Faktaboks

Offisielt navn
República de Chile
Norsk navn
Republikken Chile
Uttale

tsjˈile

Hovedstad
Santiago de Chile
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Gabriel Boric
Landareal
743 532 km²
Totalareal
756 096 km²
Innbyggertall
19,8 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Spansk
Religion
Katolsk kristendom
Nasjonaldag
18. september
Valuta
Peso à 100 centavos
Flagg
Riksvåpen
Chile, plassering
Chile (mørkegrønt) ligger i Sør-Amerika (lysegrønt).
Chile, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Chile med naboland rundt, kart
Chile og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Chile er en republikk i Sør-Amerika, et smalt og langstrakt land mellom Stillehavet i vest og Andesfjellene i øst. Chile grenser i øst til Argentina og i nord til Bolivia og Peru. Hovedstaden er Santiago.

Påskeøya (Isla de Pascua) i Polynesia, Juan Fernández-øyene (Islas Juan Fernández), Sala og Gomezøya (Isla Sala y Gómez) og Desventuradasøyene (Islas de los Desventuradas) i det sørlige Stillehavet og den vestlige delen av Ildlandet tilhører Chile. Chile gjør også krav på en sektor av Antarktis som tilsvarer cirka 1 250 000 km² mellom 55 grader og 90 grader vestlig lengde.

Chile ble selvstendig republikk i 1810 etter å ha vært kolonisert av Spania siden 1549. I Stillehavskrigen fra 1879 til 1883 seiret Chile over Peru og Bolivia og innlemmet det som i dag er de nordlige regionene i Chile.

Chile er et av de mest stabile og velstående landene i Latin-Amerika med lite korrupsjon, lav analfabetisme, relativt gode levevilkår og lite fattigdom sammenlignet med de andre landene i regionen. Sammen med Uruguay ligger Chile på toppen når det gjelder gjennomsnittsinntekt per innbygger i Latin-Amerika, men det er et av landene med størst forskjell mellom fattig og rik.

Navnet Chile er trolig avledet av ordet tchili fra urfolksspråket aymara, som betyr 'snø'.

Chiles nasjonalsang heter rett og slett «Himno Nacional de Chile» ('Chiles nasjonalsang') og begynner med ordene «Puro Chile, tu cielo azulado».

Geografi og miljø

Chile (kart)

Chile

Av /KF-arkiv ※.
Påskeøya

Påskeøya tilhører Chile. Den er kjent for sine enorme steinfigurer.

Av /NTB Scanpix ※.

Chile er 4270 km langt (over dobbelt så langt som Norge) og i gjennomsnitt 177 kilometer bredt. Det har et totalt landareal på 756 102 km² inkludert Påskeøya, Juan Férnandez-øyene, Desventuradasøyene og Sala og Gómezøya, og en kystlinje på 6435 km.

Gjennom hele landet, fra nord til sør, løper Andesfjellene, som dekker 1/3 av arealet og som flere steder har topper på over 6000 moh. I Midt-Chile, nærmere kysten, går Cordillera de la Costa, 'kystfjellene', parallelt med Andesfjellene. Fjellkjeden når opp i 2 680 moh. og faller bratt ned mot kysten. Rio Loa er med sine 443 km Chiles lengste elv.

Chiles ekstreme utstrekning i retning nord-sør og ekstreme høydeforskjeller i retning øst-vest skaper betydelige klimaforskjeller. Klimaet er også påvirket av Humboldtstrømmen, som gjør kystområdene kjøligere enn innlandet, og som sender kald nattetåke (camanchaca) inn i ørken og steppeland i nord.

Flora, fauna, klima og topografi varierer mellom Chiles fem naturlige soner. Det store nord (Norte grande) har et tørt og varmt klima, og rommer Atacama-ørkenen. Vegetasjonen består av akasietrær, kaktus og tornebusker. Det lille nord (Norte chico) har fjell og tørre, men fruktbare daler og steppeland. Den sentrale sonen (Zona central) har middelhavsklima og fruktbare landbruksområder. Den kjølige og våte Sør-sonen (Zona sul) har dype skoger og innsjøer. Austral-sonen (Zona Austral) rommer Patagonia og øygruppen Ildlandet sør for Magellanstredet med fjell og isbreer.

Chile har flere karakteristiske dyrearter: Armadilloen, lamaarten guanako, den andinske gribbefuglen kondor, det utrydningstruede skjelldyret locos og humboldtblekkspruten.

