Guyana

Det er en 15–60 kilometer bred myrlendt slette ved kysten. Denne ligger delvis under havnivået og er beskyttet av et system av diker og dreneringskanaler. Både et sandbelte innenfor og et stort høylandsområde er dekket av tett regnskog. I sørvest er det tørr savanne. Det indre høylandet er et skrånende platå med Mount Roraima, 2810 meter over havet, som landets høyeste punkt.

Fra platået renner store elver til kysten; de fire største er Essequibo, Demerara, Courantyne og Berbice. Kaieteurfallet har en av verdens lengste enkeltfall, 226 meter. I Essequibos munning er det flere store øyer.

Guyana ligger i det tropiske regnskogsbeltet. Temperaturene er høye hele året og årstidsvariasjonen er liten. Georgetown har en middeltemperatur på 27 grader celsius i oktober og 26 gradercelsius i februar. Ved kysten er det to regntider (april–august og november–januar), i innlandet er det én regntid (april–september). Georgetown har omkring 2400 millimeter regn i året; i innlandet er nedbøren noe mindre.

Mangrover og gress preger kysten og innenfor er det våtsavanne med gress- og palmearter. Den botanisk artsrike tropiske regnskogen dekker om lag tre fjerdedeler av arealet og har mange økonomisk viktige treslag. Innlandet preges for øvrig av savanne og gressletter.

Dyrelivet er artsrikt spesielt i regnskogen med arter som tapir, maursluker, beltedyr, dovendyr, saki-aper, puma, jaguar og mange flaggermusarter. Det er mer enn 750 fuglearter, blant annet papegøyer, trogoner, kolibrier, tukaner og kondorer. Det er mange amfibier, slanger og øgler. Insektlivet er artsrikt.

• Les mer om Guyanas geografi, planteliv i Guyana og dyreliv i Guyana.

Indere utgjør 39,8 prosent av befolkningen, etterkommere av afrikanske slaver 29,3 prosent og blandingsfolk 19,9 prosent. Amerindianere utgjør 10,5 prosent. Libanesere, portugisere, briter og kinesere utgjør 0,5 prosent (FN).

Det er sosiale spenninger på grunn av etniske motsetninger og store forskjeller mellom fattige og rike. 36 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen i 2006.

Guyanas emigrasjon er blant de høyeste i verden; mer enn 55 prosent av borgerne bor i utlandet.

90 prosent av befolkningen bor ved kysten. Hovedstaden Georgetown er eneste større by.

Protestanter (pinsebevegelsen, adventister, den anglikanske kirke, metodister) utgjør 34,8 prosent, hinduer 24,8 prosent, romersk-katolikker 7,1 prosent, muslimer 6,8 prosent, Jehovas vitner 1,3 prosent og andre kristne 20,8 prosent av befolkningen (2012).

Forventet levealder ved fødsel er 73,53 år for kvinner og 69,74 år for menn (2021).

• Les mer om Guyanas befolkning.

Guyana er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten nomineres av nasjonalforsamlingens største parti, velges for fem år, kan gjenvelges og er militær øverstkommanderende. Nasjonalforsamlingen har ett kammer med 65 representanter valgt for fem år. Presidenten utnevner og leder regjeringen som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Landet er inndelt i ti regioner.

Forsvaret består av hæren, Guyana Defence Force, som også omfatter et luftforsvar og en kystvakt. Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn over 18 år. En halvmilitær milits utgjør en reservestyrke.

Guyana er medlem blant annet av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon, Commonwealth, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), CARICOM og Lomé-konvensjonen.

• Les mer om Guyanas politiske system og Guyanas forsvar.

Amerindianere befolket Guyana før europeere kom. Kristoffer Columbus så Guyanas kyst i 1498. Nederlendere var de første som etablerte kolonier; den første i Essequibo i 1616. På plantasjene satte kolonistene afrikanske slaver til å dyrke først og fremst sukkerrør. I 1667 anerkjente britene nederlandsk overhøyhet over Guyana og Surinam, men okkuperte området i 1796. Koloniene Berbice, Demerara og Essequibo som britene kjøpte i 1814, ble slått sammen til kolonien Britisk Guyana i 1831. Slaveriet ble opphevet i 1834. Til erstatning innførte britene fra 1840-årene arbeidere fra India, Kina og Sørøst-Asia.

Britisk Guyana ble kronkoloni i 1828 og fikk indre selvstyre i 1953. Politiske partier oppsto i 1950-årene med People’s Progressive Party (PPP) hovedsakelig støttet av den asiatiskættede del av befolkningen og People’s National Congress Party (PNC) støttet av den afrikanskættede befolkningsdelen.

PNC dannet en koalisjonsregjering og ledet landet til uavhengighet i 1966. I 1970 ble Guyana en republikk innenfor Samveldet av nasjoner. I 1987 ble landet erklært som en kooperativ republikk med en marxistisk-leninistisk profil; samtidig var det mye korrupsjon og smugling.

