Litt forblåst og pjuskete, men så er det kanskje også verdens eldste tre. En karbon-14-datering viste at de eldste restene av rotsystemet til dette grantreet er 9550 år gamle.

Old Tjikko i Fulufjället av . CC BY 3.0

Gran. Tre, kongle og kvist av vanlig gran, Picea abies.

av . Begrenset gjenbruk

Granas hunnblomster er røde mens hannblomstene er gule. 

Granablomstring av . CC BY SA 3.0

Gran er ei planteslekt i furufamilien. Granslekta er eviggrønne bartrær med nåler som sitter enkeltvis på kvistene. Slekta har 29—38 arter, avhengig av hva som blir regnet som arter eller underarter. Tre arter høre hjemme i Europa og Vest-Asia, ca. 20 i Asia fra Sibir, øst til Japan og Taiwan og sør til Himalaya. I Nord-Amerika medregnet Mexico er det ca. 10 granarter.

Faktaboks

Etymologi

Picea, navn på et bartre hos Vergil, trulig avledet av latin pix = kvae.

Gran nordisk trenavn som trulig går på de spisse nålene, jf. norrønt grǫn = spisst skjegg og tysk Granne = noe som er spisst, inkl. barnål

Også kjent som

Picea

Kjennetegn

Stamme og krone

Granene er trær med en rett stamme med oftest regelmessige årlige greinkranser (monopodial vekst). Når trærne står fritt får de ei smalt pyramideformet krone med grønt bar helt ned til bakken. Trehøgda varierer mellom artene, fra 15 til over 90 meter. Flertallet av artene kan bli 30—40 meter.

Bark

Barken er tynn, en forskjell fra furuartene. Den er oftest grå eller brunlig og flaker av papirtynne skjell. På eldre stammer blir barken noe tjukkere og furet.

Nåler

Nålene (blada) er smale, oftest 1—2,5 centimeter lange, men noen få arter har nåler som kan bli 4—5 centimeter. De er spisse og hos noen arter stikkende. Nålene har fire kanter og hos de fleste artene med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, med spalteåpninger på alle de fire sideflatene. 11 arter har flattrykte nåler og da sitter alle, eller de fleste spalteåpningene på de to sideflatene som vender ned. Nålene sitter på små puter på kvistene. Putene blir sittende igjen som små «tapper» på greina når nålene felles etter 7—20 år.

Kongler

Granene er sambu med pollenkongler og frøkongler på samme tre. I sjeldne tilfelle kan det finnes reine hanntrær uten frøkongler. Pollenkonglene blir dannet av sideknopper på fjorårets skudd. De er små, 1—2 centimeter lange, hengende eller opprette. De er rødlige som unge og gule når pollenet er modent. Frøkonglene dannes enkeltvis fra en knopp ved spissen av fjorårsskudd i øvre del av krona. De er opprette og røde eller grønne før pollinering, men blir seinere hengende med brunlige kongleskjell. Lengden på utvokste frøkongler varierer fra 2—3 centimeter hos svartgran til over 15 centimeter hos vanlig gran og himalayagran. Konglene får modne frø i løpet av den første sesongen. Frøa har vinge og sitter to sammen på hvert kongleskjell. Hos de aller fleste artene spriker kongleskjella når frøa er modne, slik at frøa kan slippe ut og spres med vinden (vindspredning). Etter frøspredninga faller konglene av heile.

Arter

I Norge har vi bare en viltvoksende granart, nemlig vanlig gran (ofte kalt bare gran). Mange utenlandske granarter er plantet i Norge, dels som park- og prydtrær, dels som treplantninger i skog eller i trebare strøk, særlig på Vestlandet. De viktigste er blågran, engelmannsgran, kvitgran, lutzgran, orientgran, serbergran, sitkagran, slørgran og svartgran. Bortsett fra serbergran og orientgran stammer alle fra Nord-Amerika.

Navnet gran blir også brukt om noen andre slekter i furufamilien: edelgran (Abies), douglas (Pseudotsuga) og hemlokk (Tsuga).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg