Eikeskog på Nesodden i Akershus
Det er kun i Agder at eika danner rene bestand, og der de har en en viss økonomisk betydning i skogbrukssammenheng. Eiketrærne på bildet befinner seg på Nesodden i Akershus.
Eikeskog på Nesodden i Akershus
Lisens: CC BY SA 3.0
Høstfarger
Li med kraftige høstfarger på løvtrær. Fra Korpen og Sagkollen naturreservat, Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke. Korpen naturreservat ligger øst for Numedalslågen og ble vernet i 2002. I 2020 ble verneområdet utvidet (frivillig vern), og fikk navn Korpen og Sagkollen naturreservat. Reservatet har særlig rike forekomster av eikeskog og bøkeskog.
Av /Anno museum.
Bøkeskogen i Larvik
Som edle lauvtrær regnes alm, lind, lønn, ask, hassel, eike-artene, bøk og svartor.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Spisslønn Acer platanoides
Spisslønn (Acer platanoides) er blant de edle lauvtrærne.

Edellauvskog er skog dominert av varmekjære og oftest næringskrevende arter av lauvtrær.

Faktaboks

Også kjent som

edelløvskog, edellauvskog, edelløvskau, edellauvskau

Som edle lauvtrær regnes alm, lind, lønn, ask, hassel, eikeartene, bøk og svartor.

Slik edellauvskog finnes i lavereliggende strøk i Norge; på Østlandet nordover til Mjøsa og enkelte gunstige lokaliteter i dalene, på Sørlandet og Vestlandet, i Trøndelag, og gradvis mer spredt langs kysten nordover til Nordland. Edellauvskog finnes gjerne på sør- og vestvendte lokaliteter, på steder der det er god innstråling av lys og varme.

Bladfall fra de fleste edellauvtrærne gir en næringsrik humus, med basisk eller nøytral reaksjon. Sammen med aktiviteten til meitemark og mikroorganismer (nedbrytere) fører dette til dannelse av næringsrikt jordsmonn og brunjordprofil. Et unntak er eike- og bøkeskoger der jordsmonnet kan bli surt med podsolprofil.

Norsk og europeisk edellauvskog

De norske edellauvskogene kan sees på som de nordligste utløperne av de mellomeuropeiske skogene, der slik lauvskog er (eller har vært) den vanligste skogtypen. Mot nord eller mot høyereliggende strøk går edellauvskogen (den nemorale lauvskogssone) over i barskog (den boreale barskogssone), med en mer eller mindre tydelig overgangssone med blandingsskog (den boreonemorale sone).

Lauvskogssonen strekker seg, liksom barskogbeltet, både over det eurasiatiske og det amerikanske kontinent, og mange slekter av planter og dyr er representert begge steder.

Flora

Tresjiktet er preget av de nevnte treartene, av og til i blanding med mer hardføre arter som hegg og gråor. Vanligvis er ikke enkeltarter enerådende; oftest er det flere arter i blandede bestand. Hassel, leddved, krossved, tysbast og alperips danner gjerne rike busksjikt. Lys- og fuktighetsforholdene er avgjørende for undervegetasjonens utforming.

I noe fuktigere edellauvskog, der ask kan spille en viktig rolle som skogstre, finnes gullstjerne, hvitveis, maigull, lerkespore og andre tidligblomstrende vårplanter som utnytter lystilgangen før trærne utvikler bladverk om våren.

Tørrere og mer åpne edellauvskoger har en rik flora av næringskrevende gress og urter, mens lyngarter stort sett mangler. Krattfiol, vårerteknapp, myske, tannrot og trollbær er vanlige i østlandske edellauvskoger, mens skogbunnen i de vestnorske varmekjære lauvskogene ofte kan være fullstendig dekket av ramsløk.

Eike- og bøkeskoger på fattig berggrunn kan ha en undervegetasjon som ligner barskogens bunnflora. I bøkeskog kan undervegetasjonen mangle helt, blant annet fordi lystilgangen er svært dårlig.

Fauna

Lauvskogsregionen er preget av et rikt insektliv, både som nedbrytere i jord og dødt treverk, og i den levende vegetasjonen. Dette fører til en rik fuglefauna. Edellauvskog har høye bestander av blant annet spetter og hulerugende fuglearter, trostefugler, sangere, kattugle, spurvehauk og hønsehauk.

Opprinnelig fantes villsvin, rådyr, dådyr, bever, ulv, gaupe og bjørn vidt utbredt i de europeiske lauvskogsområdene, men mange av disse artene er i dag sterkt redusert eller helt borte.

De norske edellauvskogene utmerker seg først og fremst med et rikt fugleliv, med mange hekkende arter. Også mange insekter har sine eneste forekomster knyttet til edellauvskoger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg