Colombia

Plassering

av KF-bok. Begrenset gjenbruk

Colombia, republikk i Sør-Amerika, dekker det nordvestlige hjørnet av kontinentet. Landet har kystlinje både til Karibiske hav i nord og Stillehavet i vest, og grenser til Panama, Venezuela, Brasil, Peru og Ecuador. Til Colombia hører øygruppen San Andrés y Providencia i Karibiske hav utenfor østkysten av Nicaragua.

Colombia er dominert av Andesfjellene som danner et høyland i vest. Lavlandet i øst, som dels hører til Orinocos sletteland (llanos orientales) og dels til Amazonas regnskog (selva), opptar 60 prosent av landets areal.

Colombia er et mellom-inntektsland som har opplevd økonomisk vekst det siste tiåret, til tross for den væpnede interne konflikten som har herjet landet siden 1964. Ifølge FN-indeksen for menneskelig utvikling (HDI) for 2014 viser Colombia høy menneskelig utvikling og er rangert på 97. plass av 188 land. Dette til tross, er det store klasseforskjeller i befolkningen. Om innteksts ulikhet tas inn i HDI (IHDI), er Colombias posisjon svakere. Ved utgangen av 2015 var omtrent 16,9 prosent av arbeidskraften fortsatt sysselsatt i primærnæringene (jordbruk, fiskeri og gruvedrift).

Colombia er en av hovedleverandørene av narkotika til det nordamerikanske markedet. I følge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), tilsvarer inntekten av narkotika handel (kokain og marihuana) 4,1 prosent av Colombias BNP.

Colombias historie går langt tilbake i tid før den ble kolonisert av Spania på 1500-tallet, under navnet Nueva Granada. Landet fikk status som visekongedømme i det spanske riket i 1718 og erklært som selvstendig republikk i 1819. Under hele sin republikanske historie har Colombia opplevd regionale maktkamper og voldelige konflikter. Dette til tross, har det formelle demokratiske styret bestått, med enkelte unntak.

Den langvarig interne konflikten og utfordrende sikkerhetssituasjon har påvirket den økonomiske aktiviteten i store deler av landet. En nylig undertegnet fredsavtale mellom FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen gjør det mulig å utvikle landets økonomiske potensiale. Blant annet er Colombia et egnet turistmål, med sitt rike biologiske mangfold.

Colombia er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon. Landet er også medlem av blant annet Organisasjonen av amerikanske stater og den nylig opprettede Stillehavsalliansen.

Hovedstaden i Colombia er Bogotá.

Navnet er etter Christofer Columbus. Området het i den spanske kolonitiden Nueva Granada (Ny Granada).

Colombias nasjonalsang er ¡Oh gloria inmarcesible! ('O ære som aldri svinner!).

Colombia er dominert av Andesfjellene som danner et høyland i vest. Lavlandet i øst hører dels til Orinocos sletteland (llanos) og dels til Amazonas' urskog (selvas). Lavlandet opptar 60 prosent av landets areal, men er meget tynt befolket. Det vestlige høylandet består av fire atskilte fjellkjeder (cordilleras), som løper fra sørvest til nordøst, nesten parallelt med hverandre. Lengst i vest ligger Cordillera del Chocó (Serranía de Baudó), som geologisk hører til Mellom-Amerika. Høyden er de fleste steder under 1000 moh., men fjellene er sterkt forrevet og dypt nedskåret.

Selve Andesfjellene består av tre hovedkjeder: Cordillera Occidental, 'den vestlige cordillera', Cordillera Central, 'den sentrale cordillera' og Cordillera Oriental, 'den østlige cordillera'. Området har vulkansk aktivitet og jordskjelv. Et jordskjelv som målte 6,0 på Richters skala rammet det vestlige Colombia i 1999, og 1000 mennesker omkom.

Cordillera Central er den høyeste og har flere topper over 5000 moh., deriblant Nevado del Huila (5750 moh.), Nevado del Ruiz (5321 moh.), og Nevado del Tolima (5280 moh.).

Cordillera Oriental danner vannskillet mellom Río Magdalena og dens elvedal (300–500 moh.) i vest og Amazonas i øst. Denne østlige kjeden er lavere enn sentralkjeden, men bredere, idet den oppløser seg i en mengde grener som omslutter daler og høysletter. Mest kjent er Bogotás høyslette, som ligger rundt 2600 moh.

Vest for Guajirahalvøya i nord danner Sierra Nevada de Santa Marta et isolert fjellmassiv, med Pico Cristóbal Colón (5775 moh.), landets høyeste fjell.

Elven Magdalena er Colombias lengste (1560 km), og viktigste seilbare vannvei. Cauca er Magdalenas viktigste sideelv.

På grunn av sin geografi og beliggenhet nær ekvator har Colombia store variasjoner i klima, temperatur og økosystemer. Det er tørre og fuktige skogsområder og Amazonas regnskog, så vel som mangrover, høysletter og strender. Det er stort biologisk mangfold: hele ti prosent av verdens kjente arter finnes i landets territorium. Det er 58 beskyttede naturområder i Colombia, som dekker elleve prosent av landets areal.

I 2015 besto Colombias befolkning av over 47 millioner mennesker. Befolkningen kan generelt defineres som mestiser, det vil si at de har blandet etnisk opphav mellom den opprinnelige urbefolkningen og spanjolene og den afrikanske befolkningen som kom under kolonitiden. Ifølge folketellingen i 2005, var det 10,5 prosent av befolkningen som identifiserte seg selv som afro-colombianere (negro, mulato, afrocolombiano, afrodescendiente), mens 3,5 prosent identifiserte seg som urfolk (indígena). Det finnes rundt 400 urfolkstammer i Colombia, rundt 25 prosent av disse lever i beskyttede områder, resguardos. Den største enkeltgruppen er Wayuu-folket i nord, som i 1997 besto av rundt 144 000 mennesker.

Mesteparten av Colombias befolkningen bor i den fjellrike vestlige delen av landet, hvor befolkningstettheten i enkelte provinser er 100–200 personer per km2. Spesielt den midtre del av Caucadalen, mellom Medellín og Cali, er tett befolket. De østlige deler av landet, som omfatter 60 prosent av arealet, har bare rundt fire prosent av befolkningen. Store områder er på det nærmeste folketomme.

Etter andre verdenskrig har det vært betydelig flytting fra landsbygda til byene, som har vokst svært raskt. Væpnet konflikt, vold og manglende sikkerhet, samt narkotikavirksomhet, har gjort at folk har flyttet fra de mest usikre landområdene. Anslagsvis har over seks millioner mennesker blitt fordrevet fra sine hjem på grunn av krigshandlinger. I 2015 bodde 76 prosent av Colombias befolkning i byer og tettsteder. De største byene er hovedstaden Bogotá, Medellín, Cali, og Barranquilla.

I 2015 levde 27,8 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Den største religionen er kristendommen. Rundt 92 prosent tilhører den katolske kirke. Det finnes mindre grupper protestanter, anglikanere, jøder og tilhengere av baha'i.

Offisielt språk i Colombia er spansk. En lang rekke urfolkspråk og -dialekter snakkes av større eller mindre grupper. Disse omfatter blant annet arawak, aymara, chibcha, karib, quechua, tupi-guaraní og yurumangui.

Etter grunnloven av 1991 er Colombia en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Den utøvende makten er lagt til en president, som velges i allmenne valg for en periode på fire år. Presidenten kan gjenvelges én gang. Lovgivende makt er lagt til kongressen, som består av et senat med 102 medlemmer og et representantkammer med til sammen 166 medlemmer. Representantkammeret består av minst to representanter fra hvert av landets departementer (provinser) og hovedstadsområdet, samt tre plasser reservert for landets afroamerikanske (2) og indianske (1) befolkning. Begge kamrene velges i direkte valg for perioder på fire år.

Siste president- og kongressvalg var i 2014. President Juan Manuel Santos fra koalisjonen Unidad Nacional, ble gjenvalgt i andre valgomgang med 50,95 prosent av stemmene. De tre største politiske partiene i Colombia er Partido Conservador, Partido Liberal og Partido de la U. Sistnevnte ledes av tidligere president Álvaro Uribe Vélez.

Siden slutten av 1800-tallet har landets politikk vært preget av spenningen mellom de liberale og de konservative, en spenning som til dels har antatt voldelig karakter og ført til autoritært sivilt styre. Fra 1964 har også venstreorienterte geriljagrupper bidratt til å destabilisere staten og til å gjøre vold til et vesentlig element i den politiske kampen. Paramilitære grupper oppsto parallelt med geriljagruppene. De paramilitære var private sikkerhetsstyrker for store landeiere, men utfordret også det politiske styresettet ved bruk av vold og omfattende menneskerettighetsbrudd. Paramilitære grupper organisert under AUC, utøvde også stor innflytelse på det politiske livet regionalt og lokalt. Kort tid etter demobiliseringen av AUC i 2005–06 ble det avslørt direkte forbindelser mellom tidligere paramilitære ledere og kongressmedlemmer (Parapolítica-skandalen). Til sammen 42 kongressmedlemmer ble dømt for ulovlige forbindelser med paramilitære grupper.  

Andre grupper har også hatt stor makt i landet: Det colombianske militæret utøver betydelig makt og kan gripe både direkte og indirekte inn i politikken. Kokainkartellene som vokste frem på 1980- og 1990-tallet representerte store utfordringer for det statlige regimet. Narkotikakriminalitet har senere tatt nye former, men utgjør fremdeles en betydelig sikkerhetstrussel for landet. Urfolksgrupper har etter grunnloven av 1991 utvidede rettigheter, men ikke av territoriell art.

Administrativt er Colombia inndelt i 32 departementer, samt et distrikt rundt hovedstaden. Departementene ledes av folkevalgte guvernører og forsamlinger. Etter den nye grunnloven er mer myndighet delegert til regionalt og lokalt nivå.

Høyesterett består av tre domstoler, én for sivile saker, én for straffesaker og én for arbeidsrettssaker. Dommerne til høyesterett utnevnes for åtte år etter nominasjon av et høyere justisråd.

For å sikre at grunnloven i landet følges, er det også etablert en grunnlov- eller forfatningsdomstol. Denne har ni dommere som blir valgt av senatet for åtte år. Colombias grunnlovsdomstol ble dannet i 1992. Siden dannelsen har domstolen gjennomgått mange viktige saker for landets politikk og gitt uttalelser. Domstolen nyter stor anseelse blant den colombianske befolkningen. Flere rettsavgjørelser fra domstolen har vært retningsgivende ikke bare for landets regjering, men også internasjonalt, spesielt omkring sosiale og økonomiske rettigheter. Domstolen har også hatt en viktig rolle i fredsprossen med FARC, i form av rettslige avklaringer.

I 2015 var Colombias BNP på 292 milliarder amerikanske dollar, omtrent samme verdi som i Danmark og Malaysia. Dette er nesten tre ganger større enn Colombias BNP i 2000. BNP per innbygger er 6056 dollar.

Petroleumssektoren er viktig for økonomien: I 2016 sto råolje for 26 prosent av Colombias samlede eksport, og andre petroleumsprodukter sto for ytterligere 14 prosent. I 2015 hadde råolje enda høyere markedsandel, med 36 prosent av total eksport. Andre viktige eksportvarer er kaffe (7,3 prosent), blomster (4,6 prosent) og gull (4,1 prosent).

Colombias viktigste handelspartnere per januar 2016 var USA, EU, Kina og Panama. Comunidad Andina (CAN) og Mercado Común Centroamericano (MCCA) er også viktige handelspartnere. Colombia har sju bilaterale handelsavtaler, blant annet med USA, Mexico og Venezuela, og seks multilaterale avtaler som inkluderer avtaler med EU, CAN, Alianza del Pacífico og Mercosur.

Til tross for den interne konflikten, har den colombianske økonomien hatt en viss vekst de siste 10–15 årene. Veksten har dog ikke vært stabil: I 2007 var det 6,901 prosent vekst i BNP, før den gikk ned til 1,652 prosent i 2009 og opp igjen til 6,659 prosent i 2011. I 2015 var den økonomiske veksten på 2,482 prosent. Nedgangen skyldes mindre etterspørsel etter råvarer og lavere internasjonale oljepriser.

I likhet med de fleste andre latinamerikanske land, har Colombia siden slutten av 1980-tallet liberalisert sin økonomiske politikk. De har inngått frihandelsavtaler med flere land, lagt forholdene til rette for utenlandsk kapital og drevet en mer og mer markedsorientert indre politikk. Ekspanderende oljeutvinning og noe diversifisering av næringslivet har til en viss grad begrenset de sosiale omkostningene med denne økonomiske politikken.

Colombia står også for verdens største produksjon av kokaplanter, som brukes til å utvinne rusmiddelet kokain. Ved utgangen av 2015 tok dyrkingen av kokaplanter 96 000 hektar av landets jordbruksareal, en økning på 39 prosent sammenliknet med 2014. Til tross for økningen i areal som brukes til kokadyrking i 2014–15, har den generelle trenden siden 2001 vært en reduksjon i arealet. FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), anslår verdien av Colombias kokaproduksjon til 479 millioner amerikanske dollar. Narkotikaproduksjon har betydelig innvirkning på den sosiale, politiske og økonomiske utviklingen av landet og konsekvenser for miljøet.

Colombia har en rik kulturarv med bakgrunn i sin historie og innslag fra forskjellige folkegrupper. Kulturelle uttrykk fra Colombia, blant annet i form av musikk, har hatt stor innvirkning også regionalt og internasjonalt. Landet har mange musikkfestivaler, blant annet holdes World Salsa Festival i Cali hvert år.

Det er mange musikalske sjangre i Colombia, de mest kjente er cumbia, salsa og vallenato, alle disse er danserytmer fra den karibiske kysten. Det er spesielt salsa som er internasjonalt kjent, med mange kjente band og utøvere, blant annet Fruko y sus Tesos, Grupo Niche, Latin Brothers, Orquesta Guayacán og mer nylig La-33. 

Cumbia er en folkelig musikksjanger som startet på nordkysten av Colombia og Panama, og er sannsynligvis den mest utbredte musikkformen i Sør-Amerika. Ulike land har gitt cumbia egne lokale uttrykksformer. Vallenato stammer opprinnelig fra La Guajira-regionen i Nord-Colombia, og er populær folkemusikk med karakteriske trekkspilltoner. Den har blitt internasjonalt kjent gjennom blant andre artisten Juan Carlos Vives. Andre internasjonalt kjente musikere fra Colombia er Shakira, Juanes, Chocquibtown og Puerto Candelaria. 

Colombias utdanningssystem består av en kombinasjon av offentlige og private skoler, høyskoler og universiteter, slik som i flere andre latinamerikanske land. Middelklassen og mer velstående familier sender sine barn til private skoler, mens arbeiderklassen og folk som bor i rurale strøk bare har tilgang til offentlige institusjoner. Til forskjell fra andre latinamerikanske land, er universitetssektoren relativt sterk, med god tilgang til ressurser sammenliknet med private universiteter. 

Colombianske massemedier er i hovedsak privateid. Landets største aviser er El Tiempo og EL Espectador, begge med redaksjonell forankring i den konservative politiske retningen. Fjernsyn og spesielt radio er svært viktige medier utenfor de store byene. Det har også blitt utviklet gode nettbaserte aviser, som nyanserer mediebildet med kritisk etterforskende journalistikk, blant annet «La Silla Vacía», «Las2orillas» og «Verdad Abierta». 

Litteraturen fra Colombia forbindes spesielt med magisk realisme, en litterær sjanger som er representert ved blant andre Gabriel García Márquez, kjent som Gabo i Colombia. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1982 for sitt omfattende forfatterskap. 

Colombiansk mat er mangfoldig og varierer fra region til region. Blant de mest typiske rettene er bandeja paisa, ajiaco santafereño, arepa paisa, arroz con coco og tamales tolimenses. Fersk frukt er en viktig del av matkulturen. 

Colombia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Colombia ved sin ambassade i Bogotá og konsulater i Barranquilla og Cali samt visekonsulat i Buenaventura.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. mars 2014 skrev malin furevik

jeg skal ha en presentasjon i spansk som skal vare i ca 5-6 minutter. jeg kan ingenting om landet fra før og trenger mer info om det. er det mulighet for det???

27. mars 2014 svarte Gunn Hild Lem

Hei,
fint at du vil bruke artikkelen vår til presentasjonen din. Jeg tror nok at om du går inn på alle linkene, vil du finne nok stoff til å snakke i 5-6 minutter. Lykke til!

27. mars 2014 svarte Gunn Hild Lem

PS Du kan også finne mer info om Colombia her: http://www.globalis.no/Land/Colombia

7. oktober skrev Jon Bech

Jeg etterlyser en egen artikkel om Colombias hovedstad Bogota. Mvh. Jon Bech

10. oktober svarte Ola Nordal

Hei Jon,
Det finnes en egen artikkel om Bogota her: https://snl.no/Bogotá
Alt godt fra Ola i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.