Folk og samfunn

Chile hadde 17,6 millioner innbyggere ved folketellingen i 2017. Av disse identifiserer 12,8 prosent seg selv som urfolk. Mapuchene utgjør den klart største gruppa (1,7 millioner), dernest aymara (157 000) og diaguita (88 000). På Påskeøya bor omtrent 10 000 polynesiske urfolk. Chile har også store arabiske og kinesiske diasporaer og en nyere innvandrerbefolkning, særlig fra landene Peru, Venezuela, Colombia, Bolivia, Argentina og Haiti.

88 prosent av Chiles befolkning bor i byer. Befolkningen er konsentrert i den sentrale sonen med hovedstaden Santiago (7 millioner innbyggere) og kystbyen Valparaiso (1,9 millioner innbyggere). Den største byen i den sørlige sonen er Concepción (1,9 millioner innbyggere), mens det i nord er byene La Serena og Antofagasta, begge med omtrent en million innbyggere.

Chile har blant verdens største gap mellom fattig og rik: 40 prosent av inntektene i landet tilfaller de rikeste 10 prosent. Fattigdommen i Chile har sunket fra å omfatte 38,9 prosent av befolkningen i 1990 til 8,6 prosent i 2017.

Chile er tradisjonelt katolsk, men andelen av befolkningen som definerer seg som katolikker har gått ned fra 74 prosent i 1995 til 57 prosent i 2013. 13 prosent tilhører protestantiske trossamfunn. 25 prosent definerer seg som ateister/agnostikere.

Spansk (kastiljansk) er det dominerende språket, men den chilenske varianten har mange egne ord. Mapudungun, språket til mapuche-folket, snakkes av om lag 250 000 innbyggere. I tillegg snakkes quechua, aymara og rapa nui av mindre grupper.

Stat og politikk

Michelle Bachelet
Michelle Bachelet var Chiles første kvinnelige president.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Chile er en demokratisk republikk, delt inn i 15 administrative regioner som styres av presidentoppnevnte intendanter. Landet har videre 346 kommuner styrt av kommunestyrer og direktevalgte ordførere. President, kongress og ordførere velges hvert fjerde år.

Chile har flerpartisystem og hadde fram til 2015 et binomialt valgsystem, der to representanter ble valgt fra hver valgkrets. Dette har gjort at to valgkoalisjoner lenge dominerte politikken i landet. Det nye valgsystemet har svekket disse to koalisjonene, og nye partier har fått større representasjon og innflytelse.

Michelle Bachelet ble i 2006 Chiles første kvinnelige president. Hun satt fram til 2010 og kom tilbake som president igjen i perioden 2014–2018. Begge ganger ble hun ble etterfulgt av Sebastián Piñera, som i 2018 ble valgt for en periode frem til 2022.

Chile har grensetvister både med Bolivia og Peru. Bolivia krever en del av Atacama-ørkenen, noe som vil gi landet tilgang til Stillehavet. Etter en dom fra Den internasjonale straffedomstolen i Haag (2014) mistet Chile deler av et omstridt havområde til Peru. Chile har også et omstridt krav i Antarktis og en uavklart grense med Argentina i Patagonia.

Chile er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon. I 2010 ble Chile medlem av OECD, som første søramerikanske land. Landet er også medlem av Organisasjonen av amerikanske stater, Stillehavsalliansen og Den latinamerikanske handelsorganisasjonen.

Historie

Portrett av Diego Portales

Diego Portales ledet etableringen av den chilenske staten.

Chile har vært befolket fra om lag 14 000–12 500 fvt. av nomadiske og senere semi-sedentære grupper. En invasjon fra Inkariket i nord i 1475 ble stoppet av mapuche-folket ved Rio Maule. Spanjolene etablerte Chile som et administrativt område ledet av Pedro de Valdivia underlagt visekongedømmet Peru i 1540, men møtte motstand fra mapuche-folket i lang tid.

Chile erklærte selvstendighet fra Spania i 1810. Etter uavhengighetskamper ledet av Bernardo O’Higgins med José de San Martin fra Argentina, og en periode med politisk ustabilitet, fikk Chile i 1833 en grunnlov som ble starten på en mer stabil periode. Diego Portales var arkitekten bak denne grunnloven og ledet etableringen av den chilenske staten. Landet ekspanderte territoriet i nord etter Stillehavskrigen mot Peru og Bolivia (1879–1883). Chile fikk ny, demokratisk konstitusjon i 1925. I perioden 1932–1973 hadde Chile en lang periode med uavbrutt demokratisk styresett.

Salvador Allende, som var venstrekoalisjonen Unidad Populars kandidat ved presidentvalget i 1970, fikk flest stemmer og startet omfattende økonomiske og sosiale reformer. Han ble avsatt ved et militærkupp ledet av General Augusto Pinochet i 1973. Det innledet 17 års undertrykkende og brutalt diktatur. Pinochet tapte en folkeavstemning om videre styre i 1988 og ble tvunget til å avholde demokratisk valg i 1989.

Sentrum-venstre-koalisjonen Concertación, basert på opposisjonen mot Pinochets regime, vant valget i 1989 og beholdt makten frem til 2010. Under høyreregjeringen til Sebastián Piñera (2010–2014) oppstod omfattende studentdemonstrasjoner (2011–2013) mot et urettferdig utdanningssystem og en privatisert, elitistisk samfunnsmodell. Det startet en pågående diskusjon om å forkaste den gjeldende grunnloven som ble etablert av Pinochet i 1980. Michelle Bachelets andre regjering (2014–2018) fokuserte på reform av utdannings- og skattesystemet, men klarte ikke å sette i gang arbeidet med en ny grunnlov.

Sebastián Piñera ble på ny valgt til president i 2017 og tiltrådte i mars 2018. Halvannet år ut i hans andre presidentperiode, 18. oktober 2019, brøt det ut spontane landsomfattende protester med krav om grunnleggende samfunnsendringer. Denne protestbølgen rokket ved bildet av Chile som Latin-Amerikas mest stabile land, og førte til at parlamentet vedtok å avholde en folkeavstemning i april 2020 om utarbeidelse av en ny grunnlov.

Folkeavstemningen ble utsatt til oktober samme år på grunn av koronapandemien. Med rekordstor valgdeltakelse stemte hele 78 prosent av befolkningen for en ny grunnlov og at denne skulle utarbeides av en folkevalgt grunnlovsgivende forsamling. I september 2022 stemte imidlertid et flertall av den chilenske befolkningen nei til det grunnlovsforslaget den grunnlovsgivende forsamlingen hadde utarbeidet.

Økonomi og næringsliv

Gruven Chuquicamata

Gruven Chuquicamata befinner seg nord i Chile, nære byen Calama, og er verdens største dagbrudd for kobber.

Gruven Chuquicamata
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Chile har et BNP på 313 000 mrd dollar, omtrent på størrelse med Finland. Dette tilsvarer et BNP per innb på rundt 16 000 dollar.

Kobber er den viktigste eksportartikkelen og utgjør omtrent halvparten av eksporten og om lag 15 prosent av BNP. Tjenestesektoren sysselsetter størst andel mennesker. Utover metaller og mineraler eksporterer Chile tømmer og trevirke, vin, frukt og grønnsaker, og oppdrettslaks.

Chiles viktigste handelspartner er Kina, fulgt av USA, EU, Peru og Mercosur-landene (Argentina og Brasil). Chile har signert 60 frihandelsavtaler med 22 land, inkludert EFTA, som også omfatter Norge.

Chile gjennomgikk en omfattende økonomisk reformprosess fra slutten av 1970-tallet med privatisering, liberalisering, deregulering og, som et resultat, av-industrialisering. I 1982 gjennomgikk Chile en dyp økonomisk krise med en 14 prosent reduksjon i BNP og 23 prosent arbeidsledighet. Etter 1990 har Chile hatt en jevn vekst på 4–5 prosent per år, men landet har vært hardt rammet av internasjonale kriser (Asia-krisen 1998/99 og finanskrisen 2008).

Kunnskap og kultur

Pablo Neruda er en av to chilenske nobelprisvinnere i literatur.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Chiles kultur er preget av landets varierte befolkningsgrupper. I tillegg til urfolkskultur og spansk kultur er matkultur, skikker og tradisjoner influert av engelsk, tysk, kinesisk og arabisk kultur.

Chiles nasjonaldans og -musikk er cueca. På slutten av 1960-tallet oppsto La Nueva Canción Chilena – en type folkemusikk med politisk/sosialt budskap og ofte med inspirasjon fra andesmusikken. Violeta Parra, Víctor Jara, Los Jaivas, Inti-Illimani, Illapu og Quilapayún er viktige representanter for denne sjangeren.

Chile har to nobelprisvinnere i litteratur: Pablo Neruda og Gabriela Mistral. Chile har også flere verdenskjente billedkunstnere (Roberto Matta, Carlos Sotomayor og Camilo Mori).

Det tidligste teateret en kjenner fra Chile er visningen av autos sacramentales, det vil si den spanske varianten av mysteriespill, med Unnfangelsens mysterium i 1612, som ble vist på ordre av den spanske kongen. De foregikk i tilknytning til prosesjoner, og ble bannlyst i 1765 av myndighetene på grunn av mistanke om forfallstendenser.

På 1700-tallet tok Juan de Egana initiativ til visning av europeisk dramatikk i Santiago. I Santiago åpnet den første teaterbygningen i 1820, og en nasjonal-romantisk dramatikk vokste frem og antok en melodramatisk stil, etterfulgt av et sosialt engasjert drama. Med etableringen av en middelklasse på 1900-tallet fikk det moderne teateret innpass. Companía Dramática Nacional ble åpnet i 1913. Et brudd med tradisjonelt melodrama og realisme kom med åpningen av Teatro Experimental de la Universidad de Chile i 1941. Dette teateret ble omdøpt til Instituto de Teatro de la Universidad de Chile (ITUCH) og tok opp modernismens europeiske teater. Teatro Experimental de la Universidad Católica (TEUC) fra 1943 fikk en tilsvarende betydning og samlet landets teaterfolk i et eget kompani fra 1956.

Dramatikere som Egon Wolff (1926–2016) og Sergio Vodanovic (1926–2001) spilte en sentral rolle i utviklingen av et nytt chilensk teater, sammen med Chiles internasjonalt sett mest kjente dramatiker Jorge Díaz (1930–2007). Pablo Neruda skrev også for teater. Blant teateregissører kan man nevne Pedro Orhus og Augustín Siré.

Chilensk film hadde en blomstringsperiode på 1960-tallet. Bransjen lå nede under diktaturet, men har gradvis tatt seg opp etter 1990. Etter 2009 har chilensk film vunnet en rekke internasjonale priser og fikk sin første Oscar-nominasjon med filmen No i 2013.

Chile har 7 nasjonale TV-kanaler og en rekke landsdekkende aviser, radiostasjoner og regionale medier. Eierskapskonsentrasjon er imidlertid et problem. 95 prosent av avisene er eid av Mercurio eller La Copisa, og 60 prosent av radiostasjonene eies av den spanske gruppen PRISA.

Chiles utdanningssystem er inndelt i offentlige, private og offentlig subsidierte skoler og universiteter. 88 prosent av elevene fullfører videregående opplæring, og 37 prosent av alle 25–34-åringer har fullført høyere utdanning (2020). Det største universitet er Universidad de Chile i Santiago, grunnlagt i 1843.

Chile og Norge

Norge har hatt diplomatiske forbindelser med Chile siden 1919. Historisk hadde Chile og Norge forbindelser på grunn av hvalfangst og fiskerier og norsk migrasjon til Sør-Chile tidlig på 1900-tallet. Båndene mellom Chile og Norge ble styrket etter at Norge mottok flere tusen politiske flyktninger under Augusto Pinochets diktatur. Den norske ambassadøren Frode Nilsen beskyttet politiske fanger og opposisjonelle og bistod flere i å flykte til Norge.

Det finnes cirka 7450 innvandrere i Norge med chilensk statsborgerskap. I tillegg kommer en betydelig andel innvandrere med chilensk opprinnelse, men med norsk statsborgerskap. Norge og Chile har utstrakt handelssamarbeid og samarbeid om forskning og utdanning. Det finnes minst 60 norske bedrifter etablert i Chile innenfor blant annet energi, skogbruk, fiske og finans.

Chile er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Chile ved sin ambassade i Santiago og konsulater i Iquique og Punta Arenas.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Jan Sverre Knudsen

Trenger oppdatering. Bachelet er ikke lenger president. Og Chile kan vel ikke sies å å være "et av de mest stabile" landene ... I lys av de voldsomme protestene siste året.

skrev Tor Opsvik

Godt poeng. Oppdatering er absolutt påkrevd. Vil bli gjort i løpet av februar.
Mvh Tor Opsvik

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg