Delta. Tegning av Nilens delta som viser hvordan elven deler seg vifteformet i flere grener.
Et delta er en landform som finnes der en elv munner ut i en innsjø eller i havet. Deltaet er bygget opp av sedimenter som har blitt transportert av elven og som avsettes der hastigheten i vannet avtar eller stopper opp.
Et delta vil over tid bygges opp til vannflatens nivå og den delen av deltaet som stikker opp over vannet ser ut som en lav, nesten flat elveslette. Fra luften ser et delta ofte ut som en trekant eller vifte der spissen peker oppover elven. Deltaoverflaten har ofte en rekke mindre elver som forgrener seg fra hovedelven. Dersom man graver et tverrsnitt gjennom deltaet vil man finne en karakteristisk oppbygning med skråstilte lag mellom horisontale topp- og bunnlag. De skråstilte lagene har brattere helning i ferskvannsdelta enn i marine delta.
1. Topplaget stikker opp over vannoverflaten og består av de største kornstørrelsene i deltaet. Hvilke kornstørrelser dette er henger sammen med elvens størrelse, hastighet og hvor langt materialet er fraktet. Det typiske er at topplaget består av grov sand og grus. Topplaget består av nesten-horisontale lag der kornstørrelsen kan variere over korte avstander. Dette skyldes varierende vannføring og skiftende elveløp. Sedimentene i topplaget avsettes når hastigheten i elvevannet tilsier at det ikke lenger kan transporteres.
2. Skrålaget befinner seg under topplaget og under vannoverflaten. Kornstørrelsen her er stort sett sand og grov silt. Helningen på skrålagene tilsvarer rasvinkelen til den aktuelle kornstørrelsen og tettheten til vannet (ferskvann eller saltvann). Sedimentene som avsettes i skrålaget transporteres med elven helt frem til fronten av deltaet og «dumpes» over kanten ned i vannet. Slik bygges skrålaget stadig lenger ut i vannet, elven får gradvis lenger transportvei.
3. Bunnlaget er den underste delen av deltaet og består av de minste kornstørrelsene som silt og leire. Disse kornstørrelsene transporteres i suspensjon i elvevannet og kan ikke avsettes før vannet er stillestående. Bunnlaget avsettes derfor foran skrålaget, og kan strekke seg langt ut i sjøen eller havet. Etterhvert som deltaet bygger seg ut blir bunnlaget dekket av skrålaget og topplaget.
I Norge er dalene og fjordbunnene ofte for trange til at den klassiske deltaformen har kunnet utvikle seg. Deltaene avgrenses av dalsidene og antar uregelmessige former. Et stort ferskvannsdelta finnes ved Lillestrøm, der Glomma munner ut i nordre ende av Øyeren. Ved slutten av siste istid ble det lagt opp store grus- og sandavleiringer som deltaer der smeltevannselvene møtte fjordene (isranddelta) mange steder i landet, for eksempel på Gardermoen. Disse isranddeltaene ligger i dag på tørt land etter den postglasiale landhevningen.
Deltaer hører til de mest fruktbare og tettest befolkede områder på Jorden. Også i Norge ligger mange tettsteder langs kysten på øyrer. For eksempel bor halvparten av Egypts 82 millioner innbyggere på Nildeltaet. Av andre store og tettbefolkede deltaer kan nevnes Ganges' delta i Bangladesh, Nigerdeltaet i Nigeria, Eufrat/Tigris' delta i Irak, Indus-deltaet i Pakistan, Mekong-deltaet i Vietnam, Huang He og Chang Jiangs deltaer i Kina, Mississippi-deltaet i USA og Rhin-deltaet i Nederland. Deltaer er svært utsatt for flom, dels ved at elva går over sine bredder, dels ved at stormflo skyller inn over det flate land.
Delta-avsetninger er gode magasiner for vann, olje og gass. Gardermoen-deltaet er for eksempel et av Norges største grunnvannsreservoarer i dag.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
svarte Karianne Lilleøren
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.