Peru, republikk i Sør-Amerika, ved Stillehavet, ligger mellom Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst og Chile i sør.

Andesfjellene går gjennom Peru fra nordvest til sørøst, og er det mest sentrale naturgeografiske kjennetegn ved landet. Det er et indre lavland øst for Andesfjellene, mot Amazonas-regnskogen. 

Peru er et utviklingsland som har opplevd betydelig økonomisk vekst siden begynnelse av 2000-tallet, i hovedsak grunnet eksportinntekter fra gruvedrift. Ved utgangen av 2014 var omtrent 25 % av arbeidskraften fortsatt sysselsatt i primærnæringene (jordbruk, fiskeri og gruvedrift).

Peru var sentrum i inkariket, som strakk seg fra dagens Colombia til Chile, med hovedstad Cuzco. Landet ble erobret av spanierne 1531–33 og ble hovedsete for det spanske visekongedømmet i Sør-Amerika. Peru ble erklært som selvstendig republikk 1821.

På grunn av landets historisk arv og biologisk mangfold er Peru et sentralt reisemål for turister fra hele verden, og turisme er en hovednæring. De mest besøkte steder er inkabyen Machu Picchu i Cuzco, Amazonas-regnskogen og Titicacasjøen.

Det peruanske kjøkkenet har blitt internasjonalt anerkjent de siste årene.

Hovedstaden i Peru er Lima.

Navnet er etter et indiansk elvenavn, Bíru eller Piru.

Perus nasjonalsang er Somos libres, seámoslo siempre ('Vi er fri, la oss forbli det').

Perus landareal tilsvarer Spania og Frankrikes areal til sammen. Perus gjør også krav på 200 nautiske mil i Stillehavet langs landets kystlinje, samt et område på 60 millioner hektar i Antarktis. Høydeforskjellene i landet gjør at Peru har 18 økologiske regioner, noe som bidrar til stor variasjon i biodiversitet og ressurser.

Andesfjellene går gjennom landet fra nordvest til sørøst. Ved foten av Andesfjellene mot vest er en smal kystslette preget av ørken. Denne veksler med frodige daler langs elver som starter ved Andesfjellene og renner mot Stillehavet (kjent som region Costa). Kystklimaet er fra relativt mildt til veldig varmt i nord. Luftfuktigheten er høy, men med lite nedbør. Med en plassering rett under ekvator kunne man forvente et varmere klima, men kysten kjøles ned av den kalde havstrømmen kjent som El Niño.

Fjellregionen kalles for Sierra. I Nord-Peru er fjellene noe lavere, med fuktig klima og rik vegetasjon. I midtregionen er fjellene høyere og dalene smalere. Her finner vi Huascarán, Perus høyeste fjell på 6 768 moh. I Sør-Peru, er fjellkjedene vide og man finner det andiske plateau (Altiplano). Temperaturen i fjellregionen varierer kraftig avhengig av høydeforskjell. Fjellregionen har to hovedsesonger: regntid (november-mars) og sommertid (april-oktober).

Det indre lavlandet øst for Andesfjellene kalles for Selva, som refererer til Amazonas-regnskogen. Amazonas-elven dannes i Peru, hvor elvene Marañon og Ucayali møtes. Det skilles mellom høylandsregnskog (Selva alta) og lavlandsregnskog (Selva baja). Temperatur og luftfuktighet er høy året rundt, med mye regn. Det er kraftig vegetasjon og stor biologisk mangfold i begge områder. Amazonas regnskogen er blant områdene i verden med mest variasjon i plante- og dyreliv.

Peru har 31,15 millioner innbyggere (2015), og de fleste snakker spansk. Det store flertallet peruanere har delvis urfolkssopphav (inkludert mestiser) eller hører til urbefolkningen. Betegnelsen mestiser brukes om personer med blandet opphav, (europeisk/urfolk).

I Peru brukes betegnelsen ‘indígena’ eller ‘nativo’ for urfolk fra regnskogen i Amazonas. Disse utgjør 332 975 mennesker delt på 13 språkgrupper (2007). Urfolk fra Andesfjellene hører i hovedsak til quechuaog aymarabefolkningen. I folketellingen fra 2007 var det omlag 3,7 millioner mennesker som hadde quechua eller aymara som morsmål. Det er også en minoritet med afroperuanere. Mange av disse er etterkommere etter afrikanere som ble ført til landet som slaver på 1500- og 1600-tallet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det migrasjon fra Italia, Kina og Japan.

Peru har blitt et urbant samfunn i løpet av de siste 50 år, og mesteparten av peruanere bor i byer og tettsteder. Mange – også i byene – mangler tilgang til offentlige tjenester og fasiliteter, som innlagt vann, avløp og strøm. Til tross for stor økonomisk vekst det siste tiåret, er det fortsatt store sosiale forskjeller mellom ulike samfunnsgrupper. I 2013 var det omtrent 23,9  prosent av befolkningen som levde under fattigdomsgrensen. 2,7 prosent var regnet som «ekstremt fattige» (INEI 2015).

Mesteparten av peruanere hører til den katolske kirke, men protestantiske kirker er i vekst.

Etter forfatningen av 1993 er Peru en enhetsstatlig og presidentstyrt demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg (med stemmeplikt) for fem år, og uten gjenvalg siden 2001. Kongressen består av 130 kongressmedlemmer som velges samtidig for samme periode.

Presidenten har vide fullmakter; han utnevner regjeringen, ambassadører og høyere offiserer og kan erklære unntakstilstand for opptil 60 dager. Perus nåværende president er Ollanta Humala Tasso, valgt for perioden 2011-2016.

Peru har et flerpartisystem med relativt nye og skiftende politiske partier. Ved valget i 2011 hadde partiet Gana Perú (‘Peru vinner’), presidentens parti, størst antall representanter i kongressen (46). Det var fulgt av hovedopposisjonspartiet Fuerza 2011 med 37 representanter, ledet av Keiko Fujimori (datter av tidligere president Alberto Fujimori) og Perú Posible med 21 representanter, ledet av tidligere president Alejandro Toledo. Landets eldste parti, APRA, fikk kun 4 kongressrepresentanter i dette valget.

Perus væpnede styrker er underlagt sivil kontroll siden 1980, men hadde betydelige politisk innflytelse under den interne konflikten med geriljagruppen Lysende Sti (Sendero Luminoso) på 1980- og 1990-tallet, samt under Fujimoris regime 1990-2001.

Perus grensetvist med Chile om et havområde på 38 000 km2 ble avklart i Den internasjonale domstolen i Haag i 2014.

Peru er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, samt blant annet Verdens handelsorganisasjon og Organisasjonen av amerikanske stater.

Perus historie går 20 000 år tilbake, da befolkningsgrupper vandret inn i dagens Peru fra Nord-Amerika. Sivilisasjonen Chavín de Huantar i Andesfjellene (1500-500 fvt.) var lenge tatt for å være den eldste i Peru. Nyere arkeologisk forskning viser at Caral-sivilisasjonen (2700-1600 fvt.) er eldre, med den eldste urbane bosetting på det amerikanske kontinentet.

Frem til inkariket oppsto på 1300-tallet fantes flere sivilisasjoner; blant dem Paracas, Nazca, Chachapoyas, Moche, Tiwanaku og Chimu. Alle var jordbruksbaserte samfunn med grunnleggende statsdannelse. De utviklet teknologi for å mestre sine omgivelser og delte mange kulturelle trekk. Inkariket bygde på kunnskapen fra disse tidlige sivilisasjonene og ble den mest avanserte statsdannelsen på det amerikanske kontinentet.

I kolonitiden (1532-1821) var inkabefolkning underlagt spansk herredømme. Samfunnet ble delt i to, República de Blancos (spanske) og República de Indios (urbefolkning), med egne styresett og myndigheter, og med urbefolkningen underlagt spanjolene. Systemet med ‘reducciones’ og ‘encomiendas’ (administrative og territorielle enheter for bosetting og kontroll av urbefolkning) sørget for arbeidskraft til spanske herrer, og etter hvert også til overtakelse av landområder som tilhørte urbefolkning. Samtidig ble samfunnet mer sammensatt, og nye befolkningsgrupper ble til; criollos (spanske født i Amerika) og mestiser (blandet spanske/urfolk).

Peru ble en selvstendig republikk i 1821. Oppstarten var preget av politiske stridigheter og maktskifter. Dagens Bolivia ble til som resultat av disse stridigheter; område kjent som Alto-Perú ble til Bolivia. En stabil periode på midten av 1800-tallet ble fulgt av økonomisk oppgang grunnet inntekter fra guano (naturlig fuglegjødsel), men med lite innvirkning på landets økonomisk utvikling. Stillehavskrigen, også kalt Salpeterkrigen, fant sted i 1879-1883, opprinnelig mellom Chile og Bolivia, men Peru ble med på grunn av en samarbeidsavtale med Bolivia. Peru tapte krigen med Chile i 1883, og mistet store landområder i sør.

Tidlig på 1900-tallet opplevde Peru en ny økonomisk oppgang, med eksport av råvarer som gummi, sukker og bomull. Nye arbeidsforhold dannet grunnlag for fagorganisering blant arbeidere i landbrukssektoren. På 1920-tallet ble Perus moderne politiske partier dannet, blant annet APRA (Alianza Popular Revolucionaria Americana), grunnlagt av Agustín Haya de la Torre i 1926, og sosialistpartiet, grunnlagt av José Carlos Mariátegui i 1928.

I perioden frem til 1960-tallet vekslet det mellom sivile regjeringer og militære regimer, noen med tydelig statsmoderniseringsprogrammer. Likevel forble Peru et land med ekstrem ulikhet mellom by og land, mellom rike og fattige og mellom spansktalende mestiser og den quechua-talende bondebefolkning. Landspørsmålet var sentralt. Store landeiere på kysten kontrollerte bomull- og sukkerproduksjon, mens landeiere på høylandet ekspanderte på bekostning av lokale bondesamfunn (comunidades campesinas).

General Juan Velasco Alvarado kom til makten ved et statskupp i 1968 og innledet  en omfattende endringsprosess. Naturressurser som olje og kopper ble nasjonalisert. Under mottoet ‘jorda tilhører han som jobber på den’ (‘la tierra es para quien la trabaja’) ble det mektige landoligarkiet avskaffet gjennom ekspropriering av store landeiendommer. Mer enn 9 millioner hektar ble ekspropriert og delt blant over 30 prosent av landets bondefamilier. Perus landreform anses fortsatt som en av de mest omfattende landreformer gjennomført i Latin-Amerika (Minagri 2015)

En grunnlovsforsamling ble dannet i 1978 og det militære regimet endte i 1980, da en ny demokratisk valgt president kom til makten. På 1980-tallet startet den maoistiske geriljagruppen Lysende Sti (Sendero Luminoso) geriljakrig i regionen Ayacucho. Voldssituasjonen forverret seg, og i desember 1982 sendte regjeringen inn militære styrker til å ta kontroll over området. De følgende år anses som de mest voldelige i den peruanske konflikten, med høyest antall drepte og forsvunne personer. 1980-tallet var også preget av økonomisk krise, spesielt under APRA-regjering til president Alan García (1985-1990), med hyperinflasjon.

I 1990 ble Alberto Fujimori valgt som president. Han gjennomførte en nyliberalistisk økonomisk politikk. Dette ga lavere inflasjon og makroøkonomisk stabilitet, men gikk på bekostning av sosiale programmer og arbeidsrettigheter. Konflikten med geriljaen tok slutt, med en politisk og militær seier over Lysende Sti.

I april 1992 gjennomførte Fujimori et konstitusjonelt kupp med støtte fra hæren. Han oppløste nasjonalforsamlingen og høyesterett og gav seg selv utstrakte fullmakter. Opposisjonspolitikere ble satt i husarrest, og det ble innført unntakstilstand. I 1993 ble en ny grunnlov godkjent som blant annet åpnet for gjenvalg av presidenten. Fujimori ble gjenvalgt som president i 1995 og i 2000, den siste gang i strid med grunnloven. Fujimori ble en omstridt og autoritær leder, som tok i bruk udemokratiske metoder for å underlegge seg opposisjonen. I november 2000 rømte han fra landet etter massedemonstrasjoner mot hans regime, og omfattende korrupsjonsskandaler.

Valentín Paniagua ledet en kortvarig overgangsregjering (2000-2001), og opprettet den peruanske sannhetskommisjonen for å oppklare menneskerettighetsbrudd begått i perioden 1980-2000. Fra 2001 fikk Peru igjen demokratisk styre, med presidentene Alejandro Toledo (2001-2006), Alan García (2006-2011) og nåværende president Ollanta Humala (2011-2016).

Peru samlede (BNP) utgjorde 202,9 milliarder dollar i 2014. Dette var 4 ganger mer enn BNP i 2000.  BNP per innbygger var 11 989,3 (Verdensbanken 2014).

Over 50 % av eksportvarer fra Peru består av metaller og mineraler. Kobber er Perus viktigste eksportvare, etterfulgt av gull. I januar-februar 2015 tilsvarte disse 40 % av Perus samlede eksportinntekter. Ikke-tradisjonelle varer (bearbeidet varer) kommer på annen plass, og utgjør ca 30 % av eksport i samme periode (MINCETUR 2015). Andre viktige eksportvarer er fiskemel, fiskeolje, kaffe og asparges.

Perus viktigste handelspartnere per januar 2015 er Kina (19,1 %), EU (16,3 %) og USA (14,9 %), fulgt av EFTA, Comunidad Andina (CAN) og Canada. Peru har handelsavtaler med 17 land, inkludert EFTA som også omfatter Norge.

Peru gjennomgikk en omfattende nyliberal økonomisk reform på 1990-tallet, med handelsliberalisering, privatisering av offentlig virksomhet samt omstrukturering av skattevesen og investeringsrammeverk. Siden slutten av 1990-tallet har Peru opplevd vedvarende økonomisk vekst. I 2008 var den 9,8 %, 6 % i 2012 og 2,4 % i 2014 (IADB 2015). Nedgangen skyldes en vis reduksjon i eksport, samt lavere internasjonale priser for metaller og mineraler.

Peruansk kultur er like variert som landets befolkningsgrupper og geografi, slik at det er store regionale og klasseforskjeller i for eksempel musikk, dans, mat og lokale tradisjoner.

Det finnes mange musikalske genre i Peru, ofte forbundet til ulike former for tradisjonell dans: marinera og vals criollo langs kysten og i store byer, huaynos og carnavales på høylandet, og mer tropikalske rytmer i regnskogen, som cumbia. Fusjon av huayno og cumbia heter ‘chicha’ som er veldig populært blant ungdom fra arbeiderklassen.

Det er mange tradisjonelle begivenheter som feires i Peru, ofte forbundet med den religiøse kalenderen. Blant de mest kjente er påskefeiring i Ayacucho, carnavales (fastelaven) i Cajamarca og Arequipa, Señor de los Milagros-prosesjonen i Lima, og IntiRyami i Cuzco (en inkaseremoni).

Perus utdanningssystem er preget av et skarpt skille mellom offentlig og private skoler, høyskoler og universiteter. Middelklasse og mer velstående familier sender sine barn til private skoler, gjerne katolske skoler, mens arbeiderklasse og folk i rurale strøk har kun tilgang til offentlige institusjoner, som ofte har begrensede ressurser. På denne måten reproduserer utdanningssystemet sosiale forskjeller.

Peruanske massemedier er i hovedsak privateid. Landets største avis er El Comercio, som har en konservativ redaksjonell linje, etterfulgt av La República, som er mer progressiv og venstreorientert. Fjernsyn og spesielt radio er svært viktig media utenfor de store byene.

Peruansk litteratur er anerkjent internasjonalt. I 2010 fikk den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa Nobelprisen i litteratur for sitt omfattende forfatterskap siden 1960-tallet.

Peruansk mat har blitt internasjonalt anerkjent de siste årene. Blant Perus nasjonalretter finnes ceviche, anticuchos de corazón, carapulcra, ají de gallina og picarones.

Peru er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm og generalkonsulat i Oslo, mens Norge er representert i Peru ved sin ambassade i Santiago (Chile) og generalkonsulat i Lima.

Norskeide Statkraft har omfattende investeringer i Peru. Selskapet er den femte største energiprodusent i landet.

I 2014/2015 åpnet de to første peruanske restauranter i Norge i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.