gran

Gran, planteslekt i furufamilien. Bartrær med flerårige nåler som sitter enkeltvis på kvistene. 40 arter, de fleste i Øst-Asia, derav mange med meget begrenset utbredelse. Mer utbredt og økonomisk langt viktigere er de nordamerikanske artene, som hvitgran og sitkagran. I Europa er tre arter opprinnelig viltvoksende.

Grana har hann- og hunnblomster på samme tre (sambu). Gran danner hunnblomster av endeknoppen på sideskudd og hannblomster av sideknopper.

En stor andel blomsterknopper fører derfor til at det blir lite nye skudd, samtidig som treet bruker mye ressurser på pollen og frø. Det er derfor liten mulighet for to rike blomstringsår etter hverandre på samme tre.

Grana må ha minst ett år for å opparbeide et nytt overskudd. Hvis været er gunstig under bestøvning, temperaturene høye nok for frømodning, og det er få skader på frøanlegg eller kongler, blir det et frøår. En sikker bestøvning krever varmt og tørt vær under blomstring. Det vil da spres så mye pollen at små vindpust fører med seg en synlig pollensky.

Det enkelte pollenkorn ser ut som et hode med to Mikke Mus-ører hvis du ser på det med sterk forstørrelse. Det meste av bestøvningen skjer fra fedre innen samme bestand, men pollen kan spres mange mil fra fartreet. Frømodningen er avhengig av varmesummen i perioden mellom bestøvning og høsten. 

Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen helt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre trær i Norge blir så høye som granen. I Hurdal og Setskog er målt trær på ca. 40 meter. Tykkelsen er derimot ikke så stor som hos flere andre trearter. Stammer med større tverrmål enn 1 m er sjeldne.

Hengegran, Picea abies f. viminalis, form av vanlig gran som har hengende kvister.

Slangegran, Picea abies f. virgata, sjelden form av alminnelig gran, finnes spredt over hele Norge. Kvistene er lange, ugrenete eller bare svakt grenete.

Kamgran, sort av vanlig gran med lange, hengende smågrener på hovedgrenen.

Sibirgran, Picea abies ssp. obovata, underart som har har kongler med brede kongleskjell. I Norge i det østlige Finnmark, og Trysil.

Granen er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istiden. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre trearter, så den utgjør hovedmassen av skogen i Norge. Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark. I indre strøk av Troms og Finnmark finnes noen spredte forekomster av en underart av vanlig gran, sibirgran.

Mange utenlandske granarter er plantet i Norge, dels som park- og prydtrær, dels som treplantninger i skog eller i trebare strøk, særlig på Vestlandet. De viktigste er hvitgran, svartgran, Picea mariana, engelmanngran, Picea engelmannii, sitkagran og orientgran, Picea orientalis. Alle, bortsett fra den siste, stammer fra Nord-Amerika.

Navnet gran brukes også om noen andre slekter i furufamilien: edelgran, Abies, douglasgran, Pseudotsuga, og hemlokkgran, Tsuga.

Skade, se grantørke, samt de enkelte skadeorganismer, f.eks. granbarkbille, gransnutebille, granbarstripe, granrust.

• Egenskaper