Regn, nedbør i form av dråper med tverrmål over ca. 0,5 mm. Også spredte mindre dråper blir gjerne karakterisert som regn, mens tett dryss av smådråper kalles yr. En vanlig regndråpe har tverrmål 1–2 mm og fallhastighet ca. 5 m/s, mens en skydråpe er omkring 0,01 mm og har ubetydelig fallhastighet. De største dråpene har tverrmål 5–8 mm og fallhastighet ca. 9 m/s. De er gjerne dannet ved smelting av hagl og har ikke sjelden en kjerne av is. Større dråper er meget ustabile og rives i stykker av luftmotstanden.

Årsak, intensitet, måling, kjemisk sammensetning, se nedbør. Se også skybrudd.

Den karakteristiske søte, jordaktige lukten som oppstår i forbindelse med regn etter lengre tids tørt vær, skal bl.a. skyldes sporer som blir slått opp i luften av regnet. Sporene stammer fra bakterieordenen Actinomycetales, som lever i jordbunnen, helst i varm og fuktig jord. Når jorden tørker, setter bakterien sporer. Nedslag av regn slår sporene opp i luften, der de innåndes. Disse bakteriene er utbredt over store deler av jordkloden, og dermed også den karakteristiske duften av regn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.