colombia. Bladene er motsatte, tykke og blanke som laurbærblad, mens blomstene er hvite og velluktende, og de blomstrer bare én dag. Frukten er egentlig en steinfrukt som minner om et kirsebær. Den er først grønn, så gyllenbrun og til slutt rød. Frukten inneholder to frø, kaffebønnene, som vender flatsidene mot hverandre.

Det ville treet blir 10 til 12 meter høyt. Som dyrket holdes busken imidlertid på 2 til 4 meter for å lette innhøstingen. Kaffetreet formeres med frø og begynner å bære allerede i 3–4-årsalderen.

De unge plantene må vernes mot altfor sterk direkte solvarme. Det gjør man ved å plante skyggetrær som skjæres ned når plantene begynner å bære frukt. Etter 20–30 år må plantene fornyes.

Man dyrker også Coffea liberica, Coffea robusta og Coffea stenophylla. Den siste er mer motstandsdyktig mot den farlige rustsoppen Hemileia vastatrix, som før holdt på å ødelegge kaffeplantasjene i Asia.

Produksjon

Tørking av kaffefrukter i Ecuador

Av /KF-arkiv ※.

Verdensproduksjonen av råkaffe var i 2019 omtrent ti millioner tonn. Brasil er klart verdens største kaffeprodusent. Norge importerer årlig rundt 47 000 tonn kaffe.

I dag dyrkes kaffe over store deler av tropene. Busken trives høyt til fjells, med mye fuktighet og kjølige netter.

Framstilling

Fruktene plukkes så modne som mulig og befris på to forskjellige måter for fruktkjøttet. Enten blir fruktene tørket i solen og deretter behandlet i særlige maskiner, eller man sender de ennå vannholdige frukter mellom to sylindrer som roterer under vann.

Dernest vaskes fruktkjøttet bort med rennende vann. Frøene skilles fra skallet ved at man klemmer dem mellom roterende valser av tre. Bønnene blir først polert, så den såkalte sølvhinnen fjernes, og deretter sortert.

Bønnene har mange forskjellige farger. Vanligst er de grågule, men det forekommer også blåaktige, grønne, brune og gulaktige. Rå kaffe er nesten uten lukt, med litt stram smak. Kaffe inneholder 0,5–2,3 prosent koffein, 2 prosent trigonellin (C7H7O2N) og klorogensyre som dels er fri, dels bundet til koffeinkalium.

Av andre innholdsstoffer kan nevnes kaffesyre, C9H8O4, kinasyre, 10 prosent sukker, 10–13 prosent olje og 3 prosent proteiner. Kaffe gir 4 prosent aske.

Før bruk må kaffe brennes ved oppheting til henimot 200 °C til fargen blir sjokoladebrun. Ved brenningen får kaffe sin særpregede aroma.

Kaffesorter

De forskjellige kaffesortene benevnes vanligvis etter produksjonslandet. Imidlertid stammer mokkakaffe nå mest fra Brasil og javakaffe også fra andre Sundaøyer. Av ekte mokka skjelner man mellom shortberry, longberry og etiopisk mokka, angivelig vokst på ville kaffetrær. Kaffe fra Indonesia sorteres etter fargen (blå, grønn, brun, gul).

Historikk

Brasil er blant verdens ledende kaffeprodusenter. Bildet viser lasting av kaffesekker på havnen i Santos for noen tiår siden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ifølge en mer enn 1200 år gammel legende ble kaffens virkning som oppkvikkende middel oppdaget av gjeteren Kaldi fra Kaffa-distriktet i Etiopia. En dag Kaldi skulle samle sammen geitene sine om kvelden, la han merke til at de var spesielt spretne og aktive. Han så at de spiste noen røde bær fra busker som vokste i området. Kaldi smakte selv på bærene og følte seg så oppkvikket at han mente bærene måtte være gudesendt. Dermed tok han med seg bær til et kloster i nærheten. Munkene helte kokende vann over bærene og drakk for ikke å sovne under bønn og meditasjon. Skikken spredte seg fra kloster til kloster, og siden til en hel verden og til alle sosiale lag.

Kaffe skal først ha vært brukt i Etiopia. På 1300-tallet ble kaffetreet innført i Arabia, der det ble dyrket i omegnen av Mokka. Omkring 1550 ble det første «kaffehus» åpnet i Konstantinopel.

Enda myndighetene forsøkte å hindre det, ble bruken av kaffe i det følgende århundret stadig mer vanlig i hele Europa. Det ble den gang antatt at det nye nytelsesmiddelet ville redusere alkoholforbruket. Se kafé.

I folkemedisinen har kaffe blitt brukt blant annet som afrodisiakum, mot opiumsforgiftning, astma, migrene og malaria.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Erik Fooladi

Jeg tviler sterkt på om man fremdeles bruker kreftfremkallende benzen i ekstraksjon av koffein fra kaffe. Jeg vil anta at dette er for lengst foreldet informasjon og koffeinekstraksjon fra kaffe har beveget seg framover siden, f.eks.ved bruk av superkritisk CO2 som er helsemessig helt ufarlig.

svarte Madeleine Joys Andersen

Hei!Takk for et fint inspill!Mye tyder på at du har helt rett, jeg holder på å forhøre meg med diverse norske brennerier for å få oppdatert informasjon om hvilken metoder de bruker, og vil snarest oppdatere artikkelen.Mvh Madeleine Joys Andersen, fagansvarlig

skrev Kjell-Olav Hovde

Hei Erik. Takk for innspill. Dette skal vi se næmere på. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

svarte Sverre Olav Lundal

Med omsyn til uttrekking av koffein er ikkje opplysningane endra, så her trengst det nok ei ny oppdateringav artikkelen. På nettsidene til ein kaffiprodusent står det at dei nyttar CR 3-metoden med karbondioksid, ein lang og dyr prosess, som reduserer koffeininnhaldet i kaffien med ca. 90%.

skrev Anne Marte Fonkalsrud

Hei!
Er det ingen forbindelse mellom ordet kaffe og provinsen/byen Kaffa i Etiopia?

svarte Gunn Hild Lem

Hei, spennende idé, men jeg har lagt inn en større etymologi nå. Så svaret er dessverre nei. Mvh Gunn Hild Lem, redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg