Panama

Midtre del av Panama, som utgjør eidet mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika, er et lavland med tertiære bergarter og sumper. Resten av landet har fjellkjeder øst-vest. I øst er fjellkjedene lave mens det indre består av sletter. I vest er det mange fjell, med Vólcan de Chiriqui, 3475 meter over havet, som landets høyeste topp. I Darien-området mot Colombia er det tett regnskog. Landet har nærmere 500 vassdrag. Sentrale deler av Río Chagres, som er en av få brede elver, dannes av Gatúnsjøen, en kunstig innsjø som utgjør en del av Panamakanalen.

Klimaet er tropisk. Dagtemperaturene er cirka 30–32 °C. Temperaturene på stillehavssiden er noe lavere enn ved Det karibiske hav. Nesten all nedbør faller i regntiden fra mai til desember. Det regner mellom 1300 og 3000 millimeter i året, og mer ved Det karibiske hav enn ved Stillehavet. Tørkesesongen er fra januar til mai.

Lavlandet har savanne i tørrere strøk, ellers er det tropisk regnskog. I fjellene er det kjøligere med montan regnskog. Det er mer enn 2000 arter av blomsterplanter.

Regnskogen har et meget rikt dyreliv, med 218 arter av pattedyr, blant annet aper, jaguar, puma, ozelot, gullhare, tapir, navlesvin, dovendyr, beltedyr og kjempemaursluker. Omkring 850 fuglearter hekker, som papegøyer, tukaner og kolibrier. Det er mange krypdyr og amfibier. Eksempler på slanger er boaer og den giftige lanseslangen. I havet er det mange arter av krepsdyr og fisker som tunfisk, tarpon, barracudaer og haier.

• Les mer om Panamas geografi, Planteliv i Panama og Dyreliv i Panama.

Befolkningen er svært sammensatt. Mestiser (blandede urfolk og europeere) utgjør 70 prosent, folk med blandet urfolks- og afrikansk opphav utgjør 14 prosent, hvite (europeere) ti prosent og urfolk, fordelt på flere folkeslag (blant annet cúna, guayamí, chocó), seks prosent.

Mesteparten av bosetningen er på stillehavssiden. Mer enn halvparten av Panamas befolkning bor i korridoren Panama by–Colón. 76 prosent av befolkningen bor i byer (2013).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 81,2 år for kvinner og 75,5 år for menn. 27,4 prosent av befolkningen er under 15 år (2014).

Spansk er offisielt språk. Engelsk er også utbredt; mange panamanere er tospråklige. I deler av landet snakkes forskjellige urfolksspråk.

85 prosent av befolkningen er romersk-katolikker. Protestanter utgjør 15 prosent.

• Les mer om Panamas befolkning.

Panama er en republikk og et parlamentarisk demokrati. Parlamentet, Asamblea Nacional, har 71 representanter som velges for fem år. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef og velges for fem år.

Panama er inndelt i ti provinser og tre autonome urfolksreservater.

Regulære forsvarsstyrker ble avskaffet i 1990. Panamas offentlige sikkerhetsstyrker omfatter nasjonalpolitiet (PNP), den nasjonale luft- og marinetjenesten (SENAN) og den nasjonale grensetjenesten (SENAFRONT).

Panama er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

• Les mer om Panamas politiske system.

Mennesker innvandret til eidet mellom Nord- og Sør-Amerika, og det levde et lite antall mennesker der da spanjolen Rodrigo de Bastidas (1475–1527) kom fra Venezuela i 1501 for å lete etter gull. Året etter kom Kristoffer Columbus og etablerte en kortvarig koloni i Darien. Vasco Núñez de Balboa krysset eidet til Stillehavet i 1513 og området ble krysningssted og markedsplass for Spanias imperium i Den nye verden. Gull og sølv kom inn fra Sør-Amerika, ble fraktet over eidet og lastet i skip som seilte til Spania; ruten fikk navnet El Camino Real (Kongeveien).

På 1500-tallet var kysten hjemsøkt av piratangrep, og spanske myndigheter hadde svak kontroll over territoriet. En skotsk kolonisering i Darién i 1698 mislyktes etter få år. I 1717 ble området en del av visekongedømmet Ny-Granada (det nordlige Sør-Amerika). Panama ble en provins i Colombia i 1821. En jernbane over eidet åpnet i 1855 og fraktet transittvarer. Panama gjorde flere forsøk på å løsrive seg før landet med USAs støtte proklamerte uavhengighet i 1903. I 1914 fullførte amerikanerne byggingen av Panamakanalen og Colombia anerkjente Panama.

Fra 1903 til 1968 var Panama et konstitusjonelt demokrati styrt av oligarker (rike næringsdrivende som også har politisk makt). Fra 1969 til 1978 hadde landet militærstyre. Det ble gjennomført en jordreform, og en liberal bankpolitikk gjorde landet til et finanssentrum i regionen. I 1979 ble Kanalsonen formelt en del av Panama. I 1984 ble Manuel Noriega hærsjef og Panamas reelle leder. Opposisjonen vant trolig valget i 1989, men Noriega annullerte det. I desember samme år invaderte amerikanske styrker landet og innsatte Guillermo Endara som president, og året etter ble Noriega tatt til fange og utlevert til USA. Panama overtok Kanalsonen i 1999.

Fra 2006 til 2012 ble fattigdommen i landet kraftig redusert og arbeidsledigheten avtok sterkt. Panamakanalen har blitt utvidet med en parallell kanal, som åpnet for trafikk i juni 2016.

• Les mer om Panamas historie.

Omkring en femtedel av yrkesbefolkningen driver landbruk og fiske. Bananer står for en tredjedel av Panamas eksportinntekter. Det produseres også sukker, kaffe, ris, mais, ananas, bønner og mye tropisk tømmer. Det er en del kveg- og svinehold. Reker og ansjos eksporteres.

Den beskjedne industrien preges av næringsmiddelproduksjon og raffinering av petroleum til hjemmemarkedet. USA er viktigste handelspartner.

Avgifter fra gjennomfart i Panamakanalen, inntekter fra skip som seiler under Panamas flagg (bekvemmelighetsflagg) samt bankvirksomhet og turisme er viktige inntektskilder og dominerer tjenestesektoren. Colón har frihandelsområde for en rekke utenlandske selskaper. I 2013 ble 25 prosent av befolkningen regnet som fattige. Panamas økonomi har vært i vekst i senere år.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Panama og Mynt, mål og vekt i Panama.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barn i alderen 6–15 år. Det er seksårig grunnskole og seksårig videregående skole. Panama har to statlige og ett privat universitet. Rundt seks prosent av befolkningen er analfabeter.

Panama fikk pressefrihet i 1990. Det er syv dagsaviser, alle på spansk. Det er om lag 200 radiostasjoner og mer enn 100 TV-kanaler.

En antologi av panamanske forfattere redigert av poeten Mateo Ribera ble utgitt første gang i Spania i 1642. Tragedien «La politica del mundo» fra 1809 av Victor de la Guardia y Ayala (1772–1824) er eldste bevarte panamanske diktverk. Perioden 1821–1903, da Panama var forent med Colombia, var preget av romantikkens diktere, blant andre Tomás Martín Feuillet (1832–1862) og Amelia Denis de Icaza (1836–1911). Landets fremste lyriker var Ricardo Miró (1883–1940) og den første modernisten var Dario Herrera (1870–1914). Ricardo Miró (1883–1940) er kanskje Panamas største lyriker. Andre viktige navn er lyrikeren og prosaforfatteren Rogelia Sinán (pseudonym for Bernardo Dominguez Alba, 1902–1994) og lyrikeren og prosaforfatteren José María Sánchez (1918–1973). Yngre forfattere er Carlos Fong (1967–), Melanie Taylor (1972–) og Annabel Miguelena (1984–).

Panamansk musikk ble påvirket av urfolkenes til dels polyfone musikk, spanske tradisjoner siden 1600-tallet og afrikanske tradisjoner. Roque Cordero (1917–2008) er en av landets mest kjente komponister. Cage9 er et kjent rockeband. Andre moderne musikkformer er «reggae en español», reggaeton og salsa.

Kjente malere er Roberto Lewis (1874–1949), Manuel Chong Neto (1927–2010), Alfredo Sinclair (1915–2014) og hans datter Olga Sinclair (1957–). Diego Bowie (1991–) er en kjent performancekunstner.

Baseball er nasjonalsport. Basketball og boksing er også populære sporter.

• Les mer om Skole og utdanning i Panama, Massemedier i Panama, Panamas litteratur, Kunst i Panama og Musikk i Panama.

Panama er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm og generalkonsulat i Oslo. Norges ambassade i Bogotá, Colombia er sideakkreditert til Panama. Norge har generalkonsulat i Panama by og konsulat i Cristóbal.

Norsk shippingrelatert virksomhet er etablert i Panama. I 2013 ble det undertegnet en frihandelsavtale mellom EFTA-landene (blant annet Norge) og Panama.

• Mellom-Amerika
• Panamakanalen

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Panama
• BBCs landside om Panama
• CIA World Book om Panama