gran

Granene er trær med en rett stamme med oftest regelmessige årlige greinkranser (monopodial vekst). Når trærne står fritt får de ei smalt pyramideformet krone med grønt bar helt ned til bakken. Trehøgda varierer mellom artene, fra 15 til over 90 meter. Flertallet av artene kan bli 30—40 meter.

Barken er tynn, en forskjell fra furuartene. Den er oftest grå eller brunlig og flaker av papirtynne skjell. På eldre stammer blir barken noe tjukkere og furet.

Nålene (blada) er smale, oftest 1—2,5 centimeter lange, men noen få arter har nåler som kan bli 4—5 centimeter. De er spisse og hos noen arter stikkende. Nålene har fire kanter og hos de fleste artene med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, med spalteåpninger på alle de fire sideflatene. 11 arter har flattrykte nåler og da sitter alle, eller de fleste spalteåpningene på de to sideflatene som vender ned. Nålene sitter på små puter på kvistene. Putene blir sittende igjen som små «tapper» på greina når nålene felles etter 7—20 år.

Granene er sambu med pollenkongler (hann) og frøkongler (hunn) på samme tre. I sjeldne tilfelle kan det finnes reine hanntrær uten frøkongler. Pollenkonglene blir dannet av sideknopper på fjorårets skudd. De er små, 1—2 centimeter lange, hengende eller opprette. De er rødlige som unge og gule når pollenet er modent. Frøkonglene dannes enkeltvis fra en knopp ved spissen av fjorårsskudd i øvre del av krona. De er opprette og røde eller grønne før pollinering, men blir seinere hengende med brunlige kongleskjell. Lengden på utvokste frøkongler varierer fra 2—3 centimeter hos svartgran til over 15 centimeter hos vanlig gran og himalayagran. Konglene får modne frø i løpet av den første sesongen. Frøa har vinge og sitter to sammen på hvert kongleskjell. Hos de aller fleste artene spriker kongleskjella når frøa er modne, slik at frøa kan slippe ut og spres med vinden (vindspredning). Etter frøspredninga faller konglene av heile.