nakenfrøete planter

Mens de dekkfrøete blomsterplantene først utviklet seg sent i mesozoisk tid (selv fra jura er funn av dekkfrøete tvilsomme), og fikk sin dominerende stilling i Jordens plantedekke i midten av kritt, hører nakenfrøete til de eldste plantegruppene. I overdevon er det funnet frølignende organer som kan tilhøre nakenfrøete, men sikre fossiler har vi først fra karbon.

Til de eldste nakenfrøete hører frøbregner, som var vanlige i karbon og perm, med utløpere til midt i mesozoikum, da de døde ut. Også de eldste bartrea finnes i karbon. Blant bartrea i karbon og perm er det en del med primitive frøkongler som viser at konglen er å oppfatte som en frøemnestand, altså en struktur sammensatt av flere frøemner.

Den gruppen som konglepalmer tilhører, Cycadophyta, opptrer første gang sent i karbon, men ble vanlig først i mesozoisk tid, med former som til dels avvek atskillig fra de få nålevende artene.

Benettitene, som lignet Cycadophyta i bladenes form, men hadde helt andre spalteåpningsapparater og forplantningsorganer, var en artsrik og dominerende gruppe i mesozoikum (de eldste er kjent fra perm), men døde ut i løpet av kritt.

Tempeltrea, ginkgoene – som i nåtiden er representert med en eneste art, kinesisk tempeltre, Ginkgo biloba – var også tallrike i mesozoikum.

Fossile gnetofytter er ikke kjent.

Helt utdødde er Cordaites, som levde i paleozoikum og var fjerne slektninger av bartrea, likeledes de spesielle, mesozoiske Caytoniales, som i visse trekk minner om de dekkfrøete, uten å være i slekt med dem.

Glossopteris utgjorde en stor gruppe planter med tungeformete blad. De var meget tallrike på den sørlige halvkule mot slutten av paleozoikum, begynnelsen av mesozoikum.

Både Caytoniales og Glossopteris regnes med til den helt utdødde og formrike gruppen frøbregner, Pteridospermophyta.

• fossile planter
• konglepalmer – paleontologi