Den nemorale løvskogssonen, biom dominert av sommergrønne løvtrær, strekker seg rundt hele den nordlige halvkule sør for den boreale barskogssonen, i hovedsak mellom ca. 30° og 50° N (men inkluderer også et smalt belte ytterst på Sørlandet). Klimatisk betinget av at nedbøren er jevnt fordelt i løpet av året. Vintrene er, i motsetning til områder med middelhavsklima, så kalde at løvtrærne tar en hvileperiode. De assimilerende organene (bladene) faller av, og neste års knopper er beskyttet av tette, solide skjell.

Jordbunnsforholdene i den nemorale sonen er varierende, men stort sett dominerer brunjord, en humus- og mineralrik jord som er god og produktiv. Sonen omfatter de viktigste jordbruksområdene i verden og de tettest befolkede områdene. Intens drift har ført til at det i store deler av den nemorale sonen bare er rester igjen av løvskogen. På grunn av stor etterspørsel etter eiketømmer ble de nemorale skogene i Norge (eikeskogene) hardt utnyttet allerede fra 1520.

De mest utbredte løvtreslektene i den nemorale sonen er lønn, lind, eik, bøk, agnbøk, alm, hassel, or og ask, karakteristiske arter fra edelløvskog. I det lille norske delområdet (som utgjør kun 1 % av det norske skogarealet) er løvtrevegetasjonen først og fremst representert ved sommereik, vintereik og svartor. Sammenlignet med de nemorale løvskogene i Asia og Amerika er de europeiske relativt artsfattige. Undervegetasjonen er preget av busker (mer påfallende enn i den boreale sonen) og ellers av varmekjære og frostømfintlige arter som oftest har en mer sørlig totalutbredelse enn de boreale artene. Arter med tyngdepunkt i nemoral sone inkluderer vivendel, krattlodnegress og bergfaks, i tillegg til mange sopp, moser og lav. Mange av disse regnes som truede arter. I Norge er f.eks. 281 lavarter funnet på eik, og ett eneste eiketre kan ha nesten 70 lavarter.

I Norge finner man mange av de samme pattedyr og fugler som i den boreale barskogssonen, f.eks. elg, rådyr, bever, rødrev og mange spurvefugler, men disse finnes ofte i høyere tetthet i den nemorale sonen grunnet bedre mattilgang og mildere vintre. I naturlig tilstand gjelder dette også store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv, men på grunn av høye tettheter av mennesker over tusenvis av år har store rovdyr blitt utryddet fra en stor del av denne sonen både i Norge og Europa for øvrig. En del fugler finnes primært i den nemorale sone, for eksempel skogdue og kattugle. Nemoral sone har også et større mangfold av invertebrater enn boreal sone; f.eks. er 520 billearter knyttet til død eik. I Norge er mange av disse truet eller uryddet; 35 % av truede insekter er tilknyttet døde trær i nemoral sone, selv om denne utgjør kun 1 % av skogarealet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.