nakenfrøete planter

Ginkgo biloba, tempeltre. Foto fra: Århus, Danmark

Frøemnene hos bartrær sitter ikke i noen lukket beholder, men er nakne, i motsetning til hvordan frøemnene sitter i fruktknuten hos de dekkfrøete plantene (blomsterplanter).

Bartrær
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Nakenfrøete planter er en systematisk rekke innenfor frøplantene, og regnes som den eldste og mest primitive blant disse. Nakenfrøete planter omfatter flere ganske forskjellige plantegrupper, som er så ulike at de kan sees på som selvstendige rekker: konglepalmer, bartrær, ginkgoer og gnetofytter (Gnetophyta), samt noen utdødde grupper, blant annet frøbregner. Gruppen omfatter omlag 750 nålevende arter.

Faktaboks

Etymologi
av gymno- og gresk ‘frø’
Også kjent som
Gymnospermae, Pinophytina

Gruppen har til felles at frøemnene ikke sitter i noen lukket beholder, men er nakne, i motsetning til hvordan frøemnene sitter i fruktknuten hos de dekkfrøete plantene (blomsterplanter). Nakenfrøete planter mangler blomst i tradisjonell forstand, men kan ha blomsterlignende strukturer kalt mikrosporestand eller frøemnestand.

Forplantningsorganene (frøemner eller storsporehus og støvsekker eller småsporehus) sitter da på lite omdannede vanlige blad. Storsporen spirer i sporehuset til et hunnlig forkim, som utgjør opplagsnæring eller frøhvite (frøhviten hos de dekkfrøete har en annen opprinnelse). Hos de aller fleste overføres pollenet (småsporene) ved vinden.

Alle nakenfrøede planter er treaktige. Veden består nesten bare av trakeider (se planteceller).

Utdødde nakenfrøete

Mens de dekkfrøete blomsterplantene først utviklet seg sent i mesozoisk tid (selv fra jura er funn av dekkfrøete tvilsomme), og fikk sin dominerende stilling i Jordens plantedekke i midten av kritt, hører nakenfrøete til de eldste plantegruppene. I overdevon er det funnet frølignende organer som kan tilhøre nakenfrøete, men sikre fossiler har vi først fra karbon.

Til de eldste nakenfrøete hører frøbregner, som var vanlige i karbon og perm, med utløpere til midt i mesozoikum, da de døde ut. Også de eldste bartrærne finnes i karbon. Blant bartrærne i karbon og perm er det en del med primitive kongler som viser at konglen er å oppfatte som en blomsterstand og ikke en enkeltblomst.

Den gruppen som konglepalmer tilhører, Cycadophyta, opptrer første gang sent i karbon, men ble vanlig først i mesozoisk tid, med former som til dels avvek atskillig fra de få nålevende artene.

Benettitene, som lignet Cycadophyta i bladenes form, men hadde helt andre spalteåpningsapparater og forplantningsorganer, var en artsrik og dominerende gruppe i mesozoikum (de eldste er kjent fra perm), men døde ut i løpet av kritt.

Tempeltrærne, ginkgoene – som i nåtiden er representert med en eneste art, kinesisk tempeltre, Ginkgo biloba – var også tallrike i mesozoikum.

Fossile gnetofytter er ikke kjent.

Helt utdødde er Cordaites, som levde i paleozoikum og var fjerne slektninger av bartrærne, likeledes de spesielle, mesozoiske Caytoniales, som i visse trekk minner om de dekkfrøete, uten å være i slekt med dem.

Glossopteris utgjorde en stor gruppe planter med tungeformete blad. De var meget tallrike på den sørlige halvkule mot slutten av paleozoikum, begynnelsen av mesozoikum.

Både Caytoniales og Glossopteris regnes med til den helt utdødde og formrike gruppen frøbregner, Pteridospermophyta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg