osp

Osp på Søndre Sandøy, Hvaler.

Osp. Tre, blad og frukt.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Osp er fem til tjue meter høye lauvtrær som hører til vierfamilien. Dette velkjente treslaget er vanlig i skog og åkerkanter i hele Norge og lett gjenkjennelig til alle årstider. Om våren ser man de lange hengende blomsteraksene, om sommeren er raslinga fra de runde, bukttanna bladene i den minste vind velkjent, om høsten får ospetrærne klare høstfarger i gult, oransje og rødt og om vinteren er stammene lett gjenkjennelige på sin olivengrønne farge.

Faktaboks

etymologi:

Populus er navn på poppel hos Cato den eldre, tremula er latin for skjelvende.

også kjent som:

asp, Populus tremula

Beskrivelse

Ospeblader med de karakteristiske bladkantene. Åmølle nær Hadsund, Jylland, Danmark

Ospeblader om høsten finnes i mange klare, vakre farger.
Ospeblader i ulike farger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ospetrær kan bli tjue meter høye, men på skrinn jord er trærne mye mindre. Stammene er glatte og olivengrønne når trærne er unge, og i øvre deler på eldre trær. Eldre stammer sprekker opp og er mørkere. Bladene er meget karakteristiske, nær sirkelrunde eller med noe uttrukket spiss, men alltid med bukttanna kant.

Bladene er som regel glatte, men kan ha fine hår. På oversida er bladene friskt grønne, men de er noe mer grågrønne på undersida. Bladstilken er lang, ofte like lang som bladenes diameter. Bladstilken er flattrykt på tvers av bladplata. Det er dette som gjør at bladene beveger seg på den typiske måten selv i svak vind, bladene «skjelver som ospelauv».

Ospetrær har et vidt forgreina rotsystem som kan danne mange rotskudd. Bladene på slike rotskudd varierer mye i utseende og kan skille seg fra vanlige blad på flere måter slik at de kan være vanskelig å kjenne igjen som ospeblad: De er ofte mye større, er hjerteforma eller mer avlange, de kan nærmest mangle den karakteristiske bukttanna kanten og de har annerledes overfalte uten det vanlige voksaktige utseendet.

Om høsten blir de fleste ospeblader klart gule, men alle variasjoner fra gult via oransje til rødt og nærmest purpur kan forekomme.

Osp blomster før bladene utvikles om våren. Som slektningene i vierslekta er osp særbu, det vil si at det er separate hunntrær og hanntrær. Både hannblomster og hunnblomster finnes i lange, hengende aks som er dekka av hår. Siden arten er vindpollinert, mangler blomsterblader og hunnblomstene består av fruktemne med kort griffel og arr, mens hannblomstene har mange pollenbærere. Hunnaksene er grågrønne på grunn av den grønne fargen til de unge kapslene, mens hannaksene er rødbrune med grå «pels» på grunn av fargen på pollenknappene.

Fruktene er små kaspsler som sitter tett i tett i hunnaksene. Osp har små frø med rikelig frøull som gjør spredning med vind effektiv. Når kapslene er modne er hunnaksene dekka av hvitt frøull.

Utbredelse

Ospetrær med høstfarger.
Ospetrær i høstfarger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Osp er vanlig i hele Norge. Trærne finnes i skog, både bartredominert og lauvtredominert, men osp danner sjelden store, rene bestander. Denne arten har ikke krav om rikt jordsmonn og er ofte å finne på næringsfattig grunn. I tørre lier kan osp finnes i rikelige mengder. Osp kan finnes helt opp mot fjellet og kan forekomme over tregrensa som busker.

Osp finnes i nesten hele Europa og i mesteparten av Asia utenom de tropiske og de arktiske strøkene. Arten finnes ikke i Nord-Amerika, men her finnes en svært lik art, amerikaosp, Populus tremuloides.

Økologisk betydning

Ospa er viktig for mange andre arter, blant annet sopper, lav, insekter, fugler og pattedyr.

En rekke sopparter finnes på bladene, slik som ospeskurv, osperust og knekkesyke. Osp er også habitat for en rekke kjuker som ildkjuke og flatkjuke. Ospebark er levested for en rekke lavarter, særlig hyppig og iøynefallende er den oransjegule vanlig messinglav på osper i kulturlandskapet.

Mange insektlarver lever i ospeved, slik som billeartene sinoberbille, stor ospebukk og ospetømmerbukk. Også flere sommerfugler har larver i ospeved, som stor ospeglassvinge og svartvinget ospeglass. Billearten sigarruller bruker ospeblad som sted for eggene,

Osp er det foretrukne treslaget for hakkespetters reirhull. Osp er viktig for flere patterdyr, særlig bever og om vinteren for hare og elg.

Bruk av veden

Ospeveden er lys, nesten hvit, og uten kjerneved. Tettheten ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,49 g/cm3. Den er lett og relativt løs, men seig og oftest temmelig rettfibrig. Osp har vært brukt til bygningsvirke, særlig som tømmer, men også til utvendig kledning og til innvendig panel. Den er holdbar når den er tørr, og hevdes å øke i hardhet med tiden. Ellers er den ansett som ganske motstandsdyktig mot insekter, også husbukk.

Den mest kjente anvendelsen er til fyrstikker, fordi osp brenner rolig og uten etterglød. Andre anvendelser er til finér, tresko, treull, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse. Særlig velegnet er den til innredninger i badstuer, fordi den er lett og ikke inneholder harpiks.

Osp ble tidligere brukt til dyrefôr, både som nødfôr og til vanlig. Både lauv, kvister og bark ble mange steder rutinemessig sanka inn.

Folketro

I eldre tider tok man varsel for høyavlingen av bladverket på ospetreet. Var det sparsomt med løv, ville det bli godt år; var løvet tett og stort, kunne man vente dårlig avling.

Det finnes mange sagn om grunnen til at ospebladene aldri er stille. Noen forteller at jomfru Maria søkte ly under en osp en gang det regnet, men ospen klarte ikke å holde bladene i ro, og det dryppet på henne. Til straff skulle den aldri få holde bladene stille. I andre legender fortelles det at Kristi kors var laget av osp.

Navn

Osp med varianter er enerådende som navn i Norge. Asp er vanlig noen steder og er vanlig i samsetninger som geografiske navn som Asplia og Aspedal. Asp var vanligere tidligere, trolig etter påvirkning fra dansk. En annen vanlig variant er øsp.

Osp er et meget gammelt ord med røtter tilbake til norrønt og enda eldre. Varianter av osp er navnet på arten på mange europeiske språk også, asp på svensk og dansk, aspen på engelsk og espe på tysk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg