ask - planteslekt

Ask får bevingede frukter som spres med vinden.

Ask. Tre, blad og frukt av vanlig ask, Fraxinus excelsior.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ask er en planteslekt i oljetrefamilien. Trærne har motsatte blad, små blomster og vinget nøttefrukt. Det er kjent 65 arter, derav 20 som bare finnes i Nord-Amerika. Vanlig ask, Fraxinus excelsior, er et hurtigvoksende, lyskrevende tre som kan bli opptil 25 meter høyt og nå betydelige stammedimensjoner. Knoppene er runde og svarte; de yngste grenene er grove og bueformet oppstigende. Bladene kommer sent og faller tidlig av om høsten. Blomstene er svartfiolette, uten blomsterdekke og sitter i klaser eller topper. De er én- eller tvekjønnete med to pollenbærere og en pollenvei med et tofliket arr.

Faktaboks

også kjent som:
Fraxinus

Ask blomstrer på bar kvist om våren. Den vokser i god moldjord, hos oss i lavlandet nord til Trøndelag. Flere avvikende former plantes som prydtrær, for eksempel hengeask og enbladask. I parker plantes mannaask, Fraxinus ornus, som stammer fra Sør-Europa. Den har hvite, velluktende blomster i opprette dusker. Av treet tappes en søt saft som gir «manna» (jamfør den bibelske manna) når den størkner.

Trevirke

Både yteveden og kjerneveden er normalt gulaktig med et grålig skjær. Grove porer i årringens vårved gir meget markerte strukturtegninger på flatsiden. Tetthet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,69 g/cm3. Veden er sterk, hard og seig, og bruddstyrke ved sjokkbelastning er særlig god. Den er syreresistent, men lite holdbar ved varierende fuktighet. Ask er velegnet for bøying etter dampbehandling.

Askens egenskaper gjør den anvendelig til formål som redskaper og verktøyskaft (særlig slagverktøy), sportsartikler, møbler, gulv, og den brukes ofte istedenfor hickory.

Ask til industrielt bruk importeres for det meste fra Europa, og til en viss grad også fra Amerika.

Folketro

I eldre tid var det mange steder vanlig å ta varsler av asken om våren. Hvis asken ble svært tidlig grønn, ville sommeren bli kort. En populær værprofeti for sommeren lød: «Ask før eik gir bleik, eik før ask gir plask». Samme mening finnes for øvrig uttrykt i flere variasjoner.

Folketroen på asketreets helbredende virkninger mot sykdommer har til alle tider vært sterk. Så sent som i 1970-årene ble askeavkok (askeved og -blad utkokt i vann) forsøkt som middel mot blant annet kreft, uten at det beviselig hadde noen virkning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

svarte Unni Vik

Hei Hallvard. Hengeask har blomar som er vindpollinert og fruktene som seinare vert danna er vinga nøtter. Håpar dette var svar på spørsmålet ditt. Beste helsing Unni

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg