Bruken av trevirket har til alle tider vært den viktigste utnyttingen av grantrærne. Men også granbaret har blitt anvendt til mange formål, og benyttes også i dag. I tidligere tider sanket man granbar som tilleggsfôr til dyra om vinteren (spesielt til sau og geit). Bøndene høstet gjerne granbar med mye lav for å øke fôrverdien. Granbaret kunne fôres direkte ved å hekte opp kvistene i fjøset. Men i nyere tid kjørte man kvistene gjennom en hakkelsmaskin som kuttet opp granbaret til småbiter.
Granbar har også lang tradisjon til bruk som pynt, ikke minst i forbindelse med begravelser. På noen bygder var det lenge tradisjon å legge ut en lenke med granbar langs vegen der en gravferd kom forbi. Dette blei lagt ut på gårdsvegene der de munnet ut mot hovedvegen hvor gravferden passerte. Tiltaket blei gjort som en siste hilsen til den avdøde, og for å vise sympati og medfølelse overfor de etterlatte. Tradisjonen var i bruk blant annet på Fenstad på Romerike helt fram til rundt 1960-tallet.
Andre steder satte de opp grantre ved porten til gården der gravferda skulle dra forbi. Dette gjorde man blant annet i Odalen.
Men granbar har også hatt svært mange andre anvendelser. Skogsarbeidere satte opp enkle barhytter og gapahuker både for overnatting og matpauser. Det tette granbaret beskyttet godt både mot regn og vind. Før de syntetiske sitteunderlagenes tid brøyt mange friluftsfolk granbar for å lage et komfortabelt sittested, eller «boso», som det også blei kalt. Men slik bryting av granbar er faktisk ikke en del av allemannsretten og kan lett medføre råtedannelser på grantrea. Skal det brytes granbar må man derfor ha grunneiers tillatelse. Men å ta granbar fra bakken til privat bruk, når det nylig er utført en hogst, det er en del av allemannsretten.
Granbar er godt egnet til å beskytte blomsterbed mot vinterens kulde, og har vært benyttet til dette formålet i lange tidsperioder. Noen granbarkvister over plantene bidrar til å øke isolasjonen. Og fram mot jul synes fremdeles enkelte det er svært koselig å ha et lite lag med granbar foran inngangen, slik det alltid blei gjort i tidligere tider.
Forsommerens skudd på grantrærnes barkvister benyttes også i dag både i te og til sirup.
I tidligere tider kunne granbarken bli finmalt og benyttet for å drøye mjølet, og bake såkalt barkebrød. Furubark var nok mer bruka til nødmjøl, og ikke minst almebark der dette varmekjære lauvtreet var tilgjengelig. Men den viktigste bruken av granbark var til garving. Ved sommerhogst av gran var det lett å flenge av barken, og da blei den tatt vare på og solgt til garveriene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.