Gråorskog finnes enten i lier og raviner under den marine grense som gjengroingsfaser av tidligere kulturmark, eller naturlig i fjordliene langs kysten fra Vestlandet og nordover.
Gråor er alltid dominerende i tresjiktet, men innslag av dunbjørk og spredte grantrær er vanlig, i sør kommer også svartor inn.
Gråorskog utvikles på frisk, næringsrik mark, både på sedimenter langs elver og bekker og på morene og rasjord i lier. I granskogsdistrikter danner den ofte et sent utviklingstrinn før granskogen blir gjenetablert etter hugst.
Foruten gråor er både hegg, selje, bjørk, og av og til gran vanlige treslag. Skogen kan være svært tett og slipper ofte lite lys ned på bakken. Om våren er lystilgangen bedre. Derfor har mange vårplanter tilpasset seg denne vegetasjonstypen: Hvitveis, maigull og gullstjerne er ferdig med blomstringen før løvet har sprunget ut. Senere dominerer høye bregner og urter som strutseving, skogburkne, storklokke, mjødurt, stornesle og skogstjerneblom. Buskene bringebær og villrips er også vanlige arter i gråorskogen.
Ved gjengroing av tidligere kulturmark utgjør gråorskog en pionerfase som over tid vil bli erstattet av den skogtypen som er naturlig for voksestedet.
Gråorskog dekker 0,6 prosent av skogarealet i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.