Guyana

Det er en 15-60 kilometer bred myrlendt slette ved kysten. Denne ligger delvis under havnivået og er beskyttet av et system av diker og dreneringskanaler. Både et sandbelte innenfor og et stort høylandsområde er dekt av tett regnskog. I sørvest er det tørr savanne. Det indre høylandet er et skrånende platå med Mount Roraima, 2810 meter over havet, som landets høyeste punkt.

Fra platået renner store elver til kysten; de fire største er Essequibo, Demerara, Courantyne og Berbice. Kaieteur Falls har en av verdens lengste enkeltfall, 226 meter. I Essequibos munning er det flere store øyer.

Guyana ligger i det tropiske regnskogsbeltet. Temperaturene er høye hele året og årstidsvariasjonen er liten. Georgetown har en middeltemperatur på 27 ^oC i oktober og 26 ⁰C i februar. Ved kysten er det to regntider (april-august og november-januar), i innlandet er det én regntid (april-september). Georgetown har omkring 2400 millimeter regn i året; i innlandet er nedbøren noe mindre.

Mangrover og gress preger kysten og innenfor er det våtsavanne med gress- og palmearter. Den botanisk artsrike tropiske regnskogen dekker om lag tre fjerdedeler av arealet og har mange økonomisk viktige treslag. Innlandet preges for øvrig av savanne og gressletter.

Dyrelivet er artsrikt spesielt i regnskogen med arter som tapir, maursluker, beltedyr, dovendyr, saki-aper, puma, jaguar og mange flaggermusarter. Det er mer enn 750 fuglearter, blant annet papegøyer, trogoner, kolibrier, tukaner og kondorer. Det er mange amfibier, slanger og øgler. Insektlivet er artsrikt.

• Les mer om Guyanas geografi, Planteliv i Guyana og Dyreliv i Guyana.

Indere utgjør 43,5 prosent av befolkningen, etterkommere av afrikanske slaver 30,2 prosent og blandingsfolk 16,7 prosent. Amerindianere utgjør 9,1 prosent. Libanesere, portugisere, briter og kinesere utgjør 0,5 prosent (CIA World Factboook 2015).

Det er sosiale spenninger på grunn av etniske motsetninger og srtore forskjeller mellom fattige og rike. 35 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2006).

Guyanas emigrasjon er blant de høyeste i verden; mer enn 55 prosent av borgerne bor i utlandet.

90 prosent av befolkningen bor ved kysten. Hovedstaden Georgetown er eneste større by.

Protestanter utgjør 30,5 prosent, hinduer 28,4 prosent, romersk-katolikker 8,1 prosent og muslimer 7,2 prosent av befolkningen.

Forventet levealder ved fødsel er 70,96 år for kvinner og 64,82 år for menn (2014).

• Les mer om Guyanas befolkning.

Guyana er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten nomineres av nasjonalforsamlingens største parti, velges for fem år, kan gjenvelges og er militær øverstkommanderende. Presidenten utnevner og leder Nasjonalforsamlingen har ett kammer med 65 representanter valgt for fem år. Presidenten utnevner og leder regjeringen som er ansvarlig overfor Nasjonalforsamlingen. Landet er inndelt i ti regioner.

Forsvaret består av hæren. Guyana Defense Force Army, som også omfatter et luftforsvar og en kystvakt. Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn over 18 år. En halvmilitær milits utgjør en reservestyrke.

Guyana er medlem blant annet av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon, Commonwealth, OAS (Organisasjonen av amerikanske stater), CARICOM og Lomé-konvensjonen.

• Les mer om Guyanas politiske system og Guyanas forsvar.

Amerindianere befolket Guyana før europeere kom. Kristoffer Columbus så Guyanas kyst i 1498. Nederlendere var de første som etablerte kolonier; den første i Essequibo i 1616. Kolonistene dyrket først og fremst sukkerrør på plantasjer med afrikansk arbeidskraft. I 1667 anerkjente britene nederlandsk overhøyhet over Guyana og Surinam, men okkuperte området i 1796. Koloniene Berbice, Demerara og Essequibo som britene kjøpte i 1814 og ble slått sammen til kolonien Britisk Guiana i 1831. Slaveriet ble opphevet i 1834. Til erstatning innførte britene fra 1840-årene arbeidere fra India, Kina og Sørøst-Asia.

Britisk Guiana ble kronkoloni i 1828 og fikk indre selvstyre i 1953. Politiske partier oppsto i 1950-årene med PPP (People’s Progressive Party) hovedsakelig støttet av den asiatiskættede del av befolkningen og PNC (People’s National Congress Party) støttet av den afrikanskættede befolkningsdelen.

PNC dannet en koalisjonsregjering og ledet landet til uavhengighet i 1966. I 1970 ble Guyana en republikk innenfor Commonwealth. I 1987 ble landet erklært som en kooperativ republikk med en marxistisk-leninistisk profil; samtidig var det mye korrupsjon og smugling.

Guyana fikk internasjonal oppmerksomhet da mer enn 900 medlemmer av den amerikanske kulten Folkets Tempel døde (dels ble myrdet og dels ved kollektivt selvmord) i «Jonestown» i 1978, se Jonestown-massakren.

Etter at PNC hadde styrt Guyana siden uavhengigheten, kom PPP ved Cheddi Jagan til makten ved valget i 1992. Jagan døde i 1997 og et ektraordinært valg ble vunnet av den amerikansfødte enken Janet Chagan. Hun ble Guyanas og Sør-Amerikas første kvinnelige president og gikk av i 1999.

Guyana er sterkt økonomisk avhengig av støtte fra USA og er et av de fattigste land i Sør-Amerika.

• Les mer om Guyanas historie

Sukkerrør er viktigste eksportprodukt; nest viktigst er ris. Det dyrkes også blant annet kaffe, kakao, kokosnøtter og sitrusfrukter. Det er en del storfehold særlig på savannene sør i landet; andre husdyr er sau, gris og høns. De store skogressursene er lite utnyttet. Fiskeriene omfatter blant annet fangst av reker.

Av mineraler er bauxitt, gull og diamanter viktigst. I tillegg til gruvedrift baserer industrien seg på foredling av råvarer, blant annet rom, raffinert sukker, melasse, hermetisk frukt, reker og ris. Annen industri er produksjon av tekstiler og klær til hjemmemarkedet.

De viktigste eksportvarene er bauxitt, gull, ris og sukker. Jordbruk utgjør 20,3 prosent, industri 39,2 prosent og tjenesteytende næringer 40,5 prosent av BNP (2014).

• Les mer om Økonomi og Næringsliv i Guyana og Mynt, mål og vekt i Guyana.

Det er 10-årig obligatorisk skole for barn i alderen 5-15 år. Grunnskolen er 6-årig og videregående skole 5-årig. Det er ett universitetet og en rekke høyere utdanningsinstitusjoner.

Det er 6 dagsaviser og 4 ukeaviser i Guyana, og det er 3 fjernsynsstasjoner og 7 radiostasjoner.

Populære forfattere er blant annet Edgar Mittelholzer (1909-65), Jan Carew (1920-2012), Davis Williams (1923-2008), Roy Heath (1926-2008) og Edward Ricardo Braithwaite (1920-). Kjente poeter er Martin Carter (1927-97), John Agard (1949-) og Grace Nichols (1950-).

Musikktradisjonen er en blanding av afrikanske, europeiske, indiske og latinske elementer. Moderne musikk omfatter blant annet calypso, chutney, soca-chutney, reggae og reggaeton.

Guyanas mest kjente film er Rohit Jagessars ‘Guiana 1838’ fra 2004.

De mest populære sportsgrenene er cricket, softball cricket (strandcricket) og fotball.

• Les mer om Skole og utdanning i Guyana og Massemedier i Guyana.

Guyanas ambassade i Brussel er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Caracas (Venezuela) er sideakkreditert til Guyana. Det er et norsk generalkonsulat i Georgetown. I 2009 signerte Norge og Guyana en regnskogsavtale: Norge støtter landet økonomisk hvis det klarer å bevare store regnskogsområder.

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Guyana
• BBCs landside om Guyana
• CIA World Factbook om Guyana