Plassering

KF-bok. begrenset

Republikk i Sør-Amerika. Chile er et smalt og langstrakt land mellom Stillehavet i vest og Andesfjellene i øst. Landet grenser i øst til Argentina og i nord til Bolivia og Peru.

Påskeøya (Isla de Pascua) i Polynesia, Juan Fernández-øyene (Islas Juan Fernández), Sala og Gomezøya (Isla Sala y Gómez) og Desventuradasøyene (Islas de los Desventuradas) i det sørlige Stillehavet og den vestlige del av Ildlandet tilhører Chile. Chile gjør også krav på en sektor av Antarktis som tilsvarer ca. 1 250 000 km² mellom 55 grader og 90 grader vestlig lengde.

Hovedstaden i Chile er Santiago.

Chile ble selvstendig republikk i 1810, etter å ha vært kolonisert av Spania siden 1549. I Stillehavskrigen (1879-83) seiret Chile over Peru og Bolivia og innlemmet det som i dag er de nordlige regionene i Chile.

Chile er et av de mest stabile og velstående landene i Latin-Amerika med lite korrupsjon, lav analfabetisme, relativt gode levevilkår og lite fattigdom sammenlignet med de andre landene i regionen. Landet har høyest gjennomsnittsinntekt pr. innbygger i Latin-Amerika, men er et av landene med størst forskjell mellom fattig og rik.

Navnet Chile er trolig avledet av ordet tchili fra urfolksspråket aymara, som betyr 'snø'.

Chiles nasjonalsang er Dulce Patria, recibe los votos ('Kjære fedreland, ta imot løftene').

Chile er 4270 km langt (over dobbelt så langt som Norge) og i gjennomsnitt 177 kilometer bredt. Det har et totalt landareal på 756 102 km² inkludert Påskeøya, Juan Férnandez-øyene, Desventuradasøyene og Sala og Gómezøya, og en kystlinje på 6435 km.

Gjennom hele landet, fra nord til sør, løper Andesfjellene, som dekker 1/3 av arealet og som flere steder har topper på over 6000 moh. I Midt-Chile, nærmere kysten, går Cordillera de la Costa, 'kystfjellene', parallelt med Andesfjellene. Fjellkjeden når opp i 2 680 moh. og faller bratt ned mot kysten. Rio Loa er med sine 443 km Chiles lengste elv.

Chiles ekstreme utstrekning i retning nord-sør og ekstreme høydeforskjeller i retning øst-vest skaper betydelige klimaforskjeller. Klimaet er også påvirket av Humboldtstrømmen som gjør kystområdene kjøligere enn innlandet, og som sender kald nattetåke (camanchaca) inn i ørken og steppeland i nord.

Flora, fauna, klima og topografi varierer mellom Chiles fem naturlige soner. Det store nord (Norte grande) har et tørt og varmt klima, og rommer Atacama-ørkenen. Vegetasjonen består av akasietrær, kaktus og tornebusker. Det lille nord (Norte chico) har fjell og tørre, men fruktbare daler og steppeland. Den sentrale sonen (Zona central) har middelhavsklima og fruktbare landbruksområder. Den kjølige og våte Sør-sonen (Zona sul) har dype skoger og innsjøer. Austral-sonen (Zona Austral) rommer Patagonia og øygruppen Ildlandet sør for Magellanstredet med fjell og isbreer.

Chile har flere karakteristiske dyrearter: Armadilloen, lamaarten Guanaco, den andinske gribbefuglen kondor, det utrydningstruede skjelldyret locos og humboldtblekkspruten. 

Chile har 17,62 millioner innbyggere (2013). Av disse er rundt 5 prosent urfolk: mapuche i sør, quechua og aymara i nord og polynesiske urfolk på Påskeøya. De resterende er delt mellom folk med europeisk opphav – blant annet spansk, tysk, engelsk og kroatisk – og mestiser (blandet europeisk/urfolk). Chile har også store arabiske og kinesiske diasporaer og en nyere innvandrerbefolkning fra Bolivia, Peru og Argentina samt Ecuador og Colombia. Hver kvinne får i gjennomsnitt 1,94 barn. [1]

87 % av Chiles befolkning bor i byer. Befolkningen er konsentrert i den sentrale sonen med hovedstaden Santiago (6 997 839 innbyggere) og kystbyen Valparaiso (1 887 127 innbyggere). Den største byen i den sørlige sonen er Concepción  (1 889 023 innbyggere), i Det lille nord La Serena (972 586 innbyggere) og Antofagasta i Det store nord (908 669 innbyggere). [2]

Chile har blant verdens største gap mellom fattig og rik: 40 % av inntektene i landet tilfaller de rikeste 10 % [3]. Fra 1990 har fattigdommen i Chile sunket fra å omfatte 38,9 % av befolkningen til 11 %, mens den ekstreme fattigdommen har sunket fra 13 til 3,1 % i samme periode. Landet har også gjort fremskritt på andre sosiale områder, som blant annet tilgang til offentlige tjenester [4].

Chile er tradisjonelt katolsk, men andelen av befolkningen som definerer seg som katolikker har gått ned fra 74 % i 1995 til 57 % i 2013. 13 % tilhører protestantiske trossamfunn. 25 % definerer seg som ateister/agnostikere [5].

Spansk (castillansk) er det dominerende språket, men den chilenske varianten har mange egne ord. Mapudungun, språket til mapuche-folket snakkes av om lag 250 000 innbyggere. I tillegg snakkes quechua, aymara og rapa nui av mindre grupper [6].

Chile er en demokratisk republikk, delt inn i 15 administrative regioner styrt av en presidentoppnevnt intendant. Landet har videre 346 kommuner styrt av kommunestyrer og direktevalgte ordførere. President, kongress og ordførere velges hvert fjerde år.

Chile har flerpartisystem og binominalt valgsystem, der to representanter velges fra hver valgkrets. Det har favorisert dannelsen av to dominerende valgkoalisjoner. Chile er i dag ledet av en sentrum-venstre koalisjon (La Nueva Mayoría), med Michelle Bachelet (Sosialistpartiet PS) som president (2014-2018). Hun var også president fra 2006 til 2010.

Det chilenske forsvaret er underlagt sivil kontroll, og det er blant Sør-Amerikas best utstyrte og mest avanserte. Ti prosent av inntektene fra det statlige kobberselskapet CODELCO tilfaller militæret.

Chile har grensetvister både med Bolivia og Peru. Bolivia krever en del av Atacama-ørkenen som vil gi landet tilgang til Stillehavet. Etter en dom fra Den internasjonale straffedomstolen i Haag (2014) mistet Chile deler av et omstridt havområde til Peru. Chile har også et omstridt krav i Antarktis og en uavklart grense med Argentina i Patagonia.

Chile er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; for øvrig av bl.a. Organisasjonen av amerikanske stater, APEC, og Den latinamerikanske handelsorganisasjonen, ALADI.

Chile har vært befolket fra om lag 14 000-12 500 fvt. av nomadiske og senere semi-sedentære grupper. En invasjon fra Inkariket i nord i 1475 ble stoppet av mapuche-folket ved Rio Maule. Spanjolene etablerte Chile som et administrativt område ledet av Pedro de Valdivia underlagt visekongedømmet Peru i 1540, men møtte motstand fra mapuche-folket i lang tid.

Chile erklærte selvstendighet fra Spania i 1810. Etter uavhengighetskamper ledet av Bernardo O’Higgins med José de San Martin fra Argentina, og en periode med politisk ustabilitet, fikk Chile egen konstitusjon i 1933. Diego Portales ledet etableringen av den chilenske staten. Landet ekspanderte territoriet i nord etter Stillehavskrigen mot Peru og Bolivia (1879-1883). Chile fikk ny, demokratisk konstitusjon i 1925.

Salvador Allende, som var venstrekoalisjonen Unidad Populars kandidat ved presidentvalget i 1970, fikk flest stemmer og startet omfattende økonomiske og sosiale reformer. Han ble avsatt ved et militærkupp ledet av General Augusto Pinochet i 1973. Det innledet 17 års undertrykkende og brutalt diktatur. Pinochet tapte en folkeavstemning om videre styre i 1988 og ble tvunget til å avholde demokratisk valg i 1989.

Sentrum-Venstre koalisjonen Concertación, basert på opposisjonen mot Pinochets regime, vant valget i 1989 og beholdt makten frem til 2010. Under høyreregjeringen til Sebastián Piñera (2010-2014) oppstod omfattende studentdemonstrasjoner (2011-2013) mot et urettferdig utdanningssystem og en privatisert, elitistisk samfunnsmodell. Det startet en pågående diskusjon om å forkaste den gjeldende konstitusjonen etablert av Pinochet i 1980. Michelle Bachelet sin andre regjering (2014-2018) har fokusert på reform av utdannings- og skattesystemet. Hun har også utarbeidelse av en ny konstitusjon som en sentral del av programmet.

