Nakenfrøete planter, eller Gymnospermae, den eldste og mest primitive rekke av frøplantene. Ca. 750 nålevende arter. Frøemnene sitter ikke i noen lukket beholder (fruktknuten hos de dekkfrøete), men er nakne. Nakenfrøete mangler blomst i tradisjonell forstand, men kan ha blomsterlignende strukturer kalt mikrosporestand eller frøemnestand. Forplantningsorganene (frøemner eller storsporehus og støvsekker eller småsporehus) sitter da på lite omdannede vanlige blad. Storsporen spirer i sporehuset til et hunnlig forkim, som utgjør opplagsnæring eller frøhvite (frøhviten hos de dekkfrøete har en annen opprinnelse). Hos de aller fleste overføres pollenet (småsporene) ved vinden. Alle gymnospermer er treaktige. Veden består nesten bare av trakeider. Nakenfrøete planter omfatter flere ganske forskjellige plantegrupper, som er så vidt ulike at de kan sees på som selvstendige rekker: konglepalmer, bartrær, ginkgoer og gnetofytter (Gnetophyta), samt noen utdødde grupper, bl.a. frøbregner.

Mens de dekkfrøete blomsterplantene ikke opptrådte før sent i mesozoisk tid (selv fra jura er funn av dekkfrøete tvilsomme), og fikk sin dominerende stilling i Jordens plantedekke i midten av kritt, hører nakenfrøete til de eldste plantegrupper. I overdevon er funnet frølignende organer som kan tilhøre nakenfrøete, men sikre fossiler har vi først fra karbon. Til de eldste nakenfrøete hører frøbregner, som var vanlige i karbon og perm, med utløpere til midt i mesozoikum, da de døde ut. Også de eldste bartrær finnes i karbon. Blant bartrærne i karbon og perm er det en del med primitive kongler som viser at konglen er å oppfatte som en blomsterstand og ikke en enkeltblomst. Den gruppen som konglepalmer tilhører, Cycadophyta, opptrer første gang sent i karbon, men ble vanlig først i mesozoisk tid, med former som til dels avvek atskillig fra de få nålevende artene. Benettitene, Bennettitophyta, som lignet Cycadophyta i bladenes form, men hadde helt andre spalteåpningsapparater og forplantningsorganer, var en artsrik og dominerende gruppe i mesozoikum (de eldste er kjent fra perm), men døde ut i løpet av kritt. Tempeltrærne, ginkgoene – som i nåtiden er representert med en eneste art, kinesisk tempeltre, Ginkgo biloba – var også tallrike i mesozoikum. Fossile gnetofytter er ikke kjent. Helt utdødde er Cordaites, som levde i paleozoikum og var fjerne slektninger av bartrærne, likeledes de eiendommelige, mesozoiske Caytoniales, som i visse trekk minner om de dekkfrøete, uten å være i slekt med dem. Glossopteris utgjorde en stor gruppe planter med tungeformete blad. De var meget tallrike på Den sørlige halvkulen mot slutten av paleozoikum, begynnelsen av mesozoikum. Både Caytoniales og Glossopteris regnes med til den helt utdødde og formrike gruppen frøbregner, Pteridospermophyta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.