Guyana fikk internasjonal oppmerksomhet da mer enn 900 medlemmer av den amerikanske kulten Folkets Tempel døde (dels ble myrdet og dels ved kollektivt selvmord) i «Jonestown» i 1978, se Jonestown-massakren.

Etter at PNC hadde styrt Guyana siden uavhengigheten, kom PPP ved Cheddi Jagan til makten ved valget i 1992. Jagan døde i 1997, og et ektraordinært valg ble vunnet av den amerikansfødte enken Janet Jagan (1920-2009). Hun ble Guyanas og Sør-Amerikas første kvinnelige president og gikk av i 1999.

Siden slutten av 1990-årene har de politiske målsetningene vært å forene de etniske motsetningene i landet, legge til rette for utenlandske investorer og avvikle statlig eierskap i industrien.

• Les mer om Guyanas historie.

Sukkerrør har tradisjonelt vært landets viktigste eksportprodukt. Det dyrkes også ris i store kvanta, kaffe, kakao, kokosnøtter og sitrusfrukter. Det er en del storfehold særlig på savannene sør i landet; andre husdyr er sau, gris og høns. De store skogressursene er lite utnyttet. Fiskeriene omfatter blant annet fangst av reker.

Av mineraler er bauxitt, som brukes i aluminiumsproduksjonen, gull og diamanter viktigst. I tillegg til gruvedrift baserer industrien seg på foredling av råvarer, blant annet rom, raffinert sukker, melasse, hermetisk frukt, reker og ris. Annen industri er produksjon av tekstiler og klær til hjemmemarkedet.

De viktigste eksportvarene er råolje, spesialskip, gull, containere, gravemaskiner, aluminium og ris. Av disse står spesialskip, containere og gravemaskiner også på listen over importer. Oppdagelsen av store oljereserver utenfor Atlanterhavskysten har hatt stor innvirkning på Guyanas bruttonasjonalprodukt, og Guyana har i dag verdens raskest voksende økonomi (26,21 prosent i 2020).

Etter flere år med leting ble det i 2015 funnet olje på den guyanske delen av Guyana-Surinam-sokkelen, og i desember 2019 begynte ExxonMobil oljeproduksjon i landet. Oljereservene i Guyana er estimert til mer enn ni milliarder fat. Dette gjør at Guyana nå er i ferd med å bli et av de største oljeproduserende landene i verden i forhold til folketallet.

• Les mer om økonomi og Næringsliv i Guyana og mynt, mål og vekt i Guyana.

Det er tiårig obligatorisk skole for barn i alderen 5–15 år. Grunnskolen er seksårig og videregående skole femårig. Landet har både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.

Det finnes omtrent ti aviser i Guyana. The Mirror utgis to ganger i uken av Guyanas regjerende parti, People's Progressive Party (PPP). Statseide National Communications Network (NCN) har én fjernsynsstasjon og tre radiostasjoner, kontrollert av regjeringien. Det finnes ytterlige TV- og radiostasjoner, også private, men de har forholdsvis tette bånd til politikerne. Noen amerikanske fjernsynsstasjoner er tilgjengelig via satellitt. Guyana er på Reportere uten grensers World Press Freedom Index på en 51. plass (2021).

Populære forfattere er blant annet Edgar Mittelholzer (1909–1965), Jan Carew (1920–2012), Davis Williams (1923–2008), Roy Heath (1926–2008) og Edward Ricardo Braithwaite (1920–2016). Kjente poeter er Martin Carter (1927–1997), John Agard (1949–), Grace Nichols (1950–) og Fred D'Aguiar (1960–).

Musikktradisjonen er en blanding av afrikanske, europeiske, indiske og latinske elementer. Moderne musikk omfatter blant annet calypso, chutney, soca-chutney, reggae og reggaeton.

Guyanas mest kjente film er Rohit Jagessars Guiana 1838 fra 2004.

De mest populære sportsgrenene er cricket, softball cricket (strandcricket) og fotball.

• Les mer om skole og utdanning i Guyana og media i Guyana.

Guyanas ambassade i Brussel er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Brasilia (Brasil) er sideakkreditert til Guyana. Det er et norsk generalkonsulat i Georgetown. I 2009 signerte Norge og Guyana en regnskogsavtale: Norge støtter landet økonomisk hvis det klarer å bevare store regnskogsområder. Dette er en del av Norges arbeid med REDD. Den norske regjeringen ville vente til etter valget i 2020 for å uttale seg om eller i hvilken grad samarbeidet fortsetter.

I 2021 bodde 91 guyanske innvandrere og norskfødte med guyanske innvandrerforeldre i Norge.

• Sør-Amerika
• regnskog
• Georgetown

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Guyana
• BBCs landside om Guyana
• CIA World Factbook om Guyana