Chile har et BNP på $277 196 mrd, omtrent på størrelse med Singapore. Dette tilsvarer et BNP per innb på 15 230 dollar (Verdensbanken 2013).

Kobber er den viktigste eksportartikkelen og utgjør 57 % av eksporten og om lag 14 % av BNP. Tjenestesektoren sysselsetter størst andel mennesker. Utover metaller og mineraler eksporterer Chile tømmer og trevirke, vin, frukt og grønnsaker, og oppdrettslaks [7].

Chiles viktigste handelspartner er Kina, fulgt av USA, EUPeru og Mercosur-landene (Argentina og Brasil). Chile har signert 60 frihandelsavtaler med 22 land, inkludert EFTA som også omfatter Norge.

Chile gjennomgikk en omfattende økonomisk reformprosess fra slutten av 1970-tallet med privatisering, liberalisering, deregulering og, som et resultat, av-industrialisering. I 1982 gjennomgikk Chile en dyp økonomisk krise med en 14 % reduksjon i BNP og 23 % arbeidsledighet. Etter 1990 har Chile hatt en jevn vekst på 4-5 % pr. år, men har vært hardt rammet av internasjonale kriser (Asia-krisen 1998/99 og finanskrisen 2008).

Chiles kultur er preget av landets varierte befolkningsgrupper: i tillegg til urfolks- og spansk kultur, er matkultur, skikker og tradisjoner influert av engelsk, tysk, kinesisk og arabisk kultur.

Chiles nasjonaldans og -musikk er cueca. Fra 1990-tallet oppstod La Nueva Canción Chilena – en type folkemusikk med politisk/sosialt budskap og ofte med inspirasjon fra urfolksmusikk. Violeta Parra, Víctor Jara, Los Jaivas, Inti-Illimani, Illapu and Quilapayún er viktige representanter for denne sjangeren.

Chile har to nobelprisvinnere i litteratur: Pablo Neruda og Gabriela Mistral. Chile har også flere verdenskjente billedkunstnere (Roberto Matta, Carlos Sotomayor og Camilo Mori).

Chilensk film hadde en blomstringsperiode på 1960-tallet, lå nede under diktaturet, men har gradvis tatt seg opp etter 1990. Etter 2009 har chilensk film vunnet en rekke internasjonale priser og fikk sin første Oscar-nominasjon med filmen No i 2013.

Chile har 7 nasjonale TV-kanaler, 11 landsdekkende aviser og en rekke radiostasjoner og regionale medier. Eierskapskonsentrasjon er imidlertid et problem. 95 % av avisene er eid av Mercurio eller La Copisa, og 60 % av radiostasjonene eies av den spanske gruppen PRISA (Kilde: Reporters without borders).

Chiles utdanningssystem er inndelt i offentlige, private og offentlig subsidierte skoler og universiteter. Utdanningssystemet er i dag kritisert for blant annet manglende kontroll med kommersielle aktører og lav grad av offentlig finansiering.  

Norge har hatt diplomatiske forbindelser med Chile siden 1919. Historisk hadde Chile og Norge forbindelser på grunn av hvalfangst og fiskerier og norsk migrasjon til Sør-Chile tidlig på 1900-tallet. Båndene mellom Chile og Norge ble styrket etter at Norge mottok flere tusen politiske flyktninger under Augusto Pinochets diktatur. Den norske ambassadøren Frode Nilsen beskyttet politiske fanger og opposisjonelle og bistod flere i å flykte til Norge.

Det finnes ca. 7450 innvandrere i Norge med chilensk statsborgerskap. I tillegg kommer en betydelig andel innvandrere med chilensk opprinnelse, men med norsk statsborgerskap. I dag har Norge og Chile utstrakt handelssamarbeid og samarbeid om forskning og utdanning. Det finnes 60 norske bedrifter etablert i Chile innenfor blant annet energi, skogbruk, fiske og finans.

Chile er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Chile ved sin ambassade i Santiago de Chile og konsulater i Iquique og Punta Arenas.

  1. Cepalstat
  2. Observatoriourbano
  3. Panorama Social 2012
  4. CEPALSTAT
  5. Latinobarometro
  6. Ethnologue
  7. Chiles sentralbank

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. mars 2014 skrev Svein Askheim

Michelle Bachelet overtar som president 2014

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.