Ask. Tre, blad og frukt av vanlig ask, Fraxinus excelsior.

KF/Linden Artists. Begrenset gjenbruk

Ask, planteslekt i oljetrefamilien, trær med motsatte blad, små blomster og vinget nøttfrukt. 65 arter, derav 20 som bare finnes i Nord-Amerika. Vanlig ask, F. excelsior, er et hurtigvoksende, lyskrevende tre som kan bli opptil 25 meter høyt og nå betydelige stammedimensjoner. Knoppene er runde, svarte; de yngste grenene er grove og bueformet oppstigende. Bladene kommer sent og faller tidlig av om høsten. Blomstene er svart-fiolette, uten blomsterdekke og sitter i klaser eller topper, de er én- eller tvekjønnete med 2 pollenbærere og 1 pollenvei med et tofliket arr. Blomstrer på bar kvist om våren. Vokser i god moldjord, hos oss i lavlandet nord til Trøndelag. Flere avvikende former plantes som prydtrær, for eksempel hengeask og enbladask. I parker plantes manna-ask, F. ornus, som stammer fra Sør-Europa. Den har hvite, velluktende blomster i opprette dusker. Av treet tappes en søt saft som gir «manna» (jamfør den bibelske manna) når den størkner.

Folketro. I eldre tid var det mange steder vanlig å ta varsler av asken om våren. Hvis asken ble svært tidlig grønn, ville sommeren bli kort. En populær værprofeti for sommeren lød: «Ask før eik gir bleik, eik før ask gir plask». Samme mening finnes for øvrig uttrykt i flere variasjoner.

Folketroen på asketreets helbredende virkninger mot sykdommer har til alle tider vært sterk. Så sent som i 1970-årene ble askavkok (askeved og -blad utkokt i vann) forsøkt som middel mot blant annet kreft, uten at det beviselig hadde noen virkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.