Revolusjon. Kommunarder på barrikadene under Pariskommunen 1871.
Revolusjon er en endringsprosess som er grunnleggende og foregår i løpet av meget kort tid. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale og økonomiske omveltninger, som den franske revolusjonen i 1789.
Av og til brukes revolusjon også om omveltninger i intellektuelle systemer. Man kan for eksempel snakke om vitenskapelige og kulturelle revolusjoner.
De viktigste politiske og sosiale revolusjoner i de siste hundreårene er den franske revolusjonen i 1789 og den russiske revolusjonen i 1917.
Fra nyere tid er de viktigste politiske omveltninger den kommunistiske revolusjonen i Kina i 1949, den nasjonale og siden sosialistiske revolusjonen på Cuba i 1958–1959, og den islamske revolusjonen i Iran i 1978–1979.
Det er omdiskutert om det folkelige opprøret i Midtøsten i 2010–2011, kalt den arabiske våren, kan sies å være en revolusjon eller ikke.
Som eksempel på en typisk økonomisk og teknisk revolusjon nevnes først og fremst den industrielle revolusjon i Storbritannia. Overgangen fra Isaac Newtons til Albert Einsteins fysikk kan betraktes som en vitenskapelig revolusjon. Vitenskapsfilosofen Thomas Kuhn har skrevet mye om vitenskapelige revolusjoner.
Siden «grunnleggende endring» og «kort tid» er upresise begreper, kan det være vanskelig å gi «revolusjon» en klar avgrensning. Det synes å være en tendens til at kriteriene blir stadig mindre strenge. Selv omskiftninger som er nokså «overfladiske», for eksempel statskupp, hvor det stort sett dreier seg om skifte av makthavere, eller endringsprosesser som er raske, men kontinuerlige, som for eksempel utviklingen i synet på sex, kalles ofte revolusjonære.
En så vid bruk av uttrykket revolusjon er ofte ikke ment å være beskrivende, men skal gjerne tjene et rettferdiggjørende eller dramatiserende formål.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.