Tresjiktet er preget av de nevnte treartene, av og til i blanding med mer hardføre arter som hegg og gråor. Vanligvis er ikke enkeltarter enerådende; oftest er det flere arter i blandede bestander. Hassel, leddved, krossved, tysbast og alperips danner gjerne rike busksjikt. Lys- og fuktighetsforholdene er avgjørende for undervegetasjonens utforming.
I noe fuktigere edelløvskog der ask kan spille en viktig rolle som skogstre, finnes gullstjerne, hvitveis, maigull, lerkespore og andre tidligblomstrende vårplanter som utnytter lystilgangen før trærne utvikler bladverk om våren.
Tørrere, mer åpne edelløvskoger har en rik flora av næringskrevende gress og urter, mens lyngarter stort sett mangler. Krattfiol, vårerteknapp, myske, tannrot og trollbær er vanlige i østlandske edelløvskoger, mens skogbunnen i de vestnorske, varmekjære løvskogene ofte kan være fullstendig dekket av ramsløk.
Eike- og bøkeskoger på fattig berggrunn kan ha en undervegetasjon som ligner barskogens bunnflora. I bøkeskog kan undervegetasjonen mangle helt, blant annet fordi lystilgangen er svært dårlig.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.