delta

Delta er en avsetning av sand og slam dannet der en elv munner ut i en innsjø eller i havet.

Et delta bygges opp til vannflatens nivå og tar form av en lav, nesten flat elveslette, vanligvis som en trekant eller vifte hvor spissen peker oppover elven. Delta har ofte en rekke mindre elver som grener ut fra hovedelven. I snitt vil de ha en karakteristisk oppbygning med skråttstilte sjikt mellom horisontale topp- og bunnlag. De skråttstilte lagene heller brattere i ferskvannsdelta enn i marine delta.

I Norge er dalene og fjordbunnene for trange til at den klassiske deltaformen har kunnet utvikle seg. Deltaene avgrenses av dalsidene og antar uregelmessige former. Et stort ferskvannsdelta finnes ved Lillestrøm, der Glomma munner ut i nordre ende av Øyeren. Ved slutten av siste istid ble det lagt opp store grus- og sandavleiringer som deltaer fra smeltevannselvene (isranddelta) mange steder i landet, for eksempel på Gardermoen.'

Deltaer hører til de mest fruktbare og tettest befolkede områder på Jorden. Også i Norge ligger mange tettsteder langs kysten på øyrer. For eksempel bor halvparten av Egypts 82 millioner innbyggere på Nildeltaet. Av andre store og tettbefolkede deltaer kan nevnes Ganges' delta i Bangladesh, Nigerdeltaet i Nigeria, Eufrat/Tigris' delta i Irak, Indus-deltaet i Pakistan, Mekong-deltaet i Vietnam, Huang He og Chang Jiangs deltaer i Kina, Mississippi-deltaet i USA og Rhin-deltaet i Nederland. Deltaer er svært utsatt for flom, dels ved at elva går over sine bredder, dels ved at stormflo skyller inn over det flate land.

Delta-avleiringer kan tjene som magasin for vann, olje og gass. Under Nordsjøen er Statfjordsandsteinen et gammelt delta fra juratiden, hvor det nå produseres olje og gass.

Betegnelsen delta ble benyttet av Herodot på 400-tallet fvt. for det flate lavlandet ved utløpet av Nilen.