kaffe

Kaffe er en koffeinholdig drikk som blir fremstilt fra frø av kaffetreet, Coffea arabica. Frøene kalles kaffebønner og ristes (brennes) før bruk. 

Kaffe kan drikkes «svart», altså uten å tilsettes noe, men det er svært vanlig å drikke den med melk eller fløte og eventuelt sukker. Det finnes også en rekke kaffedrikker som er basert på kaffe.

Kaffetreet er et eviggrønt tre i maurefamilien som er viltvoksende i Afrika. I vår tid dyrkes kaffe overalt i tropene, mest i Brasil og Colombia. Bladene er motsatte, tykke og blanke som laurbærblad, mens blomstene er hvite og velluktende, og de blomstrer bare én dag. Frukten er egentlig en steinfrukt som minner om et kirsebær. Den er først grønn, så gyllenbrun og til slutt rød. Frukten inneholder to frø, kaffebønnene, som vender flatsidene mot hverandre.

Det ville treet blir 10 til 12 meter høyt. Som dyrket holdes busken imidlertid på 2 til 4 meter for å lette innhøstingen. Kaffetreet formeres med frø og begynner å bære allerede i 3–4-årsalderen.

De unge plantene må vernes mot altfor sterk direkte solvarme. Det gjør man ved å plante skyggetrær som skjæres ned når plantene begynner å bære frukt. Etter 20–30 år må plantene fornyes.

Man dyrker også C. liberica, C. robusta og C. stenophylla. Den siste er mer motstandsdyktig mot den farlige rustsoppen Hemileia vastatrix, som før holdt på å ødelegge kaffeplantasjene i Asia.

Fruktene plukkes så modne som mulig og befris på to forskjellige måter for fruktkjøttet. Enten blir fruktene tørket i solen og deretter behandlet i særlige maskiner, eller man sender de ennå vannholdige frukter mellom to sylindrer som roterer under vann.

Dernest vaskes fruktkjøttet bort med rennende vann. Frøene skilles fra skallet ved at man klemmer dem mellom roterende valser av tre. Bønnene blir først polert, så den såkalte sølvhinne fjernes, og deretter sortert.

Bønnene har mange forskjellige farger. Vanligst er de grågule, men det forekommer også blåaktige, grønne, brune og gulaktige. Rå kaffe er nesten uten lukt, med litt stram smak. Kaffe inneholder 0,5–2,3 % koffein, 2 % trigonellin (C₇H₇O₂N), og klorogensyre som dels er fri, dels bundet til koffeinkalium.

Av andre innholdsstoffer kan nevnes kaffesyre, C₉H₈O₄, kinasyre, sukker 10 %, olje 10–13 % og proteiner 3 %. Kaffe gir 4 % aske.

Før bruk må kaffe brennes ved oppheting til henimot 200 °C til fargen blir sjokoladebrun. Ved brenningen får kaffe sin særpregede aroma.

Verdensproduksjonen av råkaffe var i 2013 omtrent ni millioner tonn. Brasil er klart verdens største kaffeprodusent. Norge importerer årlig rundt 40 000 tonn kaffe.

Forbruket av kaffe er større i de nordiske land enn i de andre land i Europa. I Norge er forbruket gjennomsnittlig knapt 10 kg per person per år.

De forskjellige kaffesorter benevnes vanligvis etter produksjonslandet. Imidlertid stammer mokkakaffe nå mest fra Brasil og javakaffe også fra andre Sundaøyer. Av ekte mokka skjelner man mellom shortberry, longberry og etiopisk mokka, angivelig vokst på ville kaffetrær. Kaffe fra Indonesia sorteres etter fargen (blå, grønn, brun, gul).

Kaffe virker stimulerende på sentralnervesystemet. Overdreven bruk ytrer seg ved hurtig puls, hjertebanking og uro. Kaffe er et nytelsesmiddel, ikke næringsmiddel.

Tidligere var det vanlig med kaffeerstatninger og kaffetilsetninger, for eksempel av brent rug, bygg, malt og sikorirot. Koffeinfri kaffe er kaffe som er blitt behandlet med et organisk løsemiddel, oftest benzen, som løser ut koffeinet, men lar kaffens aromastoffer bli tilbake.

Kaffe skal først ha vært brukt i Etiopia. På 1300-tallet ble kaffetreet innført i Arabia, der det ble dyrket i omegnen av Mokka. Omkring 1550 ble det første «kaffehus» åpnet i Konstantinopel.

Enda myndighetene forsøkte å hindre det, ble bruken av kaffe i det følgende århundre stadig mer vanlig i hele Europa. Det ble den gang antatt at det nye nytelsesmiddel ville redusere alkoholforbruket. Se kafé.

Kilde: FAO