bjørk - art

Bjørk. Dunbjørk, ganske store trær. Fjellerup, Danmark.

Av /※.

Bjørk, eller vanlig bjørk, er en av tre arter i bjørkeslekta i Norge. Dette er mindre trær som kan bli opptil femten meter høye og der barken er glatt og lys også hos eldre trær. Bjørk er Norges vanligste tre, både i utbredelse og individantall. Det er også en meget formrik art.

Faktaboks

etymologi:

pubescens, latin for dunhåra.

czerepanovii, etter den russiske botanikeren S. C. Czerepanov (1921–1995)

(tortuosa, fra latin for krokete)

også kjent som:

Betula pubescens

dunbjørk – Betula pubescens ssp. pubescens

fjellbjørk – Betula pubescens ssp. czerepanovii (tidligere ssp. tortuosa)

Beskrivelse

Bjørk er mindre trær som vanligvis er fra tre til femten meter høye. I motsetning til hengebjørk har bjørk noe tjukkere småkvister som er håra og mangler harpiksvortene som hengebjørk har. Kvistene er heller ikke hengende som hos hengebjørk.

Barken hos bjørk er glatt og lys til hvit, også på eldre stammer. Hos noen eldre, store trær kan barken bli grov, mørk og sprekke opp slik som hos store hengebjørker.

Bladene hos bjørk er ofte håra på undersida og av og til litt på oversida, men hårene kan forsvinne utover sesongen. Bladene har ikke noen lang spiss slik som hengebjørk og bladkanten er som regel enkelt sagtanna. Som andre bjørkearter har bjørk hannblomster i lange, hengende rakler og hunnblomster i kortere, oppstigende rakler. Bjørk er vindpollinert. Fruktene til bjørk er små nøtter som har breie vingekanter som bidrar til spredning med vind.

Variasjon

Fjellbjørk. Små, krokete trær som hos noen har flere stammer. Solovkiøyene, Russland

Bjørk er en svært formrik art som har vært delt opp i flere underarter. Nå er det vanlig å dele arten Betula pubescens i to underarter i Norge; dunbjørk (Betula pubescens ssp. pubescens) og fjellbjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii).

Dunbjørk er ofte et enstammet tre, mens fjellbjørk ofte er et flerstammet tre eller en stor busk. Dunbjørk har tynne blad som er håra på undersida, mens fjellbjørk har tjukkere blader som er snaue, i alle fall seint på sommeren. I tillegg har dunbjørk breiere vingekanter på nøttene enn fjellbjørk.

De to underartene er ikke alltid lett å skille og mellomformer er vanlige. Mange steder er det ikke mulig å opprettholde skillet.

Utbredelse

De to underartene har ulik økologisk-geografisk utbredelse. Dunbjørk vokser i tørr eller fuktig skog og på myr i lavlandet i hele landet. Fjellbjørk er vanlig i fjellskogen i hele landet, i nord også i lavlandet.

Bjørk er vidt utbredt i Europa og Asia.

Kulturhistorie og navn

Bjørk er navnet som har vært brukt på arten, men andre navn har vært brukt som beskrivende ut i fra voksested og form. Navnet fjellbjørk har vært brukt om eksemplarer i fjellområder og små forkrøpla individer har vært omtalt som dvergbjørk, et navn som nå brukes om en helt egen art av bjørkeslekta.

Bjørk har hatt og har utallige anvendelser på mange områder, se bjørkeslekta.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg